Ris, pasta, poteter og brød er matvarer mange av oss spiser flere ganger i uken. De virker kanskje ganske like i hverdagen, fordi de ofte brukes som tilbehør og metter godt uten å være det som får mest oppmerksomhet på tallerkenen. Likevel er det forskjeller mellom dem når man ser på klimaavtrykk, og for mange som ønsker å spise litt mer bevisst, er dette et naturlig sted å begynne.

Det korte svaret er at poteter som regel kommer best ut, mens ris ofte har høyere klimaavtrykk enn de andre alternativene. Pasta og brød ligger gjerne et sted imellom. Men bildet er ikke helt likt i alle situasjoner. Det kommer også an på hvor mye du spiser, hva du serverer ved siden av, hvordan maten produseres og hvor mye som går til spille.

For en familie som prøver å gjøre små og realistiske grep i hverdagen, er det derfor nyttig å se på hele måltidet, ikke bare én ingrediens. Samtidig kan det være smart å vite hvilke basisvarer som oftest er mest klimavennlige, siden de går igjen i mange middager og lunsjer.

Hvorfor det er forskjell på klimaavtrykket

Forskjellen mellom ris, pasta, poteter og brød handler først og fremst om hvordan råvarene dyrkes, hvor mye energi som brukes i produksjonen, hvor mye areal som trengs, og hvilke utslipp som skjer underveis.

Ris skiller seg særlig ut fordi dyrking av ris ofte foregår i oversvømte rismarker. Slike forhold kan føre til utslipp av metan, som er en kraftig klimagass. Derfor kommer ris ofte dårligere ut enn andre stivelsesrike basisvarer når man sammenligner klimaavtrykk per kilo eller per porsjon.

Pasta og brød er vanligvis laget av hvete eller andre kornsorter. Kornproduksjon gir også utslipp, blant annet fra gjødsling, maskinbruk og transport, men nivået er ofte lavere enn for ris. Poteter har gjerne et enda lavere klimaavtrykk, blant annet fordi de gir mye mat per areal og ofte krever mindre bearbeiding før de havner på tallerkenen.

Det betyr ikke at alle poteter alltid er bedre enn all pasta eller alt brød, men som hovedregel er poteter blant de mest klimavennlige valgene i denne gruppen.

Poteter kommer ofte best ut

Poteter er en svært effektiv matvare. De gir mye energi og metthet per areal, og de kan dyrkes godt i Norge og i andre land med relativt gunstige forhold. Når poteter brukes som en enkel del av middagen, uten mye ekstra prosessering, havner de ofte lavt i klimaregnskapet.

Det gjelder særlig vanlige kokte eller bakte poteter. De er lite bearbeidet, og det går ikke med så mange ledd fra jord til bord. Poteter kan dessuten lagres en god stund, noe som gjør dem praktiske i en hverdag der man ønsker å planlegge bedre og redusere matsvinn.

Det betyr ikke at alle potetprodukter er like klimavennlige. Pommes frites, chips og andre mer bearbeidede varianter krever mer energi i produksjon og transport, og ofte også mer emballasje. Men ser man på selve råvaren, kommer poteten som regel svært godt ut.

For familier som ønsker mer hverdagsmat med lavere klimaavtrykk, er dette også grunnen til at poteter fortjener en større plass. Det handler ikke om å spise gammeldags, men om å bruke en råvare som er enkel, rimelig, mettende og klimamessig smart. Det passer også godt inn i råd om klimavennlige matvaner for familier der små bytter i hverdagen kan gjøre en forskjell over tid.

Ris har ofte høyest klimaavtrykk

Ris er en viktig basisvare for store deler av verden, og den er lett å bruke i alt fra gryter og wok til salater og raske middager. Men sammenlignet med poteter, pasta og brød har ris ofte et høyere klimaavtrykk. Den viktigste grunnen er som nevnt metanutslippene fra dyrkingen.

Dette gjør ikke ris til en “forbudt” matvare. For de fleste handler det ikke om å kutte den helt ut, men om å være klar over at ris ofte er det minst klimavennlige valget av disse fire hvis man ser på basisråvaren alene. Spiser man ris ofte, kan det derfor være smart å variere mer med poteter, pasta eller brød i noen måltider.

Det finnes også nyanser her. Mengden ris på tallerkenen betyr mye, og det samme gjør hva den serveres med. En enkel grønnsaksrett med litt ris kan likevel ha lavere totalutslipp enn et måltid med poteter og store mengder storfekjøtt. Derfor bør man ikke stirre seg blind på bare én ingrediens.

For mange er det mest realistiske grepet å bruke ris litt sjeldnere, eller å blande den med andre råvarer som byggryn, matkorn eller grønnsaker i samme rett. Det gir variasjon og kan trekke klimabelastningen noe ned uten at måltidet føles veldig annerledes.

Pasta ligger ofte i midten

Pasta er for mange en hverdagsfavoritt fordi den er enkel å lage, rimelig og lett å kombinere med ulike sauser og grønnsaker. Klimamessig havner pasta ofte mellom ris og poteter. Den kommer som regel bedre ut enn ris, men ofte litt høyere enn poteter.

En del av klimaavtrykket til pastaen ligger i korndyrkingen, og en del ligger i bearbeidingen fra korn til ferdig tørrpasta. Samtidig er pasta lett å lagre, enkel å porsjonere og har ofte lite matsvinn dersom man er bevisst på mengdene.

Det er også verdt å tenke på at det sjelden er selve pastaen som gjør et pastamåltid tungt i klimaregnskapet. Det er ofte det som blandes inn. En pastarett med fløte, mye ost og kjøttdeig fra storfe får et helt annet avtrykk enn en enkel pastarett med tomatsaus, linser, bønner eller grønnsaker. Hvis du vil gjøre pastamiddagen mer klimavennlig, er det derfor ofte smartere å justere sausen enn å kutte ut pastaen.

Dette henger tett sammen med hvordan man setter sammen en hel uke med middager. I en mer klimavennlig ukemeny kan pasta fungere fint, særlig hvis den kombineres med råvarer som trekker utslippene ned.

Brød er som regel et godt valg

Brød og andre kornbaserte bakervarer kommer ofte ganske godt ut klimamessig, særlig sammenlignet med matvarer som har høyt innslag av animalske ingredienser. Vanlig grovbrød, rundstykker og knekkebrød basert på korn er som regel fullt brukbare valg når man ønsker et kosthold med lavere klimaavtrykk.

Samtidig er det noen forhold som spiller inn. Brød er en matvare mange kaster mye av. Tørt brød, halvspiste loffskiver og poser som blir liggende for lenge hjemme, gjør at klimaavtrykket per spist bit blir høyere enn det trenger å være. Her kan planlegging gjøre mye.

Hvis brødet faktisk blir spist, er det ofte et ganske klimavennlig alternativ. Hvis mye går i søpla, blir regnestykket dårligere. Derfor er frysing, god oppbevaring og mer bevisst innkjøp viktigere enn mange tror. I praksis er det ikke bare hva du kjøper som teller, men hvor mye av maten du faktisk bruker.

Det er ofte tilbehøret som avgjør mest

Selv om det er interessant å sammenligne ris, pasta, poteter og brød, er det viktig å ha proporsjonene på plass. I mange måltider er det ikke basisvaren som står for det største klimaavtrykket. Det er det som legges oppå, ved siden av eller blandes inn.

En middag med poteter kan få høyt klimaavtrykk hvis hoveddelen er storfekjøtt og mye meieriprodukter. En enkel pastarett med bønner og grønnsaker kan i praksis være mer klimavennlig enn et risfritt måltid med mye ost og bacon. Derfor bør man se på helheten.

Dette blir ekstra tydelig når man sammenligner animalske produkter. For mange måltider er det langt viktigere å forstå hva som har størst klimaavtrykk av ost, smør, melk og kjøtt enn å finregne på små forskjeller mellom to typer tilbehør.

Det samme gjelder valg av kjøtt og fisk. Hvis du først vil kutte utslipp i kosten, er det ofte mer effektivt å justere proteinene enn å bruke mye energi på om du skal velge pasta eller poteter den ene dagen. Derfor er det nyttig å kjenne til hva som er mest klimavennlig av storfe, svin, kylling og fisk når du planlegger middager.

Hvordan du lager maten spiller også inn

Selve tilberedningen kan også påvirke klimaavtrykket litt, selv om dette ofte betyr mindre enn råvaren og mengden matsvinn. Poteter som kokes med lokk og i passe mengde vann er en enkel og effektiv løsning. Ris som overkokes eller lages i for store mengder og senere kastes, blir mindre gunstig. Brød som fryses ned og tas opp etter behov, utnyttes bedre enn brød som blir tørt på kjøkkenbenken.

Dette er ikke de største postene i klimaregnskapet, men i hverdagen er det ofte summen av mange små valg som teller. Det gjelder særlig i familier, der samme type mat går igjen uke etter uke.

For mange vil det derfor være lurt å tenke enkelt: velg gjerne poteter oftere, bruk pasta som en grei mellomløsning, vær litt mer bevisst med ris, og sørg for at brødet faktisk blir spist.

Hva betyr dette i praksis i en vanlig uke?

Hvis målet er å spise litt mer klimavennlig uten å gjøre kostholdet komplisert, kan du tenke slik: poteter er ofte det tryggeste valget blant disse fire, brød og pasta er også som regel gode alternativer, mens ris gjerne kan brukes litt mer bevisst enn før.

Det betyr ikke at alle måltider må bygges rundt poteter. Det betyr bare at når du står mellom flere like praktiske valg, er poteter ofte et godt sted å starte. Skal du lage suppe, gryte, fiskemiddag eller ovnsrett, er poteter ofte både rimelig og klimamessig fornuftig. Til lunsj og frokost er brød fortsatt et godt hverdagsvalg, så lenge det ikke går til spille.

Pasta fungerer fint i mange middager, spesielt når den kombineres med grønnsaker, tomatbaserte sauser, linser eller andre råvarer med lavere avtrykk. Ris kan fortsatt være en del av kostholdet, men det er kanskje den av disse fire som det er mest naturlig å variere litt bort fra dersom du vil kutte klimaavtrykket uten å endre alt annet.

Det er også verdt å huske at drikke og søtsaker kan trekke opp klimabelastningen mer enn mange tenker over. I enkelte husholdninger er det derfor ikke bare middagen, men hele handlekurven som bør sees under ett. Der kan det være nyttig å lese mer om klimaavtrykket til kaffe, te og sjokolade, siden dette er varer mange kjøper ofte uten å tenke så mye over den samlede effekten.

Det mest klimavennlige valget er ofte det enkle som faktisk fungerer

Mange leter etter ett perfekt svar på hva som er mest klimavennlig, men i praksis handler gode valg ofte om noe mer jordnært. Poteter kommer som regel best ut. Ris har ofte høyest klimaavtrykk. Pasta og brød ligger ofte mellom disse ytterpunktene. Likevel er det ikke én enkel fasit som passer alle måltider.

Det mest klimavennlige valget i hverdagen er ofte det du klarer å bruke jevnlig, uten at maten blir kastet og uten at du må kompensere med mer av råvarer som har langt høyere utslipp. En enkel middag med poteter, grønnsaker og et bevisst valg av tilbehør vil som oftest være et bedre klimatiltak enn å henge seg opp i detaljer og samtidig overse helheten på tallerkenen.