Å handle mer klimavennlig på matbutikken handler ikke om å gjøre alt perfekt. Det handler først og fremst om å ta litt bedre valg oftere. For de fleste er mat en fast del av klimaavtrykket i hverdagen, og nettopp derfor kan små endringer i handlekurven få betydning over tid. Du trenger ikke å bli vegetarianer, slutte å kjøpe kaffe eller bruke halve dagen på å lese etiketter. Det viktigste er å forstå hvilke valg som vanligvis betyr mest.

En klimavennlig handletur starter ofte før du går inn i butikken. Det handler om hva du planlegger å spise, hvor mye du kjøper, hvilke varer som faktisk blir brukt opp, og hvor ofte du velger matvarer med høyt klimaavtrykk. Mange tenker først på emballasje, kortreist mat eller økologiske varer, men i praksis er det ofte selve mattypen og matsvinnet som betyr mest.

Start med en enkel plan før du handler

Den mest klimavennlige maten er ofte den som faktisk blir spist. Hvis du kjøper inn grønnsaker, brød, middagsrester og meieriprodukter som ender i søpla, hjelper det lite at varene i utgangspunktet var gode valg. Derfor bør en mer klimavennlig handletur begynne hjemme, med en rask sjekk av kjøleskap, fryser og tørrvarer.

Se hva du allerede har, og lag en enkel plan for de neste dagene. Det trenger ikke være en detaljert ukemeny, men det bør være tydelig nok til at du ikke kjøper inn for mye. Har du ris, pasta eller poteter fra før? Har du grønnsaker som bør brukes først? Finnes det rester som kan bli lunsj eller en ny middag?

Dette er også grunnen til at planlegging av måltider er et godt klimatiltak. En gjennomtenkt handleliste gjør det enklere å kjøpe riktig mengde, bruke opp maten og unngå impulskjøp som senere blir kastet. For familier kan det være særlig nyttig å se på hvordan man kan planlegge en mer klimavennlig ukemeny, fordi mange av de største matvalgene tas lenge før man står ved butikkhylla.

Kjøp mindre av matvarene med høyest klimaavtrykk

Det viktigste grepet på matbutikken er ofte å redusere mengden av de matvarene som vanligvis har høyest klimaavtrykk. Kjøtt, særlig storfekjøtt og enkelte meieriprodukter, har ofte større klimabelastning enn plantebaserte alternativer. Det betyr ikke at alle må kutte alt kjøtt, men det betyr at mengden og hyppigheten betyr mye.

Et praktisk grep er å la kjøttet spille en mindre rolle i måltidet. I stedet for å lage en middag der kjøttet er hoveddelen, kan du bruke mer belgvekster, grønnsaker, poteter, fullkorn, linser, bønner eller kikerter. En kjøttsaus kan for eksempel strekkes med linser og revne grønnsaker. En gryte kan få mer fylde med bønner. Taco kan lages med en blanding av kjøttdeig og bønner, eller helt plantebasert.

Hvis du vil gjøre en enkel vurdering i butikken, kan du tenke slik: Jo mer plantebasert handlekurven er, desto lavere blir ofte klimaavtrykket. Det er likevel store forskjeller også innenfor kjøtt og animalske produkter. Derfor kan det være nyttig å lese mer om hva som er mest klimavennlig av storfe, svin, kylling og fisk hvis du vil gjøre bedre valg uten nødvendigvis å slutte helt med kjøtt.

Velg mer plantebasert uten å gjøre det vanskelig

En vanlig feil er å tenke at klimavennlig mat må være komplisert, dyrt eller uvant. Slik trenger det ikke være. Mange vanlige matvarer i norske butikker er allerede gode valg: havregryn, poteter, gulrøtter, løk, kål, erter, bønner, linser, grovt brød, pasta, ris, frukt og frosne grønnsaker.

Du kan starte med én eller to plantebaserte middager i uka. Det kan være linsesuppe, grønnsakscurry, pasta med tomatsaus og bønner, potetmiddag med grønnsaker, havregrøt, wok eller en enkel gryte. Målet er ikke at maten skal føles som et prosjekt, men at den skal passe inn i hverdagen.

For mange er det enklere å bytte ut litt enn å bytte ut alt. Havremelk i kaffen, bønner i tacoen, linser i kjøttsausen eller kikertsalat til lunsj er små grep som ikke krever store endringer. Vil du begynne forsiktig, kan du lese mer om plantebasert kosthold for nybegynnere.

Se på hele måltidet, ikke bare én vare

På matbutikken er det lett å henge seg opp i enkeltvarer. Er denne tomaten bedre enn den andre? Er denne osten verre enn denne kjøttvaren? Er ris bedre enn pasta? Slike spørsmål kan være nyttige, men det er ofte hele måltidet som avgjør.

En middag med mye grønnsaker, belgvekster og poteter kan være et godt klimavalg selv om ikke hver eneste ingrediens er perfekt. En middag med mye storfekjøtt får derimot ofte et høyere avtrykk selv om grønnsakene er kortreiste og emballasjen er liten.

Når du handler, kan du derfor spørre deg selv: Hva blir hoveddelen av maten? Hvor mye animalske produkter bruker jeg? Kommer alt til å bli spist? Kan jeg velge en enklere råvare i stedet for en mer ressurskrevende vare? Slike spørsmål er ofte mer nyttige enn å lete etter det ene perfekte produktet.

For basisvarer kan det også være lurt å se på forskjeller mellom vanlige karbohydratkilder. Artikkelen om ris, pasta, poteter og brød går nærmere inn på matvarer mange kjøper hver uke.

Kjøp sesongvarer når det passer

Sesongbasert mat er ofte et godt valg, men også her er det lett å forenkle for mye. Norske rotgrønnsaker, kål, epler, poteter og andre råvarer i sesong kan være gode og rimelige valg. De tåler lagring, passer i mange retter og kan erstatte mer ressurskrevende matvarer i hverdagen.

Samtidig betyr ikke kortreist automatisk klimavennlig. En vare som er dyrket energikrevende i oppvarmet drivhus, kan i noen tilfeller ha høyere klimaavtrykk enn en importert vare dyrket under bedre naturlige forhold. Derfor bør man ikke bare se på avstand. Man bør også se på sesong, produksjonsmåte, lagring og transport.

Et enkelt råd er å kjøpe mer av norske sesongvarer når de er tilgjengelige, men ikke få dårlig samvittighet for alle importerte grønnsaker. Det viktigste er fortsatt at du spiser mer grønt og mindre av de mest klimabelastende matvarene. Du kan lese mer om dette i artikkelen om hva sesongbasert mat betyr for klima og miljø.

Ikke la emballasjen lure deg

Emballasje er synlig. Derfor får den ofte mye oppmerksomhet. Det er lett å se plast rundt agurken, plastbrett rundt kjøttdeigen eller små porsjonspakninger med snacks. Emballasje betyr noe, men den er ikke alltid den viktigste delen av klimaavtrykket.

Noen ganger kan emballasje faktisk bidra til mindre matsvinn. En agurk som holder seg lenger, en salat som ikke visner like raskt, eller porsjonspakninger som gjør at maten faktisk blir spist, kan i noen tilfeller være bedre enn at varen kastes. Det betyr ikke at all emballasje er bra, men at man bør vurdere funksjonen.

Som hovedregel er det smart å unngå unødvendig emballasje, særlig små engangspakninger og produkter med mye plast rundt lite innhold. Samtidig bør du ikke velge bort sunne, gode råvarer bare fordi de har litt emballasje. Les gjerne mer om hva emballasjen betyr for klimaavtrykket til maten du kjøper hvis du vil forstå hva som faktisk teller mest.

Bruk frysedisken mer bevisst

Frossenmat har noen ganger fått et dårligere rykte enn det fortjener. Mange tenker at ferskt alltid er best, men frosne grønnsaker, bær, fisk og middagsingredienser kan være gode valg i en vanlig husholdning. De holder lenge, kan brukes i små mengder, og gjør det lettere å unngå matsvinn.

Frosne erter, spinat, wokblandinger, bær og fiskefileter kan være praktiske basisvarer. De gjør det enklere å lage mat når kjøleskapet er tomt, og de kan redusere behovet for raske og mindre planlagte innkjøp. Hvis alternativet er at ferske grønnsaker ofte blir liggende til de blir dårlige, kan frosne varer være et bedre valg.

Det betyr ikke at all frossenmat er like bra. Ferdigretter med mye emballasje, lang ingrediensliste og små porsjoner kan være mindre gunstige enn enkle råvarer. Men rene frosne ingredienser kan være en viktig del av en klimavennlig handlekurv. Dette temaet er utdypet i artikkelen om frossenmat og fersk mat.

Reduser matsvinn allerede mens du handler

Matsvinn starter ofte i butikken. Det skjer når vi kjøper for mye, lar oss friste av tilbud vi ikke rekker å bruke, eller kjøper store pakninger fordi kiloprisen er lavere. En stor pakke er bare billigere hvis alt blir spist.

Se spesielt opp for ferskvarer med kort holdbarhet. Salat, urter, brød, meieriprodukter, kjøttpålegg og frukt kan fort ende som avfall hvis du kjøper mer enn du trenger. Det kan være bedre å kjøpe litt mindre og heller handle på nytt senere, særlig hvis du bor nær en butikk.

Samtidig kan nedprisede varer med kort dato være et godt valg hvis du vet at du skal bruke dem samme dag, eller hvis de kan fryses. Brød kan fryses i skiver. Kjøtt og fisk kan fryses hvis de fortsatt er innenfor holdbarhetsdatoen. Overmodne bananer kan bli smoothie eller bananbrød. Grønnsaker som begynner å bli slappe, kan brukes i suppe, gryte eller pastasaus.

Vil du gjøre ett konkret grep som både sparer penger og kutter klimaavtrykk, er mindre matsvinn et av de beste stedene å begynne. Artikkelen om hvordan du kan redusere matsvinn hjemme gir flere praktiske råd som passer rett inn i en vanlig uke.

Vær kritisk til tilbud og store pakninger

Matbutikker er laget for å selge. Det betyr at du hele tiden møter tilbud, store pakninger, kampanjer og plasseringer som skal få deg til å kjøpe mer. Mange av disse tilbudene kan være lønnsomme hvis du faktisk bruker maten, men de kan også føre til mer svinn.

Et klassisk eksempel er «3 for 2» på varer du egentlig bare trengte én av. Et annet eksempel er store pakker med frukt, kjøtt eller brød som virker billige, men som blir dyre hvis halvparten kastes. Klimavennlig handling handler derfor også om å være litt mindre impulsiv.

Spør deg selv: Ville jeg kjøpt dette uten tilbudet? Har jeg en konkret plan for maten? Kan varen fryses? Er holdbarheten lang nok? Hvis svaret er nei, er det ofte bedre å la tilbudet ligge.

Velg økologisk av riktige grunner

Økologisk mat kan være bra for flere sider av miljøet, blant annet bruk av sprøytemidler, jordhelse og biologisk mangfold. Men økologisk betyr ikke automatisk lavest klimaavtrykk. Noen økologiske produkter kan ha lavere avlinger per areal, og klimaeffekten varierer mellom matvarer.

Det betyr ikke at økologisk er et dårlig valg. Det betyr bare at du bør vite hva du velger det for. Hvis målet først og fremst er lavere klimaavtrykk, er det ofte viktigere å spise mer plantebasert, redusere matsvinn og kjøpe fornuftige mengder. Hvis målet også er mindre bruk av sprøytemidler og mer hensyn til naturmangfold, kan økologiske varer være relevante.

Dette er et tema med flere nyanser, og derfor kan det være nyttig å lese mer om økologisk mat og klima før du gjør det til hovedregelen for alle innkjøp.

Tenk drikkevarer også

Det er lett å glemme drikkevarene når man snakker om klimavennlig mat. Kaffe, te, juice, mineralvann, melk, plantedrikker og energidrikker har også et avtrykk. For mange er ikke dette den største delen av kostholdet, men det kan likevel være verdt å se på vanene.

Vann fra springen er i Norge som regel det enkleste og mest klimavennlige drikkevalget. Hvis du ofte kjøper flaskevann, brus eller små drikkeflasker, kan det være mye å spare både økonomisk og miljømessig på å bruke drikkeflaske og kjøpe færre engangsprodukter.

For melk og plantedrikker handler valget ofte om hva du faktisk bruker. Havre, soya og mandel har ulike fordeler og ulemper. Hvis du vurderer å bytte ut deler av melkeforbruket, kan artikkelen om havre, soya og mandel være et godt sted å starte.

Lag en mer klimavennlig standardhandlekurv

Det blir lettere å handle klimavennlig når du ikke må ta alle valgene på nytt hver gang. Lag deg heller en standardhandlekurv med varer du vet at du bruker, og som passer både økonomien, smaken og hverdagen din.

En slik handlekurv kan for eksempel inneholde havregryn, grovt brød, poteter, gulrøtter, løk, kål, frosne grønnsaker, bønner, linser, pasta, egg, fisk, frukt i sesong, nøtter i moderate mengder og noen basisvarer til raske middager. Så kan kjøtt, ost, snacks, ferdigmat og mer ressurskrevende varer være noe du kjøper mer bevisst, i mindre mengder eller sjeldnere.

Det er også lurt å ha noen redningsmiddager i bakhodet. Det kan være pasta med tomatsaus og bønner, suppe av grønnsaksrester, omelett med rester, wok med frosne grønnsaker eller potetmiddag med det du har tilgjengelig. Når slike måltider er en del av vanen, blir det lettere å handle mindre og bruke opp mer.

Ikke gjør klimavennlig handling til et perfekt prosjekt

Den største feilen mange gjør, er å tro at de må velge riktig hver eneste gang. Da blir klimavennlig handling fort slitsomt. Det er bedre å finne noen faste grep som fungerer over tid: mindre matsvinn, mer plantebasert mat, færre impulskjøp, mer bruk av sesongvarer, litt mindre kjøtt og mer bevisst bruk av fryseren.

Det er også lov å ta hensyn til økonomi, tid, barnas preferanser, allergier og hva som faktisk er tilgjengelig i butikken. Klimavennlig mat må fungere i virkeligheten. En dyr spesialvare som ingen i huset liker, er sjelden et godt valg. En enkel gryte med linser, poteter, gulrøtter og løk kan være langt bedre, både for klimaet og for hverdagen.

Hvis du vil gjøre handlekurven mer klimavennlig allerede neste gang du går i butikken, kan du begynne med tre enkle spørsmål: Hva kan jeg kjøpe mindre av? Hva kan jeg kjøpe mer plantebasert av? Og hva må jeg passe på å bruke opp før det blir dårlig? Med de tre spørsmålene kommer du langt, uten at handleturen trenger å bli vanskeligere enn før.