Hva skjer med gamle klær du leverer inn – og hvilke nye regler kommer for tekstilavfall?

De fleste klær som leveres inn i Norge, selges videre usortert til sorteringsanlegg i Europa. Siden 1. januar 2025 skal tekstiler samles inn separat, og et produsentansvar for klær og sko er foreslått fra 1. januar 2027 – men ikke vedtatt.

Når du legger en pose med gamle klær i en innsamlingscontainer, starter en lang reise. Klærne blir sortert – enten i Norge eller, oftere, i et annet europeisk land. Det som er pent nok, selges som brukt, i Norge eller i utlandet. Det som er slitt, kan bli til filler, isolasjon eller nye fibre. Resten blir brent. Ifølge Miljødirektoratet har innsamlerne i Norge sortert lite selv og solgt det meste usortert til sorteringsanlegg i Europa.

Reglene er i endring. Siden 1. januar 2025 skal kommunene sørge for at tekstiler fra husholdninger samles inn separat. Og Miljødirektoratet har foreslått at produsenter og importører av klær, tekstiler og sko skal få ansvar for å betale for innsamling og behandling fra 1. januar 2027. Det forslaget var på høring til 21. august 2026 og er ikke vedtatt per oktober 2026.

Hvor mye klær kaster vi?

De ferskeste norske tallene i Miljødirektoratets høringsnotat gjelder 2022, og bygger på en kartlegging fra NORSUS:

Kilo per innbygger er regnet ut med rundt 5,46 millioner innbyggere og er avrundet. Regnestykket viser at nesten to av tre kilo tekstiler vi kvittet oss med i 2022 (50 000 av 79 000 tonn, eller 63 prosent), havnet i restavfallet og ble brent. Til sammenligning oppgir Miljødirektoratet at EU-borgere i snitt kaster rundt tolv kilo klær, tekstiler og sko per person i året.

Det er også interessant hva som havner i søpla. En rapport fra Mepex (2023), som Miljødirektoratet viser til, anslår at 65 prosent av tekstilene i restavfallet i Norge kan være i god nok stand til å brukes på nytt. Mye av det som brennes, kunne altså blitt brukt av noen andre.

Reisen til en klespose – steg for steg

1. Innsamling: Du leverer klær i en container, i en butikk, på gjenvinningsstasjonen eller til en organisasjon. I mange kommuner er det sosiale virksomheter som Fretex og andre som står for innsamlingen.
2. Sortering: Posene åpnes, og klærne sorteres for hånd etter type, kvalitet og hvilket marked de passer for. Dette er arbeidskrevende, og for norske tekstiler skjer det meste i store sorteringsanlegg i andre europeiske land.
3. Ombruk: Det beste selges i bruktbutikker, i Norge eller andre land. En del eksporteres til land utenfor Europa.
4. Materialgjenvinning: Slitte tekstiler kan rives opp og bli til fyllmateriale, isolasjon eller pussefiller. Gjenvinning av fiber til nye klær finnes, men kapasiteten er liten.
5. Energigjenvinning: Det som ikke kan brukes, brennes – ofte med utnyttelse av varmen.

Regelen fra 2025: separat innsamling

EU-landene skulle innføre separat innsamling av tekstiler innen 1. januar 2025. Norge gjorde det samme gjennom avfallsforskriften, med virkning fra samme dato. Kommunen skal sørge for at tekstilavfall fra husholdninger som kan ombrukes eller materialgjenvinnes, sorteres ut og samles inn for seg.

Tekstiler er ikke blant fraksjonene som må hentes hjemme hos deg. Kommunen kan derfor velge en bringeordning, for eksempel containere på returpunkter eller ved butikker. Sjekk hva som gjelder i din kommune – og les hvordan du kildesorterer riktig hjemme.

Etter separat innsamling ble innført i hele EØS-området, har flere innsamlere meldt at det er blitt vanskeligere å selge det de samler inn. Mer tekstiler kommer inn, men markedet for brukte klær og kapasiteten for gjenvinning har ikke vokst like raskt.

En ny juridisk detalj er også verdt å kjenne til. EU-direktivet sier at alle tekstiler som samles inn separat, skal regnes som avfall – også hele, pene klær i en innsamlingscontainer. Innsamlerne kan likevel be om at folk bare leverer klær som kan brukes på nytt.

Produsentansvar for klær og sko – hva er foreslått?

EU vedtok i 2025 en endring i avfallsrammedirektivet (direktiv (EU) 2025/1892). Alle EU-land skal innføre utvidet produsentansvar for tekstiler, tekstilrelaterte produkter og sko senest 17. april 2028. For de minste virksomhetene gjelder kravene senest fra 17. april 2029.

I Norge sendte Miljødirektoratet 7. mai 2026 et forslag til ny forskrift på høring. Hovedpunktene:

• Produsenter og importører av klær, sko og husholdningstekstiler skal dekke de nødvendige kostnadene for innsamling, transport og behandling av tekstilene de selger i Norge.
• De må melde seg inn i et godkjent produsentansvarsselskap og betale inn til det.
• De skal informere om ombruk og riktig avfallshåndtering.
• Innsamlingen skal bygge videre på dagens ordninger. Kommunene beholder ansvaret, og sosiale virksomheter som Fretex skal fortsatt kunne samle inn.
• Forskriften foreslås å tre i kraft 1. januar 2027, men noen av produsentenes plikter kan få utsatt frist.

Status per oktober 2026: Høringsfristen gikk ut 21. august 2026. Forslaget er ikke vedtatt, og det kan bli endret.

Hva kommer det til å koste? EU-kommisjonen har anslått kostnaden til rundt 0,6 prosent av salgsprisen, eller omtrent 1,40 kroner per T-skjorte. Miljødirektoratet påpeker at både kostnadene og inntektene trolig blir høyere i Norge enn i et gjennomsnittlig EU-land, og at anslagene er svært usikre. I praksis vil kostnaden sannsynligvis bli lagt på prisen på klærne – i dag betales den i stedet av husholdningene gjennom avfallsgebyret.

Hvorfor betyr klærne noe for klimaet?

Det meste av klimaavtrykket til et klesplagg oppstår når det lages: dyrking eller produksjon av fiber, spinning, farging og søm. Hvor stort avtrykket er, varierer mye mellom materialer og kilder, og tall som går igjen i media er ofte usikre. Det som er sikkert, er at jo lenger et plagg brukes, jo mindre blir avtrykket per gang det brukes. Les mer om det reelle klimaavtrykket til klærne dine.

Derfor er rekkefølgen viktig. Det beste er å bruke klærne lenge og reparere dem. Nest best er at andre bruker dem. Gjenvinning til nye fibre kommer etter det, og brenning sist. Dette er grunntanken i avfallspyramiden. Billige klær som brukes få ganger, er derfor et klassisk eksempel på lineær økonomi. Hvorfor dette har vokst så kraftig, forklarer vi i artikkelen om fast fashion.

Slik leverer du klær riktig

Vurder også om klærne kan få et nytt liv før de blir avfall: bytte med venner, selge på nett eller sy om. Å reparere framfor å kjøpe nytt gir som regel størst gevinst.