Slik har klimaet i Norge endret seg siden 1900

Norge har blitt omtrent 1,4 °C varmere og fått omtrent 21 prosent mer nedbør fra 1901 til 2024. 2025 var det varmeste året som er målt. Mest har det skjedd etter 1985, og skisesongen i lavlandet er blitt flere uker kortere.

Norge er blitt varmere og våtere. Fra 1901 til 2024 steg årsmiddeltemperaturen i landet med omtrent 1,4 °C, og nedbøren økte med omtrent 21 prosent. Det viser målingene til Meteorologisk institutt (MET), samlet i rapporten «Klima i Norge – oppdatert i 2025» fra Norsk klimaservicesenter. Det varmeste året som er målt, er 2025. Da var temperaturen for landet som helhet 1,5 °C over normalen.

Endringen har ikke vært jevn. I mer enn 80 år svingte temperaturen opp og ned uten noen tydelig retning. Etter midten av 1980-tallet har den steget nesten hvert tiår. Her ser du hva som er målt – bare målte tall, ikke framskrivninger.

Temperaturen: 1,4 grader på drøyt hundre år

Gjennomsnittstemperaturen i Norge er omtrent 1,9 °C for normalperioden 1991–2020. Det er lavt fordi store deler av landet er fjell og innland med lange, kalde vintre. Endringen er likevel tydelig:

• Fra 1901 til 2024 økte årsmiddeltemperaturen med omtrent 1,4 °C.
• Fra normalperioden 1961–1990 til 1991–2020 økte den med omtrent 1 °C.
• Ifølge MET lå temperaturen fra 1900 til omtrent 1985 rundt én grad under dagens normal, med en kortvarig varm periode på 1930-tallet. Etter 1985 har den steget.

Legg merke til hvor raskt det har gått den siste tiden. 1,4 grader over 124 år tilsvarer om lag 0,1 grad per tiår i snitt. Men 1 grad på de 30 årene mellom de to siste normalperiodene tilsvarer om lag 0,33 grader per tiår – drøyt tre ganger så raskt. Forskerne bak Klima i Norge skriver at oppvarmingen har vært særlig sterk de siste 40–50 årene, og at mye av økningen de siste 60 årene skyldes menneskeskapt global oppvarming.

Var det like varmt på 1930-tallet?

Dette spørsmålet dukker ofte opp. Svaret er nei, men det var en varm periode. Normalperioden 1931–1960 var 0,7 grader kaldere enn 1991–2020, mens 1961–1990 var hele 1,0 grad kaldere. Midten av 1900-tallet var altså litt varmere enn 1960- til 1980-tallet. Likevel ligger alle de tidligere normalperiodene klart under dagens. Den varme perioden på 1930-tallet var kortvarig, mens økningen etter 1985 har vart i 40 år og fortsatt pågår.

De varmeste årene som er målt

METs måleserie for hele landet går tilbake til 1901. Dette vet vi om rekordårene:

Trøndelag fikk den største rekorden i 2025, med 1,8 grader over normalen. Den gamle rekorden der var 1,5 grader fra 2020. MET har også sammenlignet 2025 med perioden 1871–1900, før industrialiseringen hadde satt fart. Da var 2025 omtrent 2,8 grader varmere.

For første gang laget MET i januar 2026 en såkalt attribusjonsanalyse av årstemperaturen i Norge. Den undersøker hvor sannsynlig et år som 2025 ville vært uten menneskeskapt oppvarming. Konklusjonen var at en slik årstemperatur ville vært «nærmest umulig» i store deler av landet i klimaet rundt år 1900.

Hvor i landet har det blitt varmest?

Temperaturen har økt i alle deler av landet. Klima i Norge deler landet inn i sju temperaturregioner. Over hele perioden fra 1900 har økningen vært størst i Trøndelag og i Nordland, Troms og vestre deler av Finnmark. Ser man bare på de to siste normalperiodene (1961–1990 til 1991–2020), er økningen størst på Finnmarksvidda.

Kilde: Klima i Norge – oppdatert i 2025, tabell 3.1.2.

Vinteren har endret seg mest

Fra 1961–1990 til 1991–2020 var oppvarmingen særlig stor i vintermånedene, mens temperaturen var nokså uendret i mai, juni og oktober. Rapporten forklarer dette med at vanlige værmønstre – hvilken retning vinden oftest kom fra – forsterket oppvarmingen i januar og februar og dempet den i mai, juni og oktober. Ser man på hele perioden fra 1900, har temperaturen økt mest om våren: omtrent 0,13 grader per tiår, mot 0,07 grader per tiår om sommeren.

Varmere vår og høst gir lengre vekstsesong. Den har allerede blitt lengre, ifølge rapporten, noe som også merkes i norsk landbruk. Antallet frostdager har gått ned de aller fleste steder, med opptil 40 færre i året. Et unntak er noen få fjellområder, der det har blitt litt flere frostdager – trolig fordi det har ligget mer snø der.

Også varme sommerdager har blitt vanligere. Dager med minst 20 °C (såkalte nordiske sommerdager) har økt i store deler av landet, med opptil 19 flere slike dager i året fra 1961–1990 til 1991–2020. Enkelte steder i Troms og Finnmark har derimot fått opptil tre færre.

Nedbøren: 21 prosent mer

Norge får i gjennomsnitt omtrent 1 330 millimeter nedbør i året (1991–2020). Fra 1901 til 2024 har nedbøren økt med omtrent 21 prosent, og med omtrent 7 prosent fra 1961–1990 til 1991–2020. Økningen har vært særlig stor siden slutten av 1970-tallet.

Her finnes en nyanse som sjelden blir nevnt. En studie omtalt i Klima i Norge (Konstali og Sorteberg, 2022) fant at minst 80 prosent av nedbørøkningen fra 1900 og utover kan forklares med naturlige variasjoner i hvordan luftstrømmene går. Men for perioden fra 1995 skyldes det meste av økningen høyere temperatur og fuktighet – altså nettopp det global oppvarming gir. Varmere luft kan holde på mer vanndamp, og den vanndampen kommer ned igjen som regn og snø.

2025 ble det åttende våteste året i måleserien, med 10 prosent mer nedbør enn normalt. Det var vått særlig i Trøndelag og Nord-Norge.

Kraftigere regnskyll

Totalmengden er én ting. De kraftigste regnskyllene har økt mer enn den vanlige nedbøren. En studie omtalt i rapporten fant at døgnnedbøren på de aller våteste dagene (den som overskrides omtrent én dag i året) økte med 5,6 prosent fra 1961–1990 til 1991–2020, mot 4,3 prosent for vanlig nedbørintensitet. Hvorfor kraftig regn gir mest trøbbel i byene, står i artikkelen om styrtregn i norske byer.

Vinden, derimot, har endret seg lite i perioden 1991–2020, ifølge Klima i Norge. Påstander om at Norge allerede får langt kraftigere stormer, har ikke dekning i målingene.

Snøen: kortere skisesong i lavlandet, mer snø på høyfjellet

Snøen viser endringen godt. MET og NVE har lange måleserier fra 46 snøstasjoner over hele landet. Alle stasjonene hadde kortere snøsesong og kortere skisesong i 1991–2020 enn i de tre foregående normalperiodene. Skisesong betyr her dager med minst 25 centimeter snø på bakken.

• Typisk (median) skisesong gikk fra 71 dager i 1961–1990 til 47 dager i 1991–2020. Det er 24 dager kortere, eller om lag en tredjedel.
• Flere steder er skisesongen blitt 4–7 uker kortere fra 1901–1930 til 1991–2020.
• Den største snødybden i løpet av vinteren har også blitt klart mindre.

Unntaket er høyfjellet. Over omtrent 850–1 000 meter over havet har snømengdene økt. Der er det fortsatt kaldt nok til at nedbøren kommer som snø, og når det kommer mer nedbør, blir det mer snø. Hvordan det slår ut for skiløpere og for isen i fjellet, kan du lese om i artiklene om snø og vintersport og breene i Norge.

Andre målte endringer

Breene har krympet. For 131 målte breer minket arealet med 10 prosent fra 1960-tallet til 2010-tallet, ifølge NVE, og etter år 2000 har alle målte breer smeltet tilbake.

Permafrosten tiner. Permafrost (bakke som er frossen hele året) finnes på omtrent 4 prosent av landarealet. Halvparten av permafrostområdene i torv- og palsmyrer i Nord-Norge er forsvunnet siden 1950-tallet.

Havnivået har ikke endret seg likt langs kysten. Fordi landet fortsatt hever seg etter siste istid, sank det relative havnivået rundt Oslofjorden og deler av Trøndelag og Nordland fra 1960 til 2022, mens det steg langs deler av Vest- og Sørlandet. Hva som venter, står i artikkelen om havnivåstigning.

Svalbard skiller seg ut: temperaturen der økte med 3–5 grader fra 1971 til 2017, langt mer enn på fastlandet. Se artikkelen om klimaendringene på Svalbard.

Disse endringene er bakgrunnen for det meste av det som står om hva klimaendringene betyr for Norge: mer vann, mindre snø i lavlandet og et klima som allerede er merkbart annerledes enn det besteforeldrene våre vokste opp med.