Elbil og avgifter – moms, trafikkforsikringsavgift og bompenger i 2026

Elbilfordelene er trappet kraftig ned. I 2026 betaler elbiler moms på prisen over 300 000 kroner, vektavgift og høyere trafikkforsikringsavgift enn bensin- og dieselbiler. Forslaget for 2027 er ikke vedtatt.

Elbiler i Norge har i 2026 fortsatt noen avgiftsfordeler, men langt færre enn før. Den viktigste er at det ikke betales merverdiavgift (moms) på de første 300 000 kronene av prisen. Elbiler slipper også CO₂-avgiften og veibruksavgiften som ligger i bensin- og dieselprisen, og betaler som regel redusert takst i bomringene. Til gjengjeld betaler elbiler i dag vektavgift ved registrering og høyere årlig trafikkforsikringsavgift enn fossilbiler.

Statsbudsjettet for 2027 ble lagt fram 7. oktober 2026. Det foreslår å senke momsfritaket videre til 150 000 kroner. Det er et forslag. Stortinget vedtar budsjettet i desember, og endringer kan skje underveis.

Oversikt: elbilavgifter i 2026 og forslag for 2027

Momsen: fra 500 000 til 300 000 kroner

Fra 1. januar 2026 ble fritaksgrensen for merverdiavgift på elbiler senket fra 500 000 til 300 000 kroner. Det betales 25 prosent moms av den delen av prisen som overstiger 300 000 kroner. Endringen gjaldt også biler som var bestilt i 2025, men levert i 2026. En elbil til 500 000 kroner eller mer ble dermed om lag 50 000 kroner dyrere.

Regnestykket er forenklet: 25 prosent av beløpet over grensen. Hvordan forhandlerne priser bilene, avgjør hva kjøperen faktisk merker.

Endringen satte tydelige spor i salget. I desember 2025 ble det registrert 35 188 nye personbiler, en sluttspurt som opplysningsrådet OFV knytter til momsendringen fra nyttår.

Engangsavgiften: elbiler betaler vektavgift

Mange tror fortsatt at elbiler er fritatt for engangsavgift. Det er feil. I 2026 betaler alle personbiler, også elbiler, en vektkomponent på 12,71 kroner per kilo egenvekt over 500 kilo.

Eksempel: En elbil med egenvekt på 2 000 kilo betaler (2 000 − 500) × 12,71 = 19 065 kroner i engangsavgift. Med forslaget for 2027 (13,05 kr/kg) blir det 19 575 kroner.

Biler med forbrenningsmotor betaler i tillegg 260 kroner per kilo over 1 200 kilo og en CO₂-komponent som øker trinnvis med utslippet per kilometer. NOx-komponenten ble fjernet fra 2026. Det er CO₂-komponenten som gjør at fossilbiler fortsatt har mye høyere engangsavgift enn elbiler.

Vektavgiften betyr at store, tunge elbiler betaler mer enn små. Det henger sammen med klimaregnskapet også: Et stort batteri gir mer utslipp i produksjonen, som drøftet i artikkelen om store elbiler og små bensinbiler.

Trafikkforsikringsavgiften: elbiler betaler mer

Trafikkforsikringsavgiften betales til staten sammen med bilforsikringen. I 2026 er satsen 9,16 kroner per døgn for elbiler og 6,52 kroner per døgn for vanlige bensin- og dieselbiler. Over et år blir det:

• Elbil: 9,16 × 365 ≈ 3 343 kroner
• Bensin-/dieselbil: 6,52 × 365 ≈ 2 380 kroner

Elbileieren betaler altså om lag 960 kroner mer i året. Grunnen er at elbiler ikke betaler veibruksavgift på drivstoff, som er statens måte å ta betalt for bruk av veiene på. Den høyere satsen skal ta inn noe av dette. For 2027 er det foreslått 9,41 kroner per døgn for elbil og 6,70 for øvrige, samt redusert trafikkforsikringsavgift for elektriske varebiler.

Bompenger: rabatt, ikke fritak

Elbiler kjørte tidligere gratis gjennom bomringene. I 2018 vedtok Stortinget at nullutslippskjøretøy i stedet skal betale en redusert takst, og etter Stortingets vedtak i desember 2022 kan lokale myndigheter sette takst for lette nullutslippskjøretøy på inntil 70 prosent av ordinær takst. Det bekreftet samferdselsministeren i et svar til Stortinget 16. april 2024. Tunge nullutslippskjøretøy har i praksis fritak.

Taksten bestemmes lokalt i hvert bompengeprosjekt, så rabatten varierer fra sted til sted – fra full rabatt til 30 prosent rabatt. Rabatten forutsetter normalt brikke og gyldig avtale. Sjekk takstene for bomstasjonene du kjører gjennom hos bompengeselskapet.

Hva elbilen fortsatt slipper

Den største økonomiske fordelen med elbil ligger i dag ikke i avgiftene ved kjøp, men i bruken:

• Ingen CO₂-avgift og veibruksavgift. Bensin og diesel har både CO₂-avgift (generelt nivå om lag 1 640 kroner per tonn CO₂ i 2026) og veibruksavgift (3,77 kr/l på bensin i 2026). Strømmen til elbilen har bare den vanlige elavgiften på 7,13 øre per kWh, i tillegg til nettleie og moms.
• Lavere energikostnad per kilometer, særlig ved lading hjemme. Med Norgespris (40 øre/kWh eks. mva. i 2026) er prisen på selve strømmen forutsigbar.
• Lavere engangsavgift enn tilsvarende fossilbiler, fordi CO₂-komponenten og den høyere vektsatsen faller bort.

Budsjettforslaget for 2027 foreslår samtidig å kutte veibruksavgiften på bensin og diesel med 0,50 kroner per liter, mens CO₂-avgiften økes slik at samlet avgift på drivstoffet holdes reelt uendret. Heller ikke dette er vedtatt.

Andelen elbiler i nybilsalget

Ifølge OFV var 95,9 prosent av de 179 550 nye personbilene i 2025 elbiler – en rekordstor årsomsetning. Hittil i 2026 (januar–september) er andelen 97,9 prosent, og september 2026 alene var 98,8 prosent.

I bilparken går det saktere, fordi biler holder i mange år. Per 30. september 2026 var 1 043 983 personbiler elektriske, 35,3 prosent av personbilbestanden ifølge OFV. Elbil ble den største drivstoffgruppen i personbilparken i 2025.

Hvorfor har avgiftsfordelene betydd så mye?

Norge har høye bilavgifter. Når en elbil slipper store deler av dem, kan den bli billigere enn en tilsvarende fossilbil, selv om produksjonskostnaden er høyere. Det er hovedforklaringen på at elbilandelen i nybilsalget har gått fra en liten nisje til nesten alt. Andre land med lavere bilavgifter har hatt mindre å «gi bort», og derfor svakere virkemidler.

Effekten synes også i utslippene. Ifølge SSBs foreløpige tall falt utslippene fra veitrafikk med 8,2 prosent fra 2024 til 2025, til 6,9 millioner tonn CO₂-ekvivalenter, og redusert utslipp fra veitrafikken bidro mest til nedgangen i Norges samlede utslipp. SSB peker på elbilandelen i nybilsalget som del av bildet. Merk at SSB vil revidere veitrafikktallene for hele tidsserien når endelige tall publiseres 4. november 2026.

Fordelene har også kostet. Momsfritaket og de lave avgiftene betyr tapte skatteinntekter for staten, og argumentet for nedtrappingen er at elbilen nå konkurrerer godt på egen hånd. Motargumentet er at bilparken fortsatt er dominert av fossilbiler, og at det tar mange år å skifte den ut. Jo dyrere nye elbiler blir, jo langsommere kan utskiftingen gå. Hvor stor effekt en gitt avgiftsendring får på salget, er usikkert og avhenger også av bilprisene og strømprisen.

Hva betyr avgiftene for klimaet?

Avgiftene påvirker hvilke biler folk kjøper, men klimaeffekten avhenger også av bilen og strømmen. Batteriproduksjon gir utslipp, mens bruken i Norge gir lave utslipp fordi strømmen i hovedsak er fornybar. Sammenligningen mellom drivlinjene står i artikkelen om elbil, hybrid og bensinbil, og batteriets betydning er forklart i elbiler og batteriproduksjon. Hvorfor svaret på «hvor ren er strømmen» avhenger av spørsmålet, er forklart i strømmen elbilen lades med. Selve CO₂-avgiften er beskrevet i karbonavgift og om den virker.