Når man snakker om utslipp fra biltrafikk, er det fortsatt eksos som får mest oppmerksomhet. Det er også naturlig, fordi eksos fra bensin- og dieselbiler lenge har vært en av de største og mest synlige kildene til klimagassutslipp fra veitransport. Samtidig er det lett å overse andre belastninger som følger med bilbruk, særlig slitasje fra dekk, veibane og bremser, samt utslipp knyttet til asfalt, veivedlikehold og materialbruk. Spørsmålet er derfor ikke bare hvor store disse utslippene er hver for seg, men hvordan de står seg mot eksosutslippene som så ofte dominerer debatten.

Det korte svaret er at eksosutslipp fortsatt er langt viktigere for klimaet enn dekk- og asfaltrelatert slitasje når man sammenligner vanlige fossilbiler med elbiler. Men det betyr ikke at slitasje og veimaterialer er ubetydelige. De er en del av transportens samlede klima- og miljøbelastning, og de blir relativt viktigere etter hvert som eksosen går ned. Når flere kjører elbil og færre kilometer går på bensin og diesel, blir det også mer relevant å se nærmere på det som fortsatt skjer nede ved hjulene og oppe i veibanen.

For å forstå dette riktig må man skille mellom klimagassutslipp og annen miljøbelastning. Eksos handler først og fremst om CO2 og andre utslipp fra forbrenning. Dekk, asfalt og slitasje handler mer om partikler, materialbruk, energibruk, vedlikehold og indirekte utslipp fra produksjon og drift. Det er altså ikke helt samme type belastning, men de henger sammen i transportens totale regnskap.

Eksosutslipp er fortsatt den største klimabelastningen fra fossilbiler

For bensin- og dieselbiler er eksosutslipp som regel den klart største delen av klimaavtrykket i bruksfasen. Hver kilometer bilen kjører, krever forbrenning av drivstoff, og dermed slippes det ut CO2. Dette skjer hele tiden så lenge bilen brukes. Derfor får fossilbiler et høyt samlet klimaavtrykk dersom de kjøres mye over flere år.

Det er nettopp derfor det vanligvis er viktigere å kutte eksosutslipp enn å bare redusere andre deler av belastningen. Dekk og asfalt betyr noe, men for en fossilbil er det som kommer ut av eksosrøret fortsatt det som tynger klimaregnskapet mest. Dette er også en viktig grunn til at spørsmålet om mest klimavennlig biltype ofte ender med at elbil kommer bedre ut enn bensinbil og dieselbil over tid.

Så lenge bilen bruker fossilt drivstoff, er eksosen selve hovedproblemet i klimaregnskapet. Slitasje og asfalt er tillegg, ikke hovedposten.

Dekk og slitasje er ikke det samme som eksos, men de er heller ikke ubetydelige

Når dekk slites mot veibanen, løsner det små partikler. Det samme skjer med asfalt og bremser. Dette skaper ikke bare lokal forurensning, men representerer også en form for ressursbruk og materialtap som følger av biltrafikk. Slitasjen øker gjerne med vekt, fart, kjørestil og hvor mye bilen brukes.

Selv om dette ikke kan sammenlignes direkte med eksosutslipp i alle sammenhenger, er det likevel en viktig del av miljøbelastningen fra transport. Det gjelder særlig i byer og tettsteder, der mye trafikk og tung belastning fører til mer oppvirvling og flere partikler i nærmiljøet.

Fra et rent klimaperspektiv er likevel ikke dekk- og asfaltpartikler vanligvis den største kilden. Det er først når eksosutslippene reduseres kraftig, for eksempel ved overgang til elbiler, at denne typen belastning blir mer synlig i diskusjonen.

Elbiler fjerner eksosen, men ikke slitasjen

En elbil har ikke eksosutslipp under kjøring, og det er et stort klimafortrinn. Men elbilen kjører fortsatt på dekk, bruker fortsatt vei og bidrar fortsatt til slitasje. Derfor er det feil å tro at null eksos betyr null miljøbelastning. Bilen er fortsatt en tung gjenstand som flyttes over asfalt, og både dekk, veibane og bremser påvirkes av dette.

Dette gjør også at elbildebatten blir litt mer nyansert enn mange tror. Elbil er ofte best for klimaet i bruk, men den fjerner ikke alle sider ved biltrafikkens belastning. Særlig store og tunge elbiler kan gi betydelig slitasje, og i noen tilfeller er det relevant å spørre hvor stor del av bilens miljøpåvirkning som kommer fra nettopp vekt, materialbruk og kjøring.

Likevel må man holde tunga rett i munnen her. At elbiler også har slitasje betyr ikke at de klimamessig er på linje med fossilbiler. Det betyr bare at når eksosen forsvinner, blir andre belastninger mer synlige.

Vekt betyr mye for både dekk og asfalt

Bilens vekt har stor betydning for slitasjen. Tunge biler belaster veibanen mer enn lette biler, og dekkene utsettes for større krefter. Derfor vil en stor og tung bil ofte gi mer slitasje enn en liten og lett bil, uansett om den går på strøm eller bensin. Dette er også en del av forklaringen på hvorfor store biler generelt er mer ressurskrevende.

For elbiler er dette særlig interessant fordi batteriene gjør mange modeller tunge. Det betyr ikke at elbiler automatisk er verre enn fossilbiler totalt sett, men det betyr at forskjellen mellom en liten elbil og en stor elbil også er viktig. Hvis man bare snakker om elbil som én samlet kategori, mister man noe av nyansen.

Her henger spørsmålet tett sammen med hvor mye bilen brukes. Jo mer bilen kjører, desto mer slitasje oppstår det. Derfor er det nyttig å se dette i lys av kjørelengde og hvordan antall kilometer påvirker det samlede klimaavtrykket.

Asfalt har et eget klimaavtrykk

Veibanen er ikke bare en passiv bakgrunn for trafikken. Asfalt må produseres, fraktes ut, legges og vedlikeholdes. Dette krever energi og materialer, og det gir et klimaavtrykk. Når veier bygges eller reasfalteres, kommer utslippene fra både produksjon og anleggsarbeid i tillegg til det som skjer når biler bruker veien.

Derfor er det også relevant å se nærmere på utslipp fra veier som en del av transportens samlede belastning. Veitrafikk handler ikke bare om bilen, men også om infrastrukturen som må bygges og holdes i stand for at bilen skal kunne brukes.

Dette betyr at selv om én biltype gir lave utslipp i bruk, vil et transportsystem med mye vei og mye slitasje fortsatt kreve store ressurser. Asfalt og vedlikehold forsvinner ikke fordi bilene blir elektriske.

Sammenlignet med eksos er asfalt og slitasje ofte sekundært for klimaet

Hvis målet er å kutte klimagassutslipp raskt og mye, er det fortsatt mest å hente på å redusere forbrenning av bensin og diesel. Eksosutslippene fra fossilbiler er så store over tid at de vanligvis overskygger klimaeffekten fra slitasje, dekk og asfalt for den enkelte bilen. Det betyr at en fossilbil ikke blir klimavennlig bare fordi den er lett på dekkene.

Dette er et viktig poeng, fordi diskusjonen noen ganger glir over i å få det til å høres ut som om dekk- og asfaltproblemer gjør forskjellen mellom fossilbil og elbil ubetydelig. Slik er det ikke. For klimaet er det fortsatt langt viktigere å kutte eksosutslippene.

Men når denne hovedgevinsten først er tatt ut, blir det mer meningsfullt å rette oppmerksomheten mot slitasje, dekkvalg, bilstørrelse og veimaterialer. De er ikke hovedproblemet først, men de blir mer relevante jo mer man lykkes med å redusere eksosen.

Biodrivstoff endrer bare deler av bildet

Noen vil mene at biodrivstoff kan løse mye av klimaproblemet fordi det kan redusere utslippene fra forbrenning uten at bilen må byttes ut. I noen tilfeller kan det gi lavere utslipp enn vanlig bensin og diesel, men det påvirker ikke slitasjen fra dekk og asfalt. Bilen kjører fortsatt på samme måte, bruker fortsatt vei og bidrar fortsatt til samme fysiske belastning på infrastrukturen.

Derfor må også biodrivstoff vurderes som en delvis løsning, ikke som noe som fjerner hele klima- og miljøregnskapet rundt veitrafikken. Drivstoffet kan påvirke utslippene fra motoren, men ikke slitasjen som oppstår i møtet mellom bil og vei.

Det betyr at transportens totale belastning fortsatt består av flere lag, også når drivstoffet blir mindre fossilt.

Kjørestil og fart påvirker mer enn mange tror

Hvordan bilen brukes har også mye å si. Hard akselerasjon, bråbremsing og høy fart øker belastningen på både dekk og veibane. En rolig og jevn kjørestil reduserer ofte både energibruk og slitasje. Dermed får kjøremønsteret betydning ikke bare for drivstoff- eller strømforbruket, men også for hvor mye materialer som slites bort over tid.

Dette gjelder både privatbiler og varebiler. I transport med mange stopp, tung last og høy årlig kjørelengde blir slitasjen ekstra tydelig. Dermed er det ikke bare biltype som teller, men også hvordan kjøretøyene brukes i praksis.

Fra et klimaperspektiv betyr dette at utslippene kan påvirkes både direkte og indirekte: direkte gjennom energibruk og eventuelle eksosutslipp, og indirekte gjennom økt behov for dekkbytte, vedlikehold og veifornying.

Det mest klimavennlige er ikke bare renere biler, men også mindre belastning

Hvis man vil redusere transportens totale klimaavtrykk, holder det ikke bare å bytte fra én drivlinje til en annen. Det er også viktig å tenke på størrelsen på bilen, antall kilometer den kjøres, og hvor tungt transportsystemet belaster infrastrukturen. En liten og lett bil som brukes fornuftig vil nesten alltid komme bedre ut enn en stor og tung bil som kjøres mye, selv om begge er elektriske.

Dette betyr også at færre unødvendige bilturer, mer samkjøring og bedre planlegging kan redusere belastningen fra både eksos, strømbruk, dekk og asfalt. Den laveste slitasjen er tross alt den som ikke oppstår.

For samfunnet som helhet blir dette viktigere jo mer bilparken elektrifiseres. Når eksosutslippene går ned, står man igjen med en større andel av belastningen knyttet til selve bilbruken, infrastrukturen og materialforbruket.

Eksos er fortsatt størst, men dekk og asfalt blir viktigere i neste fase

Sammenlignet med eksosutslipp er dekk, asfalt og slitasje vanligvis ikke den største klimabelastningen fra en fossilbil. Eksosen dominerer fortsatt regnskapet i bruksfasen. Men dekk, asfalt og veislitasje er likevel en reell del av transportens samlede klima- og miljøbelastning, og de får større betydning når eksosutslippene går ned.

Det betyr at debatten om klimavennlig transport ikke bør stoppe ved spørsmålet om hva som kommer ut av eksosrøret. Den bør også handle om vekt, kjørelengde, veivedlikehold, bilstørrelse og hvor mye slitasje transportsystemet skaper. Først da får man et mer realistisk bilde av hva bilbruk faktisk koster klimaet.

Eksosutslippene er fortsatt den største posten i fossilbilens regnskap. Men i et transportsystem som gradvis blir mer elektrisk, vil de skjulte belastningene fra dekk, asfalt og slitasje bli vanskeligere å overse. De er ikke større enn eksosen i dag, men de er store nok til at de må regnes med når man vil forstå transportens fulle klimaavtrykk.