Hydrogenbiler har lenge blitt omtalt som en mulig konkurrent til elbiler. Begge teknologiene kan kjøre uten eksosutslipp fra bensin eller diesel, og begge har blitt løftet fram som mulige løsninger i overgangen bort fra fossil transport. Likevel har utviklingen gått svært ulikt. Elbiler har fått stor utbredelse i mange markeder, mens hydrogenbiler fortsatt spiller en liten rolle, særlig for vanlige personbiler. Derfor er det naturlig å spørre om hydrogenbiler fortsatt er et realistisk alternativ, eller om de i praksis har blitt et sidespor for de fleste bilkjøpere.

Det korte svaret er at hydrogenbiler i teorien kan fungere som et alternativ til elbiler, men at de i dag framstår som langt mindre realistiske for vanlige personbiler. For enkelte typer tungtransport og spesialbruk kan hydrogen fortsatt ha en rolle. For privatbiler og mange varebiler peker mye i retning av at batterielektriske løsninger er mer modne, mer effektive og enklere å bygge ut i stor skala.

Det betyr ikke at hydrogen er uinteressant. Men hvis spørsmålet er om hydrogenbiler er et reelt hovedalternativ til elbiler for folk flest, er svaret i dag som regel nei.

Hvordan hydrogenbiler fungerer

En hydrogenbil er i praksis en elbil, men den lager strømmen selv om bord i bilen ved hjelp av en brenselcelle. Hydrogen lagres i tanker, og i brenselcellen reagerer hydrogenet med oksygen fra lufta. Resultatet er elektrisitet som driver elmotoren, mens det som kommer ut, i hovedsak er vanndamp.

På overflaten kan dette virke veldig attraktivt. Bilen har elektrisk drift, men i stedet for å lade batteriet i lang tid, fyller man hydrogen omtrent som man fyller drivstoff. Det høres ut som en løsning som kombinerer utslippsfri kjøring med rask fylling og lang rekkevidde.

Problemet er at dette bare er én del av bildet. For å vurdere hvor realistisk hydrogenbilen er, må man også se på hvordan hydrogenet lages, hvor mye energi som går tapt underveis, og hvor enkelt det er å bygge opp et fungerende system rundt teknologien.

Hydrogen bruker mye mer energi enn direkte lading

En av de største svakhetene ved hydrogenbiler er at energikjeden er mindre effektiv enn for batterielektriske biler. Når strøm brukes til å lage hydrogen, går det tapt energi i produksjonen. Deretter går det mer energi til komprimering, transport, lagring og omdanning tilbake til strøm i bilen. Til slutt skal strømmen brukes i elmotoren.

En batterielektrisk bil hopper over mange av disse leddene. Strømmen går i langt større grad rett fra nettet og inn i batteriet, og derfra til motoren. Dermed får man mer transport ut av samme mengde energi.

Dette er en viktig grunn til at hydrogen ofte kommer dårligere ut enn elbiler når man ser på energieffektivitet. Hvis målet er å bruke fornybar strøm mest mulig effektivt, er det vanskelig for hydrogenbilen å konkurrere med direkte lading.

Hydrogen kan være utslippsfritt, men er det ikke alltid

Mange forbinder hydrogen med ren energi, men hydrogen er ikke en energikilde i seg selv. Det må produseres. Hvordan dette gjøres, har stor betydning for klimaeffekten. Dersom hydrogen lages ved hjelp av fossil energi uten god karbonfangst, kan klimaavtrykket bli langt høyere enn mange tror. Dersom det lages med fornybar strøm, kan det bli mye bedre.

Derfor er det ikke nok å si at hydrogenbilen bare slipper ut vann. Man må også spørre hvor hydrogenet kommer fra. Hvis produksjonen er utslippsintensiv, blir klimaeffekten svakere, selv om bilen på veien virker ren.

Dette ligner litt på andre transportdebatter der det ikke holder å se på det som skjer i selve bilen. Også her må hele verdikjeden vurderes dersom man vil si noe meningsfullt om klimaeffekten.

Elbilene har fått et stort forsprang

En viktig grunn til at hydrogenbiler framstår som mindre realistiske i dag, er at elbilene allerede har kommet mye lenger. Ladeinfrastrukturen er bygget ut i mange land. Batteriteknologien har utviklet seg raskt. Utvalget av modeller er stort, og mange husholdninger kan lade hjemme eller på jobb.

Hydrogenbiler har ikke fått den samme utviklingen. Utvalget av modeller er langt mindre, antallet fyllestasjoner er begrenset, og markedet er lite. For en vanlig bilkjøper betyr dette høyere usikkerhet, mindre fleksibilitet og ofte dårligere tilgang til praktisk infrastruktur.

Dermed er ikke spørsmålet bare hvilken teknologi som i teorien kan fungere, men hvilken teknologi som faktisk er bygget ut og klar til bruk. Her har batterielektriske biler et klart forsprang.

For personbiler er hydrogen vanskelig å forsvare

For vanlige personbiler er det flere ting som trekker i favør av elbil framfor hydrogenbil. Elbilen er mer energieffektiv, lettere å lade i hverdagen og langt bedre støttet av eksisterende infrastruktur. I tillegg har elbilmarkedet blitt så stort at både teknologi, service og bruktmarked fungerer bedre enn for hydrogenbiler.

Hvis man ser dette opp mot spørsmålet om mest klimavennlig biltype, er det vanskelig å argumentere for at hydrogen i dag er det mest realistiske valget for folk flest. Selv om hydrogenbiler kan ha noen fordeler på papiret, er helheten for vanlige personbiler ofte svakere enn for batterielektriske modeller.

Det betyr ikke at hydrogenbiler er umulige å bruke. Det betyr bare at de i praksis stiller svakere når man ser på kostnader, tilgjengelighet, effektivitet og utbygging i stor skala.

Hydrogen har noen fordeler på papiret

Hydrogenbiler har likevel enkelte egenskaper som gjør at teknologien fortsatt trekkes fram. En av de mest nevnte fordelene er rask fylling. Det tar ofte kortere tid å fylle hydrogen enn å lade et batteri fullt. For noen brukere kan dette virke attraktivt, særlig hvis bilen skal brukes mye og med lite stillstand.

En annen fordel er at hydrogenbiler kan ha god rekkevidde uten ekstremt store batterier. I teorien kan dette gjøre teknologien interessant i kjøretøy som skal gå langt og være mye i drift.

Men disse fordelene må veies mot de praktiske ulempene. En rask fylling hjelper lite hvis stasjonene er få, drivstoffet er dyrt eller teknologien rundt bilen er mer komplisert og mindre utprøvd i markedet.

Kjørelengde betyr også noe her

Hvor mye bilen brukes, påvirker også hvor realistisk hydrogen er som løsning. For biler med svært høy bruk og behov for rask energiinnfylling kan hydrogen på papiret virke mer interessant enn for biler som brukes i vanlig privat hverdagskjøring. Men også her må man være forsiktig med å trekke for raske slutninger.

Høy kjørelengde betyr mye for hvor klimavennlig bilen faktisk er, og dette gjelder også når man sammenligner alternative teknologier. Derfor er det nyttig å ha med seg hvordan kjørelengde påvirker regnestykket. En bil som går langt, kan i noen tilfeller rettferdiggjøre en annen type løsning enn en bil som brukes lite. Men for vanlige privatbiler er det fortsatt vanskelig å se at dette tipper vekten i favør av hydrogen.

For de fleste husholdninger vil lading hjemme, på jobb eller underveis være en enklere løsning enn å være avhengig av et lite og sårbart hydrogennett.

Varebiler og tungtransport er en annen diskusjon

Det er viktig å skille mellom personbiler og andre typer kjøretøy. Hydrogen kan være mer aktuelt i enkelte deler av tungtransporten, der vekt, lang rekkevidde og rask energiinnfylling betyr mye. Der kan batterier bli svært tunge og kreve lange ladestopp, og da kan hydrogen fortsatt ha en rolle.

Men det betyr ikke automatisk at hydrogen er like logisk for personbiler. Det er en vanlig feil å blande disse to diskusjonene sammen. En teknologi kan være nyttig i ett segment uten å være den beste løsningen i et annet.

For personbiler har elbilen fordelen av at den allerede passer godt inn i mange menneskers hverdag. For deler av tungtransporten er bildet mer åpent. Men spørsmålet her gjelder elbiler som alternativ for personbiler, og der er hydrogen fortsatt langt mindre overbevisende.

Infrastruktur er ofte det som avgjør

Teknologi kan være god i seg selv, men hvis infrastrukturen mangler, blir løsningen mindre realistisk. Dette er kanskje hydrogenbilens største problem. Det hjelper lite at bilen kan fylles raskt hvis det er få steder å fylle. For mange brukere vil dette alene være nok til å velge bort teknologien.

Lading av elbil har sine utfordringer, men kan skje på mange nivåer. Man kan lade hjemme, på hytta, på jobb, på offentlige ladere og på hurtigladestasjoner. Hydrogen krever en mer spesialisert og begrenset infrastruktur. Det gjør systemet mer sårbart og ofte dyrere å bygge ut.

Derfor blir også overgangen til elbil mer praktisk for de fleste som vurderer når det lønner seg å bytte fra fossilbil. For de fleste er hydrogen ikke et like modent og enkelt neste steg.

Realistisk i teorien, men ikke for folk flest i praksis

Hydrogenbiler er altså ikke urealistiske i den forstand at teknologien ikke fungerer. Biler kan bygges, fylles og kjøres. Det er fullt mulig. Men spørsmålet er om det er realistisk som et bredt alternativ til elbiler i det virkelige markedet. Der blir svaret mer skeptisk.

Elbiler er i dag enklere å få tak i, enklere å bruke, enklere å lade og ofte lettere å forsvare både praktisk og klimamessig. Hydrogen lider under høyere kompleksitet, svakere infrastruktur og dårligere energieffektivitet. Dermed blir teknologien vanskeligere å skalere for vanlige personbiler.

For enkelte nisjer kan hydrogen fortsatt være interessant. For folk flest framstår det i dag mer som en mulig spesialløsning enn som en reell konkurrent til batterielektriske biler.

Det mest sannsynlige er at teknologiene får ulike roller

Det mest realistiske framover er kanskje ikke at hydrogen slår ut elbilen, men at de to teknologiene får ulike roller. Batterielektriske biler ser ut til å være den sterkeste løsningen for vanlige personbiler og mye lokal transport. Hydrogen kan fortsatt få en plass der direkte elektrifisering er vanskeligere, eller der spesielle driftsbehov gjør at andre løsninger blir mer krevende.

Dermed blir det heller ikke helt riktig å se hydrogen og elbil som to helt like konkurrenter. De kan delvis overlappe, men de trenger ikke fylle nøyaktig samme funksjon. For personbiler er det likevel lite som tyder på at hydrogenbilen vil bli det naturlige hovedalternativet til elbil i overskuelig framtid.

Hydrogenbiler er med andre ord teknisk mulige, men for vanlige bilkjøpere er de i dag sjelden det mest realistiske valget. Når man ser på effektivitet, infrastruktur, klimaeffekt og hverdagsbruk samlet, peker mye fortsatt i retning av at elbilen er den løsningen som er kommet lengst og fungerer best for flest.