ESRS – standardene for bærekraftsrapportering forklart

ESRS (European Sustainability Reporting Standards) er de felles europeiske standardene for bærekraftsrapportering under CSRD. Kommisjonen vedtok 3. juli 2026 en forenklet versjon med langt færre pliktige datapunkter, som skal gjelde fra regnskapsåret 2027.

ESRS står for European Sustainability Reporting Standards. Det er standardene som foretak med plikt til bærekraftsrapportering etter CSRD skal følge – på samme måte som regnskapsstandarder styrer hvordan finansregnskapet settes opp. Standardene er utviklet av den europeiske rådgivningsgruppen EFRAG og vedtatt av EU-kommisjonen som delegerte forordninger. Den første utgaven kom i 2023.

Kort om status per oktober 2026:

• Kommisjonen vedtok 3. juli 2026 reviderte, forenklede ESRS og en frivillig standard for foretak uten plikt. Begge er til gransking i Europaparlamentet og Rådet (to måneder, kan forlenges med to) før de kunngjøres.
• De reviderte standardene skal gjelde fra regnskapsåret 2027, med mulighet for frivillig bruk fra 2026.
• I Norge må endringer i EU-rettsakter innlemmes i EØS-avtalen før de får virkning her. Hvem som må bruke ESRS i Norge, avhenger av lovforslaget om forenkling av CSRD – se CSRD i Norge.

Oppbygningen: tverrgående og tematiske standarder

ESRS er bygget opp i to lag. De tverrgående standardene gjelder for alle som rapporterer, og forklarer prinsippene og de generelle opplysningene. De tematiske standardene dekker konkrete bærekraftstemaer innen miljø, sosiale forhold og foretaksstyring – den samme tredelingen som ligger i begrepet ESG.

Oversikten viser strukturen i den første utgaven (2023). Den forenklede versjonen fra 2026 beholder hovedinndelingen, men kutter og slår sammen krav innenfor standardene.

Hver tematisk standard har i hovedsak samme logikk: Hvordan styres temaet (policyer), hva gjør foretaket (tiltak), hvilke mål er satt, og hvilke måltall viser utviklingen. Det gjør rapportene sammenlignbare på tvers av selskaper.

Dobbel vesentlighet: hvilke standarder må man bruke?

De tverrgående standardene må alle bruke. De tematiske standardene rapporteres bare for temaer som er vesentlige for foretaket. Det avgjøres i en vurdering av dobbel vesentlighet:

• Påvirkningsvesentlighet: Har foretaket vesentlig påvirkning på mennesker eller miljø, positivt eller negativt, i egen drift eller i verdikjeden?
• Finansiell vesentlighet: Kan temaet gi vesentlige risikoer eller muligheter for foretakets økonomi?

Er ett av kriteriene oppfylt, er temaet vesentlig. En bank kan for eksempel komme til at biologisk mangfold (E4) er vesentlig gjennom utlånene sine, mens et konsulentselskap kan komme til motsatt konklusjon. Metoden er nærmere forklart under dobbel vesentlighet.

EFRAGs forenklingsforslag presiserte at en full vesentlighetsanalyse ikke må gjøres på nytt hvert år, og Kommisjonen har ifølge det tyske revisorkammeret WPK klargjort kravene til vesentlighetsprinsippet ytterligere i den vedtatte versjonen.

ESRS E1 Klimaendringer

E1 er den standarden flest foretak vil vurdere som vesentlig, og den er tettest knyttet til klimaregnskapet. I den opprinnelige versjonen dekker E1 blant annet:

1. Omstillingsplan: foretakets plan for å gjøre forretningsmodellen forenlig med 1,5-gradersmålet i Parisavtalen – eller opplysning om at den ikke har en slik plan.
2. Policyer, tiltak og mål for å redusere utslipp og tilpasse seg klimaendringer.
3. Energiforbruk og energimiks, med fordeling på fossile, kjernekraft og fornybare kilder.
4. Brutto klimagassutslipp i scope 1, 2 og 3 og samlet utslipp, samt utslippsintensitet per nettoinntekt. Scope 2 skal rapporteres både lokasjonsbasert og markedsbasert.
5. Opptak og kreditter: klimagassfjerning og karbonkreditter skal rapporteres hver for seg og ikke trekkes fra bruttoutslippene.
6. Intern karbonprising, hvis foretaket bruker det.
7. Forventede økonomiske effekter av fysiske klimarisikoer og omstillingsrisikoer.

Utslippsberegningene bygger på GHG-protokollen, den internasjonale standarden for klimaregnskap – se GHG-protokollen og forklaringen av scope 1, 2 og 3. Ifølge WPK har Kommisjonen i den reviderte versjonen trukket reglene for rapportering av klimagassutslipp nærmere internasjonale standarder, og utvidet overgangsordningen for rapportering om forventede økonomiske effekter med ett år.

Datapunktene – og forenklingen

ESRS er bygget opp av krav om enkeltopplysninger, såkalte datapunkter. Noen er obligatoriske for alle som rapporterer etter en standard, andre gjelder bare hvis de er vesentlige, og noen er frivillige. Antallet var den mest kritiserte siden ved den første utgaven: Mange foretak opplevde at rapporteringen ble en øvelse i å fylle ut lister heller enn å beskrive det viktigste.

Forenklingen har gått i disse trinnene:

Kilder: Prop. 106 L (2025–2026) og WPK (6.7.2026). Fordi dette er delegerte forordninger, trenger de ikke gjennomføres i nasjonal lov i EU-landene. I Norge må de likevel tas inn i EØS-avtalen og norsk rett.

Granskingsperioden på to måneder fra 3. juli kan forlenges med to måneder, altså til begynnelsen av november 2026. Per 8. oktober 2026 har vi ikke fått bekreftet om rettsaktene er kunngjort.

Frivillig standard for foretak uten plikt (VSME)

For små og mellomstore bedrifter laget EFRAG en egen, frivillig standard: VSME (Voluntary Sustainability Reporting Standard for non-listed SMEs). Den er langt enklere enn ESRS og er tenkt som et felles svar på spørsmålene som banker, investorer og store kunder stiller.

Med Omnibus I (direktiv (EU) 2026/470) har VSME fått en rettslig rolle i EU. Kommisjonen skal fastsette en frivillig standard basert på VSME (artikkel 29ca), og den vedtok denne 3. juli 2026. Standarden er utvidet til å gjelde alle «skjermede foretak» – foretak uten CSRD-plikt og med inntil 1 000 ansatte. Det viktigste for disse foretakene er verdikjedetaket: Et rapporteringspliktig foretak kan ikke kreve mer bærekraftsinformasjon fra dem enn det som følger av den frivillige standarden, og kontraktsklausuler som krever mer, er ikke bindende.

I Norge vil verdikjedetaket først gjelde når Omnibus I er gjennomført i norsk rett. Lovforslaget (Prop. 106 L) var til behandling i Stortinget per 8. oktober 2026. Praktisk veiledning for mindre bedrifter gir guiden til bærekraftsrapportering for SMB.

ESRS og andre standarder

ESRS står ikke alene. ISSB-standardene (IFRS S1 og S2) er internasjonale standarder for bærekraftsinformasjon rettet mot investorer, med vekt på finansiell vesentlighet. ESRS går lenger ved å kreve dobbel vesentlighet. Den internasjonale GHG-protokollen er grunnlaget for utslippsberegningene i begge, og frivillige rammeverk som SBTi brukes ofte til å sette utslippsmålene som rapporteres i E1.

Klimapåstander i rapporten må også tåle sammenligning med markedsføringen. Nye regler mot grønnvasking er vedtatt i Norge (lov 19. juni 2026 nr. 34), men var ikke satt i kraft per 8. oktober 2026. Se hva grønnvasking er.