Dobbel vesentlighet er et uttrykk mange møter når de begynner å lese om bærekraft, rapportering og krav til bedrifter. Ordene kan høres tunge ut, men selve ideen er ganske enkel. Det handler om å se en sak fra to retninger samtidig. Den ene retningen er hvordan bedriften påvirker klima, miljø og mennesker. Den andre er hvordan klima, miljø, samfunnsendringer og nye krav kan påvirke bedriften økonomisk og praktisk.

Det er nettopp derfor det kalles dobbel vesentlighet. En sak kan være viktig fordi bedriften skaper en påvirkning utad. Den kan også være viktig fordi den samme saken kan få betydning for bedriftens kostnader, risiko, drift eller inntekter. Når begge perspektivene vurderes samlet, får man et mer realistisk bilde av hva som faktisk er viktig å følge opp.

For mange små og mellomstore bedrifter kan dette virke som et stort og formelt begrep. Men i praksis handler det ofte bare om å stille to enkle spørsmål. Hva påvirker vi? Og hva kan påvirke oss? Når man gjør det, blir begrepet langt lettere å forstå og bruke.

Den første delen handler om bedriftens påvirkning

Den ene siden av dobbel vesentlighet handler om hvilken påvirkning bedriften har på omverdenen. Det kan være utslipp, avfall, energibruk, transport, ressursbruk, innkjøp, arbeidsforhold eller andre forhold som har betydning for klima, natur eller mennesker.

En bedrift som kjøper mye varer, bruker mye transport eller skaper mye avfall, har en påvirkning selv om virksomheten er liten. Det samme gjelder en bedrift som stiller krav til leverandører, velger produkter med lang levetid eller reduserer unødvendig forbruk. Også da påvirker bedriften verden rundt seg, bare i en bedre retning.

Dette perspektivet handler altså om sporene virksomheten setter etter seg. Ikke bare økonomisk, men også miljømessig og sosialt.

Den andre delen handler om hva som treffer bedriften tilbake

Den andre siden av dobbel vesentlighet handler om hvordan ytre forhold kan påvirke bedriften. Det kan være høyere energipriser, strengere krav fra kunder, nye forventninger fra banker, endringer i regelverk, dyrere råvarer, klimarisiko i leverandørkjeden eller mer oppmerksomhet rundt hvordan bedriften jobber.

Dette betyr at en sak ikke bare er viktig fordi bedriften påvirker den, men også fordi den samme saken kan få økonomiske og praktiske følger. Hvis en virksomhet er avhengig av lange transportkjeder, kan økte transportkostnader eller nye utslippskrav bli en direkte belastning. Hvis kunder i større grad spør om dokumentasjon, kan manglende oversikt bli et problem i seg selv.

Her er vi inne på det som mange allerede kjenner igjen fra vanlig risikovurdering. Forskjellen er at man ser risikoen i lys av klima, miljø og samfunn, ikke bare i tradisjonell økonomisk forstand.

Derfor er det “dobbelt”

Det som gjør dobbel vesentlighet annerledes enn en smalere vurdering, er at man ikke nøyer seg med ett av disse perspektivene. Man ser både på bedriftens påvirkning utad og på forhold som kan slå tilbake på bedriften selv. Begge deler kan være vesentlige, altså viktige.

Enkelt sagt kan man tenke slik:

  • Hvordan påvirker vi klima, miljø og mennesker?
  • Hvordan kan klima, miljø og samfunnsendringer påvirke oss?

Når bedriften svarer på begge spørsmålene, får man en mer helhetlig vurdering. Dette er kjernen i begrepet.

Et enkelt eksempel gjør det lettere å forstå

Tenk deg en liten bedrift som kjøper inn varer fra utlandet og sender dem videre til kunder i Norge. Fra den ene siden kan bedriften ha en påvirkning gjennom transport, emballasje og innkjøp. Det er den utadrettede delen. Fra den andre siden kan bedriften selv bli påvirket hvis fraktprisene øker, kundene begynner å stille strengere krav, eller leverandørene ikke kan dokumentere hvordan de jobber. Det er den innadrettede delen.

Begge deler er viktige. Hvis bedriften bare ser på sine egne kostnader, mister den en del av bildet. Hvis den bare ser på sitt klimaavtrykk, men ikke på hvordan marked og krav endrer seg, mister den også noe viktig. Dobbel vesentlighet betyr at man prøver å holde begge tankene i hodet samtidig.

Vesentlig betyr ikke “alt mulig”

Et viktig poeng er at vesentlig ikke betyr at man må ta med alt. Det handler om å finne det som faktisk er viktig nok til å prioritere. Mange bedrifter blir usikre fordi de tror de må kartlegge hver minste detalj. Slik trenger det ikke være.

Det sentrale er å finne de temaene som betyr mest for virksomheten og for omgivelsene rundt den. For noen bedrifter vil transport være vesentlig. For andre kan det være energibruk, innkjøp, avfall, leverandørkrav eller hvordan man kommuniserer klimaarbeid utad.

En god vurdering av dobbel vesentlighet handler derfor ikke om å lage lengst mulig liste. Det handler om å sortere og prioritere.

Hvorfor dette har blitt et viktig begrep

Grunnen til at dobbel vesentlighet har fått så mye oppmerksomhet, er at bedrifter i økende grad blir målt på mer enn bare regnskap og resultat. Kunder, investorer, banker, myndigheter og samarbeidspartnere vil i større grad vite hvordan virksomheten påvirker omverdenen, og hvor robust den selv er i møte med klima- og samfunnsendringer.

Dette henger tett sammen med hvorfor mange snakker mer om hva ESG er. ESG er et bredere begrep, men dobbel vesentlighet passer godt inn fordi det hjelper bedriften å se hvilke bærekraftstemaer som faktisk betyr mest.

Det gjør også at bedriften står sterkere hvis noen spør hvorfor akkurat disse temaene er valgt ut og ikke andre.

Det handler ikke bare om store selskaper

Mange små bedrifter tenker at dette er noe som bare angår store konsern med egne bærekraftsteam. Men selv om begrepet ofte brukes i større sammenhenger, kan tankegangen være nyttig også for små virksomheter. En liten bedrift trenger kanskje ikke lage en stor formell analyse, men den kan ha god nytte av å tenke gjennom hvilke temaer som virkelig betyr noe.

For en liten håndverksbedrift kan det være transport, materialbruk og avfall. For en nettbutikk kan det være emballasje, logistikk og leverandører. For et kontor kan det være innkjøp, reiser og energibruk. Når bedriften ser både på eget avtrykk og egen sårbarhet, blir det lettere å velge riktige tiltak.

Dette kan også gjøre videre klimaarbeid mer jordnært. I stedet for å jobbe med alt samtidig, kan man bygge videre på de områdene som faktisk betyr mest for virksomheten.

Dobbel vesentlighet kan hjelpe bedriften å prioritere bedre

En av de største fordelene med denne måten å tenke på, er at den gjør prioritering lettere. Mange bedrifter opplever at klimaarbeid blir for diffust. Det finnes for mange temaer, for mange krav og for mange ord. Da er det lett å stå stille.

Med dobbel vesentlighet kan man i stedet spørre hvilke temaer som både har tydelig påvirkning og tydelig betydning for bedriften. De temaene bør ofte komme først. Slik kan man skille mellom det som er interessant, og det som faktisk er viktig å jobbe med nå.

Dette gjør det også lettere å lage en praktisk plan. Dersom bedriften allerede jobber med en enkel utslippsplan, kan dobbel vesentlighet brukes som en måte å velge hvilke områder planen bør fokusere på først.

Leverandører blir ofte en viktig del av bildet

Når bedrifter ser nærmere på dobbel vesentlighet, oppdager mange at leverandørene spiller en større rolle enn de først trodde. Leverandører påvirker både bedriftens eget klimaavtrykk og bedriftens risiko. Hvis en leverandør har høye utslipp, svak dokumentasjon eller sårbare transportløsninger, kan det påvirke både bedriftens omdømme og drift.

Det betyr at leverandørarbeid ofte blir mer relevant når man tenker i slike baner. Derfor kan det også være nyttig å lese mer om klimakrav til leverandører. Når kravene er tydelige og enkle, blir det lettere å håndtere både påvirkning og risiko uten å gjøre arbeidet unødvendig tungt.

Begrepet hjelper også mot grønnvasking

Dobbel vesentlighet kan også være nyttig fordi det gjør klimaarbeid mer konkret. Når bedriften faktisk har vurdert hva som er viktigst, blir det vanskeligere å falle for fristelsen til å snakke mest om de enkle og pene tiltakene som ser bra ut utad, men betyr lite i praksis.

Det er nettopp derfor denne måten å tenke på kan bidra til mer ærlig kommunikasjon. Hvis bedriften vet hvilke temaer som er mest vesentlige, blir det lettere å være tydelig om hva man faktisk jobber med, og hva som fortsatt gjenstår. Den som vil lese mer om dette, kan se nærmere på unngå grønnvasking.

På den måten blir dobbel vesentlighet ikke bare et rapporteringsord, men også et verktøy for å holde klimaarbeidet mer troverdig.

Det trenger ikke være komplisert i praksis

Selv om begrepet brukes i formelle sammenhenger, kan selve vurderingen gjøres ganske enkelt. Mange små og mellomstore bedrifter kommer langt med å samle noen sentrale personer og gå gjennom noen få spørsmål:

  • Hvilke deler av driften vår påvirker klima og miljø mest?
  • Hvilke forhold utenfra kan få størst betydning for oss framover?
  • Hvor ser vi både påvirkning og risiko samtidig?
  • Hvilke temaer bør vi derfor prioritere først?

Dette trenger ikke bli en stor rapport. Det kan være nok å få fram en tydelig prioritering som kan brukes videre i innkjøp, drift, målsetting og kommunikasjon.

Forskjellen på viktig og bekvemt

Noe av det dobbel vesentlighet egentlig hjelper med, er å skille mellom det som er viktig og det som bare er lett å snakke om. Mange bedrifter har temaer de liker å løfte fram fordi de er enkle å kommunisere. Men de største utslippene, den største risikoen eller de mest krevende leverandørspørsmålene ligger ofte et annet sted.

Når man bruker dobbel vesentlighet riktig, blir det vanskeligere å styre unna det som faktisk betyr mest. Den peker ikke nødvendigvis mot de mest behagelige temaene, men mot de mest relevante.

Det gjør arbeidet mer nyttig, både for bedriften selv og for dem som vil forstå hvordan virksomheten faktisk jobber med klima og bærekraft.

En enkel måte å tenke mer helhetlig på

Dobbel vesentlighet betyr altså at bedriften vurderer både hvilken påvirkning den har på omverdenen, og hvordan omverdenen kan påvirke bedriften tilbake. Det er en enkel idé bak et litt tungt uttrykk. Når man først ser det slik, blir begrepet lettere å bruke i praksis.

For noen bedrifter blir dette først og fremst nyttig i rapportering. For andre blir det et hjelpemiddel for å prioritere bedre, stille riktigere spørsmål til leverandører, velge mer relevante klimatiltak og kommunisere mer troverdig. Uansett størrelse på virksomheten kan denne tankegangen gjøre klimaarbeidet mindre tilfeldig og mer målrettet.

Det viktigste er ikke å bruke flest mulig fagord, men å forstå hva som faktisk betyr noe. Dobbel vesentlighet er i bunn og grunn bare en måte å gjøre nettopp det på, ved å se i to retninger samtidig i stedet for én.