Gjelder klimarapportering bedriften? Veiviser for CSRD og mer

Regelverket for bærekraftsrapportering har endret seg mye på kort tid. CSRD ble innført i Norge i 2024, EU vedtok store forenklinger i 2026, og den norske oppfølgingen ligger nå til behandling i Stortinget. Samtidig kommer det krav fra andre kanter: klimavekting i offentlige anbud, EUs karbontoll og nye regler for miljøpåstander.

Veiviseren under sorterer dette for deg. Den bygger på lovteksten og forslagene slik de står per oktober 2026, og sier tydelig fra der noe bare er et forslag. Den erstatter ikke en vurdering fra revisor eller advokat – men den gir deg riktige spørsmål å stille.

Veiviseren

Det viktigste i korte trekk

CSRD er EUs direktiv om bærekraftsrapportering, og det står i regnskapsloven. I dag rapporterer bare den første «bølgen»: store børsnoterte selskaper, banker og forsikringsselskaper med flere enn 500 ansatte. Alle andre store foretak skulle egentlig starte nå, men er utsatt til regnskapsåret 2027. Regjeringens forslag (Prop. 106 L) vil begrense plikten til foretak med mer enn 5 milliarder kroner i salgsinntekt og flere enn 1 000 ansatte – anslått til 120–160 norske foretak, mot rundt 1 200 i dag. Forslaget er ikke vedtatt. Se CSRD i Norge for hele bildet.

Åpenhetsloven gjelder flere virksomheter enn CSRD. Den handler om menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold i leverandørkjeden – ikke klima direkte – men mange bedrifter håndterer den sammen med bærekraftsarbeidet. Redegjørelsen skal publiseres innen 30. juni hvert år. Les mer om åpenhetsloven.

Små og mellomstore bedrifter har ingen CSRD-plikt, og får det heller ikke etter planen. Men mange får spørsmål fra kunder, banker og offentlige innkjøpere. Her finnes en frivillig EU-standard for små og mellomstore bedrifter (VSME), og etter Omnibus-forenklingen i EU kan bedrifter med opptil 1 000 ansatte avvise krav fra rapporteringspliktige kunder om mer informasjon enn den frivillige standarden dekker. Den norske gjennomføringen av dette er en del av forslaget som ligger i Stortinget.

Tersklene veiviseren bruker

Tersklene veiviseren regner med. Konsern regnes samlet.
Regel	Terskel
Stort foretak (regnskapsloven § 1-5)	Over minst to av tre: balansesum 290 mill. kr, salgsinntekt 580 mill. kr, 250 årsverk
Foretak av allmenn interesse (§ 1-6)	Børsnotert i EØS, bank, kredittforetak eller forsikringsforetak – følger som hovedregel reglene for store foretak
CSRD «bølge 1» (rapporterer nå)	Foretak av allmenn interesse med over 500 ansatte
CSRD etter forslaget i Prop. 106 L (ikke vedtatt)	Salgsinntekt over 5 mrd. kr og over 1 000 ansatte
Åpenhetsloven (§ 3)	Foretak av allmenn interesse, eller over minst to av tre: salgsinntekt 70 mill. kr, balansesum 35 mill. kr, 50 årsverk
CBAM (EU, ikke i kraft i Norge ennå)	Import av mer enn 50 tonn CBAM-varer per år fra land utenfor EØS

Les mer

Vanlige spørsmål

Må små bedrifter rapportere etter CSRD?

Nei. Unoterte små og mellomstore bedrifter har aldri hatt CSRD-plikt. Børsnoterte små og mellomstore selskaper skulle starte i 2028, men den plikten fjernes i EUs forenkling.

Hva er et «stort foretak»?

Etter regnskapsloven § 1-5 er et foretak stort hvis det på balansedagen overstiger minst to av tre terskler: 290 millioner kroner i balansesum, 580 millioner kroner i salgsinntekt og 250 årsverk. Børsnoterte selskaper, banker og forsikringsselskaper følger som hovedregel reglene for store foretak uansett størrelse.

Gjelder Omnibus-forenklingen i Norge?

Den er vedtatt i EU, men ikke i Norge. Regjeringen har foreslått tilsvarende endringer i Prop. 106 L, som er til behandling i Stortinget. Lovendringene skal etter planen tre i kraft etter at direktivet er tatt inn i EØS-avtalen.

Vi er en liten leverandør, men kundene krever klimadata. Hva gjør vi?

Start med et enkelt klimaregnskap for scope 1 og 2, og bruk gjerne den frivillige standarden for små og mellomstore bedrifter som mal. Det er det de fleste store kunder egentlig trenger fra dere.

Kilder

Tallene og reglene ble sist kontrollert 8. oktober 2026.