Når vi spør hva vi slipper ut mest av i Norge, er det to måter å svare på. Den ene handler om hvilke klimagasser vi slipper ut mest av. Da er svaret først og fremst CO2, altså karbondioksid. Den andre handler om hvilke sektorer som slipper ut mest. Da er svaret olje- og gassutvinning, industri, transport og jordbruk.

Begge deler er viktig å forstå. CO2 er den største klimagassen i norske utslipp fordi store deler av utslippene kommer fra forbrenning av fossil energi i olje- og gassproduksjon, transport og industri. Samtidig slipper Norge også ut metan, lystgass og fluorholdige gasser. Disse slippes ut i mindre mengder, men kan ha sterk klimaeffekt.

For å sammenligne klimagasser brukes ofte CO2-ekvivalenter. Det betyr at ulike klimagasser regnes om til samme målestokk, slik at man kan sammenligne dem. Hvis du ikke kjenner begrepet fra før, kan du lese mer om hva CO2-ekvivalenter betyr.

Vi slipper ut mest CO2

Den viktigste klimagassen i Norge er CO2. Det skyldes at mye av utslippene våre kommer fra fossile energikilder som olje, gass, bensin og diesel. Når slike brensler brukes, slippes karbon ut i atmosfæren som CO2.

CO2 kommer blant annet fra gassturbiner på olje- og gassinstallasjoner, forbrenning i industrien, bensin- og dieselkjøretøy, skip, anleggsmaskiner og enkelte energianlegg. CO2 er også viktig fordi gassen blir værende lenge i klimasystemet. Utslippene bygger seg opp over tid og påvirker klimaet i mange år fremover.

Dette er grunnen til at CO2 får så mye oppmerksomhet i klimadebatten. Det betyr ikke at andre klimagasser er uviktige, men CO2 er den største delen av de norske utslippene og en hovedårsak til global oppvarming.

Hvis du vil forstå hvorfor CO2 og andre klimagasser gjør jorden varmere, kan du lese artikkelen hvorfor blir jorden varmere?.

Metan er mindre i mengde, men viktig

Metan er en annen viktig klimagass. Norge slipper ut mindre metan enn CO2, men metan har sterkere oppvarmingseffekt på kortere sikt. Derfor kan metan bety mye selv om mengden er lavere.

I Norge kommer metan særlig fra jordbruk, avfall og noe energiproduksjon. I jordbruket er drøvtyggere som storfe og sau viktige kilder. Disse dyrene slipper ut metan gjennom fordøyelsen. Gamle avfallsdeponier kan også slippe ut metan når organisk materiale brytes ned.

Metan er spesielt relevant når man snakker om matproduksjon og kjøtt. Kjøtt fra storfe og sau får ofte høyt klimaavtrykk nettopp fordi metanutslippene er betydelige. Dette er forklart nærmere i artikkelen om forskjellen på CO2 og metan som klimagasser.

Lystgass kommer særlig fra jordbruk

Lystgass er en klimagass som mange kjenner mindre til, men den er viktig i klimaregnskapet. Den slippes ut i mindre mengder enn CO2, men har sterk klimaeffekt. I Norge kommer lystgass særlig fra jordbruk, gjødselbruk og jordbruksjord.

Når nitrogen i gjødsel omdannes i jorden, kan det dannes lystgass. Utslippene påvirkes av jordtype, fuktighet, temperatur, gjødselmengde og hvordan jorden drives. Derfor er lystgass en av grunnene til at jordbrukets utslipp er vanskeligere å kutte enn mange tror.

Man kan ikke bare bytte drivstoff og fjerne alle utslippene fra jordbruket. Utslippene er knyttet til biologiske prosesser. Det betyr at tiltakene må handle om bedre gjødselhåndtering, mer presis bruk av næringsstoffer, mindre matsvinn og mer klimavennlig produksjon og forbruk.

Fluorholdige gasser teller også

Fluorholdige gasser slippes ut i langt mindre mengder enn CO2, men enkelte av dem har svært høy klimaeffekt. Disse gassene brukes blant annet i kjøleanlegg, varmepumper, klimaanlegg og enkelte industrielle prosesser.

Hvis slike gasser lekker ut, kan de få stor effekt i klimaregnskapet selv om mengdene virker små. Derfor er vedlikehold, kontroll og riktig håndtering av kjøle- og varmepumpeanlegg viktig.

Dette viser hvorfor det ikke holder å se på CO2 alene. I det totale klimaregnskapet må flere gasser med. Artikkelen hva er klimagasser? gir en bredere forklaring på de viktigste gassene.

Hva slipper Norge ut mest fra?

Hvis vi ser på utslippskilder, kommer de største norske klimagassutslippene fra olje- og gassutvinning, industri, transport og jordbruk. Dette betyr at klimakutt i Norge må handle om mer enn privatbil og kildesortering. De største utslippene ligger i store systemer.

Olje- og gassutvinning slipper særlig ut CO2 fra energibruk offshore. Industrien slipper ut CO2 og andre klimagasser fra produksjonsprosesser og energibruk. Transport slipper ut CO2 fra bensin, diesel og andre fossile drivstoff. Jordbruket slipper ut metan og lystgass fra husdyr, gjødsel og jord.

En mer detaljert oversikt finner du i artikkelen hvor norske klimagassutslipp kommer fra.

Olje- og gassutvinning slipper ut mye CO2

Olje- og gassutvinning er en av Norges største utslippskilder. Utslippene kommer først og fremst fra energien som brukes til å drive installasjoner på sokkelen. Mange plattformer bruker gassturbiner for å produsere kraft til drift, og disse slipper ut CO2.

Dette er utslipp som skjer i Norge, selv om mye av oljen og gassen senere eksporteres og brukes i andre land. Bruken av norsk olje og gass i utlandet kommer som regel ikke inn i Norges territorielle utslippsregnskap, men produksjonsutslippene på norsk sokkel gjør det.

Derfor kan olje- og gassutvinning være en stor utslippskilde i Norge, selv om norsk strømproduksjon ellers i stor grad er fornybar. Dette gjør sektoren viktig i diskusjonen om norske klimakutt.

Industrien slipper ut mye fra produksjonsprosesser

Industrien er også en stor utslippskilde. Utslippene kommer både fra energibruk og fra selve produksjonsprosessene. Noen industriprosesser slipper ut CO2 selv om energien blir grønnere, fordi utslippene er knyttet til kjemiske reaksjoner i produksjonen.

Dette gjelder blant annet deler av metallindustrien, sementproduksjon, kjemisk industri og raffinerier. Noen utslipp kan kuttes med elektrifisering og energieffektivisering. Andre krever ny teknologi, endret produksjon eller karbonfangst.

Industrien viser hvorfor netto nullutslipp kan være krevende. Noen utslipp er enkle å redusere, mens andre blir restutslipp som krever mer kompliserte løsninger. Du kan lese mer om dette i artikkelen hva betyr netto nullutslipp?.

Transport slipper ut CO2 fra drivstoff

Transportutslipp i Norge kommer særlig fra bruk av bensin, diesel, marine drivstoff og flydrivstoff. Veitrafikk er en viktig del av dette, men også innenriks sjøfart, fiske, anleggsmaskiner og luftfart bidrar.

Elbiler har bidratt til å redusere utslipp fra personbiltrafikken, men transport er fortsatt en stor utslippskilde. Det skyldes blant annet at mange lastebiler, varebiler, busser, skip, maskiner og fly fortsatt bruker fossilt drivstoff.

Transport er også et område der vanlige folk kan påvirke noe gjennom hverdagsvalg. Mindre bilkjøring, mer kollektivtransport, sykkel, gange, samkjøring og færre flyreiser kan redusere utslipp. Men de store kuttene krever også teknologi, infrastruktur og politiske tiltak.

Jordbruket slipper særlig ut metan og lystgass

Jordbruket skiller seg fra olje, gass, industri og transport fordi utslippene i stor grad er metan og lystgass. Metan kommer særlig fra drøvtyggere, mens lystgass kommer fra gjødsel og jordbruksjord.

Dette betyr at jordbrukets utslipp er biologiske. De kan reduseres, men ikke alltid fjernes på samme måte som utslipp fra en dieselmotor. Tiltak kan handle om bedre fôring, lavere matsvinn, bedre gjødselhåndtering, mer presis gjødsling, avl, teknologi og endrede matvaner.

For forbrukere er det særlig kjøttforbruk og matsvinn som er relevant. Hvis du vil forstå hva dette betyr i praksis, kan du lese om kjøttypene med høyest klimaavtrykk og matvarene du bør prøve å bruke opp.

Hva med avfall?

Avfall står for en mindre del av utslippene enn de største sektorene, men det er fortsatt viktig. Gamle avfallsdeponier kan slippe ut metan. Avfallsforbrenning kan slippe ut CO2, særlig hvis avfallet inneholder plast laget av fossil råvare.

Avfall handler også om forbruk. Når produkter kastes raskt, må nye produkter produseres. Da flyttes mye av utslippet til produksjonsleddet. Derfor er avfallsreduksjon, ombruk, reparasjon og sirkulær økonomi viktige klimatiltak.

Dette er grunnen til at sirkulær økonomi er relevant når man snakker om utslipp. Mindre avfall starter ofte lenge før søpla kastes.

Hva med norsk strøm?

Norsk strømproduksjon gir lavere utslipp enn strømproduksjon i mange land, fordi Norge har mye vannkraft. Derfor er ikke strømproduksjon den største utslippskilden i Norge på samme måte som i land som bruker mye kull og gasskraft.

Likevel betyr energibruk noe. Norge er knyttet til et større kraftsystem, og strømmen kunne også vært brukt til å erstatte fossil energi i industri, transport og olje- og gassproduksjon. Derfor er energieffektivisering fortsatt viktig.

Artikkelen om hvordan redusert strømforbruk i Norge kan kutte klimagassutslipp i Europa forklarer hvorfor strømforbruk kan ha klimaeffekt selv om norsk strøm ofte er fornybar.

Hva er forskjellen på utslipp i Norge og utslipp fra norsk forbruk?

Når vi snakker om hva Norge slipper ut mest av, mener vi ofte utslipp som skjer innenfor Norges grenser. Dette kalles territorielle utslipp. De inkluderer for eksempel utslipp fra norske veier, norske fabrikker, norsk jordbruk og olje- og gassproduksjon på norsk sokkel.

Men nordmenn forårsaker også utslipp i andre land gjennom varer vi importerer. Klær, elektronikk, biler, møbler, matvarer og byggematerialer kan ha store utslipp i produksjonslandet. Disse utslippene vises vanligvis ikke i Norges nasjonale utslippsregnskap.

Dette er viktig fordi norsk livsstil kan ha et høyere klimaavtrykk enn de nasjonale utslippstallene alene viser. Derfor er karbonavtrykk et nyttig begrep. Det hjelper oss å forstå utslippene bak det vi kjøper og bruker, ikke bare det som slippes ut direkte i Norge.

Hva har vi kuttet mest?

Norge har kuttet utslipp på flere områder over tid. Oppvarming med fossil olje er kraftig redusert. Industrien har gjennomført mange tekniske tiltak. Elbiler har bidratt til lavere utslipp fra personbiler. Noen utslipp fra avfall er redusert fordi deponering av nedbrytbart avfall er strammet inn.

Samtidig er de gjenværende utslippene ofte vanskeligere å kutte. Det er enklere å bytte ut en oljefyr enn å fjerne prosessutslipp fra industri. Det er enklere å elektrifisere personbiler enn tungtransport, skip og fly. Det er enklere å redusere noe matsvinn enn å fjerne biologiske utslipp fra jordbruket helt.

Dette er grunnen til at veien videre krever mer enn enkle tiltak. Utslippskuttene må komme fra flere sektorer samtidig, og noen av dem krever teknologi som fortsatt må utvikles eller tas mer i bruk.

Hva betyr dette for klimarisiko?

De største utslippskildene i Norge er også viktige når man vurderer klimarisiko. Sektorer med høye utslipp kan møte strengere krav, høyere avgifter, nye teknologikrav og endret etterspørsel. Dette kan påvirke arbeidsplasser, investeringer, priser og konkurranseevne.

Olje- og gassnæringen, industrien, transportsektoren og jordbruket kan alle bli påvirket av klimaomstilling. Noen virksomheter vil få nye muligheter, mens andre kan få høyere kostnader hvis de ikke tilpasser seg.

Hvis du vil forstå dette nærmere, kan du lese artikkelen hva er klimarisiko?. Den forklarer hvordan både klimaendringer og overgangen til lavere utslipp kan gi økonomisk og praktisk risiko.

Hva kan vanlige folk gjøre?

Siden de største norske utslippene kommer fra store sektorer, kan det virke som vanlige folk ikke har noen rolle. Men hverdagsvalg påvirker både direkte og indirekte utslipp. Transport, mat, strømbruk og forbruk er de viktigste områdene for mange husholdninger.

Det kan være nyttig å begynne der vanene gjentas ofte. Kjør mindre med fossilbil hvis du kan. Velg kollektivtransport, sykkel eller gange der det passer. Reduser matsvinn. Spis litt mindre av matvarene med høyest klimaavtrykk. Bruk mindre energi. Kjøp færre nye ting og bruk det du har lenger.

Dette løser ikke hele klimaproblemet alene, men det reduserer eget avtrykk og påvirker etterspørselen i markedet. Når mange gjør små endringer, og myndigheter og næringsliv samtidig gjør store systemendringer, kan det få betydning.

Hva slipper vi altså ut mest av?

Hvis vi snakker om klimagasser, slipper Norge mest ut CO2. Det kommer særlig fra olje- og gassutvinning, industri og transport. Metan og lystgass er mindre i mengde, men viktige, spesielt i jordbruk og avfall. Fluorholdige gasser finnes i små mengder, men kan ha sterk klimaeffekt.

Hvis vi snakker om sektorer, kommer de største utslippene fra olje- og gassutvinning, industri, transport og jordbruk. Disse sektorene er forskjellige, og derfor trengs forskjellige løsninger. CO2-utslipp fra fossil energi må kuttes med mindre fossilbruk og mer effektiv energibruk. Metan og lystgass fra jordbruk krever andre tiltak.

Det enkle svaret er altså at Norge slipper ut mest CO2, men at klimaregnskapet ikke stopper der. For å forstå norske utslipp må vi også forstå metan, lystgass, CO2-ekvivalenter, sektorutslipp og forskjellen mellom utslipp i Norge og utslipp fra norsk forbruk.