Verdens største utslippsland – totalt, per innbygger og gjennom historien

Kina sto for 29 prosent av verdens klimagassutslipp i 2024, foran USA, India og EU. Per innbygger ligger oljelandene i Midtøsten øverst, og gjennom historien har USA sluppet ut mest CO₂. Svaret avhenger av hvordan du spør.

Det korte svaret er Kina. I 2024 slapp Kina ut 15,5 milliarder tonn CO₂-ekvivalenter, 29 prosent av verdens samlede klimagassutslipp, ifølge EU-kommisjonens utslippsdatabase EDGAR. Deretter følger USA, India, EU og Russland.

Men spør du hvem som slipper ut mest per innbygger, eller hvem som har sluppet ut mest gjennom historien, blir svaret et helt annet. Det er nettopp derfor utslippsland er et av de mest omstridte temaene i internasjonal klimapolitikk.

De største utslippslandene i dag

Verdens samlede klimagassutslipp var 53,2 milliarder tonn CO₂-ekvivalenter i 2024, uten skog og arealbruk. Det var 1,3 prosent mer enn året før. Slik fordeler de største seg:

Kilde: EDGAR/JRC (EU-kommisjonen), rapporten «GHG emissions of all world countries – 2025».

De seks største sto til sammen for 61,8 prosent av verdens utslipp. Kina alene slipper ut mer enn USA og EU til sammen – om lag 1,7 ganger så mye.

Hvilke gasser det dreier seg om, varierer. Globalt var 74,5 prosent av utslippene fossil CO₂ i 2024, 17,9 prosent metan, 4,8 prosent lystgass og 2,8 prosent fluorgasser. Hva gassene er og hvordan de regnes sammen, står i forklaringen av CO₂-ekvivalenter.

Per innbygger: oljelandene på topp

Når utslippene deles på antall innbyggere, er det små land med store olje- og gassressurser som ligger øverst. Tabellen gjelder CO₂ fra fossil energi og sement i 2024:

Kilde: Global Carbon Budget 2025 via Our World in Data.

En gjennomsnittlig innbygger i Qatar slipper ut nesten 19 ganger så mye CO₂ som en inder. En amerikaner slipper ut om lag 6,5 ganger så mye, og en nordmann om lag 3 ganger så mye. Kinas utslipp per innbygger har passert flere europeiske land, også Norge.

Tallene for Norge her (6,7 tonn) er lavere enn de om lag 8 tonnene du får når du deler SSBs tall på befolkningen, fordi Global Carbon Budget bare teller fossil CO₂ og ikke metan, lystgass og fluorgasser. Hvordan tallet for en nordmann blir til, står i saken om hvor mye en nordmann slipper ut.

Gjennom historien: USA størst

CO₂ blir værende i atmosfæren i hundrevis av år. Derfor er det de samlede utslippene over tid som bestemmer hvor mye jorda har blitt varmet opp – mer enn hvem som slipper ut mest i år. Dette er forklart nærmere i saken om hvorfor utslipp hoper seg opp i atmosfæren.

Kilde: Global Carbon Budget 2025 via Our World in Data. Andelene er regnet ut fra tallene i kilden. Tyskland er også med i EU-tallet.

USA har altså sluppet ut nesten en fjerdedel av all fossil CO₂ siden 1750, mens hele det afrikanske kontinentet står for under 3 prosent. Kina er størst per år, men fortsatt nummer to blant enkeltland historisk.

Ett forbehold: Tallene gjelder bare fossil CO₂. Regner man med utslipp fra avskoging og endret arealbruk gjennom historien, ville land som Brasil og Indonesia ligget mye høyere. Mer om dette i saken om avskoging.

Hvem øker, og hvem kutter?

Rekkefølgen på listene er ikke fast. Ser vi på fossil CO₂ per innbygger fra 2020 til 2024 (Global Carbon Budget via Our World in Data), går utviklingen i ulike retninger:

Utslippene øker i store, voksende økonomier som Kina og India, mens de faller i mange europeiske land. Merk at 2020 var et unntaksår med lavere utslipp på grunn av koronapandemien i mange land. Globalt fortsatte de samlede klimagassutslippene å stige i 2024, med 1,3 prosent fra året før (EDGAR).

Hva betyr tallene for rettferdighetsdebatten?

De tre listene gir ulike svar på spørsmålet «hvem har ansvaret?», og landene bruker gjerne den listen som passer dem best:

• Totalt i dag: Uten store kutt i Kina, USA, India og EU når verden ikke klimamålene.
• Per innbygger: En inder slipper ut en brøkdel av det en amerikaner eller nordmann gjør. Mange utviklingsland mener de har rett til å bruke mer energi for å løfte folk ut av fattigdom.
• Historisk: De rike landene har bygget velstanden sin på fossil energi og står bak størstedelen av oppvarmingen så langt. Det brukes som argument for at de bør kutte raskest og betale mest.

FNs klimakonvensjon og Parisavtalen bygger på prinsippet om «felles, men differensiert ansvar»: Alle land skal bidra, men de rike landene skal gå foran. I praksis har dette gitt seg utslag i krav om klimafinansiering. På klimatoppmøtet i Baku i 2024 (COP29) ble landene enige om et nytt mål på 300 milliarder dollar i året innen 2035, med i-landene i ledelsen, og en bredere oppfordring om 1,3 billioner dollar i året fra alle kilder. Hvordan toppmøtene fungerer, står i saken om FNs klimatoppmøter. Neste toppmøte, COP31, holdes i Antalya i Tyrkia 9.–20. november 2026.

En annen side av saken er handel. Mye av det som produseres i Kina og India, forbrukes i Europa og USA. Regner man utslippene etter forbruk i stedet for produksjon, blir rike land som Sverige, Danmark og Storbritannia vesentlig større utslippere, mens Kina og India blir mindre. Det er forklart i saken om forbruksbaserte utslipp.

Slik leser du utslippstall riktig

Når du ser en liste over utslippsland, sjekk alltid fire ting:

1. Hvilket år? Tallene endrer seg hvert år. EDGAR kommer med nye tall om høsten, Global Carbon Budget hver november.
2. Hvilke gasser? Bare CO₂, eller alle klimagasser?
3. Er skog og arealbruk med? Det kan endre rekkefølgen kraftig for land med avskoging.
4. Produksjon eller forbruk? Territorielle tall og forbruksbaserte tall gir ulike svar.

En liste uten kilde og årstall bør du ikke stole på.