Hva er forskjellen på direktefly og mellomlanding for klimaet?

Som regel er direktefly bedre. Avgang og stigning er den mest drivstoffkrevende delen av en flytur, og med mellomlanding skjer det to ganger – ofte på en lengre rute. Toget slår likevel begge der det finnes.

Direktefly kommer som regel bedre ut for klimaet enn en reise med mellomlanding. Den viktigste grunnen er at fly bruker ekstra mye energi i de mest intensive delene av turen, særlig under avgang, stigning og landing. Når reisen deles opp i to eller flere flyvninger, skjer disse fasene flere ganger. Da øker også utslippene sammenlignet med en direkte reise til samme sluttmål.

Det betyr ikke at alle direktefly alltid er gode klimavalg, eller at mellomlanding alltid gjør en flyreise dramatisk mye verre. Men som hovedregel vil en reise med mellomlanding få et høyere klimaavtrykk enn en tilsvarende direkte reise, fordi det blir mer flytid, mer omvei og flere energikrevende operasjoner underveis.

For den som allerede skal fly, er dette derfor en av de enkleste måtene å gjøre reisen litt mindre belastende på. Direktefly løser ikke klimaproblemet ved flyreiser, men det er ofte et bedre valg enn å fly via en ekstra flyplass hvis begge alternativene ellers dekker samme behov.

Avgang og stigning er de mest energikrevende delene

En stor del av energibruken i flytrafikk skjer ikke jevnt gjennom hele turen. Flyet bruker spesielt mye drivstoff når det tar av og klatrer opp til marsjhøyde. Selve nedstigningen og landingen krever langt mindre drivstoff, men taksing på bakken, venting i kø for avgang og eventuelle ventesløyfer før landing kommer i tillegg for hver etappe.

Når reisen har én mellomlanding, må flyet gjennom denne prosessen to ganger i stedet for én. Hvis det er to mellomlandinger, skjer det tre ganger. Derfor får slike reiser et høyere klimaavtrykk enn en direkte rute der flyet kan gå mer sammenhengende fra start til mål.

Dette er en viktig grunn til at korte og mellomlange flyreiser ofte er spesielt krevende i klimaregnskapet. Når mye av reisen består av oppstart og avslutning, blir utslippene høye i forhold til den faktiske transporten. Til sammenligning beregnet SSB at innenriksflyene i Norge slapp ut 181 gram CO₂ per passasjerkilometer i 2019 – nesten tre ganger så mye som en gjennomsnittlig personbil (66 gram) det samme året. Mer om de norske rutene står i artikkelen om innenriksfly i Norge.

Mellomlandinger betyr ofte lengre reiserute

En reise med mellomlanding er sjelden bare den samme reisen delt i to. Ofte blir den også lengre i faktisk distanse. Flyet går kanskje innom en stor hub i en annen by eller et annet land før du flyr videre. Da blir den totale flystrekningen større enn om du hadde reist direkte.

Det betyr at utslippene øker både fordi det blir flere avganger og landinger, og fordi flyet faktisk tilbakelegger flere kilometer. Noen ganger er omveien liten. Andre ganger kan den være ganske tydelig, særlig på internasjonale reiser der store knutepunkter brukes til å samle passasjerer.

For klimaet er dette viktig, fordi lengre rute nesten alltid betyr mer drivstoffbruk.

Direktefly er bedre, men ikke nødvendigvis bra

Det er viktig å holde fast i en viktig nyanse: At direktefly er bedre enn mellomlanding betyr ikke at direktefly er klimavennlig i seg selv. Flyreiser er ofte tunge poster i klimaregnskapet, og selv en effektiv direkteflyvning kan ha betydelig klimaeffekt.

Derfor er det nyttig å se dette i sammenheng med én flyreise og hvor mye den faktisk kan bety for det personlige klimaavtrykket. Forskjellen mellom direktefly og mellomlanding handler altså først og fremst om hvilket av to flyalternativer som er minst belastende, ikke om fly plutselig blir lett i klimaregnskapet.

Hvis alternativet er tog eller annen transport på bakken, vil det ofte fortsatt være et langt bedre klimavalg enn begge flyalternativene.

Det er mer enn CO₂ som teller i høyden

Fly påvirker klimaet også på andre måter enn gjennom CO₂. Når flyet går i marsjhøyde, dannes det kondensstriper som kan bli til tynne skyer, og utslipp av nitrogenoksider (NOx) påvirker ozon og metan i atmosfæren. En stor internasjonal gjennomgang (Lee m.fl., 2021) anslo at slike ikke-CO₂-effekter sto for om lag to tredjedeler av luftfartens samlede oppvarmingseffekt i 2018. Usikkerheten er stor, og effekten varierer med høyde, vær og tid på døgnet.

For valget mellom direktefly og mellomlanding endrer dette ikke hovedregelen, men det minner om at CO₂-tallene som oppgis for en flyreise, undervurderer den samlede klimaeffekten. Heller ikke biodrivstoff endrer bildet mye ennå: I Norge er kravet at 2 prosent av flydrivstoffet skal være avansert biodrivstoff (2026). Hva som skal til for at fly skal bli vesentlig renere, er forklart i artikkelen om bærekraftig flydrivstoff.

Én ekstra etappe kan bety mer enn mange tror

Mange reisende ser mest på pris, reisetid og praktisk rutetilbud når de velger flybillett. Da kan en mellomlanding virke som en liten detalj, særlig hvis reisen bare tar noen timer ekstra. I klimaavtrykket betyr det mer enn det kan se ut som på skjermen når man bestiller.

Én ekstra etappe betyr et nytt fly, en ny avgang, en ny stigning og en ny landing. For klimaet er dette mer enn et stopp underveis. Det er en ekstra belastning som legges oppå hele reisen. Derfor vil to flyvninger nesten alltid være tyngre enn én, selv når sluttmålet er det samme.

Dette er en viktig påminnelse om at reiser bør vurderes ut fra hvor praktiske de er, men også ut fra hvordan de faktisk bygges opp i transportleddene.

Fyllingsgrad betyr også noe

Hvor fulle flyene er, spiller også inn. Et fly med høy fyllingsgrad fordeler utslippene på flere passasjerer enn et fly med mange tomme seter. Derfor kan forskjellen mellom to ulike ruter også påvirkes av hvor godt avgangene er fylt opp.

Men dette endrer ikke hovedregelen: Dersom to reiser ellers er ganske like, vil en direkte rute normalt komme bedre ut enn en reise med mellomlanding. Fyllingsgrad kan justere regnestykket litt, men ikke oppheve den ekstra belastningen som ligger i flere etapper.

Hvis du vil forstå dette bedre, er det nyttig å lese om fylte avganger og hvordan de påvirker utslipp per passasjer.

Mellomlanding kan noen ganger være vanskelig å unngå

Det er ikke alltid direktefly finnes. På mange ruter, særlig fra mindre flyplasser eller til mindre reisemål, er mellomlanding en del av reisemønsteret. Da er ikke valget nødvendigvis mellom direktefly og mellomlanding, men mellom å fly med mellomlanding eller å ikke fly i det hele tatt.

Det betyr at denne forskjellen må vurderes realistisk. For noen reiser finnes det ikke noe direkte alternativ. For andre reiser finnes det, men det er dyrere eller går sjeldnere. I slike tilfeller må man veie klima mot pris, tid og praktiske behov.

Likevel er hovedregelen fortsatt nyttig: Hvis du allerede skal fly, og du faktisk kan velge direkte, er det som oftest det klimamessig beste flyalternativet.

Forskjellen blir ekstra viktig for korte og mellomlange reiser

På svært lange reiser vil marsjflyvningen utgjøre en stor del av totalen, og forskjellen mellom direkte og én mellomlanding kan oppleves mindre dramatisk enn på kortere ruter. Men på korte og mellomlange reiser, der start og landing utgjør en større del av hele turen, blir forskjellen ofte tydeligere.

Dette er også en grunn til at mange korte flyreiser med mellomlanding kan bli en spesielt tung kombinasjon i klimaregnskapet. Du får ulempene med flere energikrevende etapper på en relativt begrenset total avstand. Hvorfor slike turer slår ekstra hardt ut, er forklart i artikkelen om helgeturer og korte flyreiser.

Derfor er det ofte på slike reiser at det er ekstra viktig å spørre om fly i det hele tatt er nødvendig, eller om bakken kan være et bedre alternativ – se når tog er et bedre klimavalg enn fly.

Det henger sammen med de store reisevanene dine

Forskjellen mellom direktefly og mellomlanding er viktig, men den bør også sees som del av et større bilde. Hvis du flyr sjelden, betyr det noe hvordan du flyr. Hvis du flyr ofte, betyr det enda mer. Reiser bygges opp av mange små valg, og disse valgene legger seg oppå hverandre over tid.

Det er derfor nyttig å se dette i sammenheng med reisevanene dine. Mellomlanding er ikke nødvendigvis det største spørsmålet alene, men det er et av flere valg som avgjør hvor tungt transporten din slår ut totalt.

På samme måte kan det også være nyttig å se dette opp mot spørsmålet om det er bedre å feriere i Norge enn å fly utenlands. Jo mer flyreise som kreves, desto viktigere blir også hvordan flyreisen faktisk gjennomføres.

Velg det minst belastende alternativet når du først skal reise

Hvis du vil redusere klimaavtrykket ditt uten å slutte helt å reise, handler det ofte om å ta de minst belastende valgene innenfor de reisene du faktisk skal gjøre. Der kan direktefly være ett slikt valg, sammen med andre grep for å reise mer klimavennlig uten å slutte å reise. Det er ikke like godt som å velge toget i stedet for fly der det er mulig, men det er som regel bedre enn å fly med en unødvendig mellomlanding.

Det passer også inn i et større tankesett om å redusere karbonavtrykket uten å tro at alt må være perfekt. Noen ganger er det viktigste å ta de valgene som gir en reell forbedring i praksis, selv om de ikke gjør reisen utslippsfri.

Direktefly er som regel det bedre flyvalget

Hva er forskjellen på direktefly og mellomlanding for klimaet? Den viktigste forskjellen er at mellomlanding som regel gir høyere utslipp fordi reisen får flere energikrevende etapper og ofte en lengre total rute. Direktefly kommer derfor vanligvis bedre ut enn en reise med ett eller flere stopp underveis.

Det gjør ikke flyreisen liten i klimaregnskapet, men det gjør den litt mindre belastende enn den ellers ville vært. Hvis du først skal fly, og du kan velge mellom en direkte rute og en reise med mellomlanding, vil direktefly som regel være det beste klimavalget. Ikke fordi det er ideelt, men fordi det unngår noe av den ekstra energibruken som oppstår når reisen deles opp i flere deler.