Den mest klimavennlige varetransportmetoden er som regel tog eller skip, mens flyfrakt vanligvis kommer dårligst ut. Lastebil havner ofte i midten. Det enkle hovedbildet er derfor dette: Fly gir som regel høyest utslipp per mengde gods, lastebil ligger klart lavere enn fly, og tog og skip kommer ofte best ut når de brukes på riktig type transport.

Likevel er ikke svaret helt likt i alle situasjoner. Hvor klimavennlig en transportmetode er, avhenger av hva slags varer som fraktes, hvor langt de skal, hvor raskt de må fram, hvor godt kapasiteten brukes, og hvor mange omlastinger som kreves underveis. Derfor er det mer riktig å si at tog og skip ofte er de mest klimavennlige løsningene for store godsvolumer, mens lastebil er mer fleksibel, og flyfrakt bare bør brukes når fart er viktigere enn klima.

For å forstå dette riktig må man se på transport per tonnkilometer. Det betyr hvor mye utslipp som oppstår for å frakte ett tonn gods én kilometer. Når man måler slik, blir forskjellene mellom transportformene mye tydeligere.

Flyfrakt kommer som regel dårligst ut

Flyfrakt er vanligvis den mest klimabelastende måten å frakte varer på. Grunnen er enkel: Fly bruker mye energi for å løfte last opp i lufta og holde høy fart over lange avstander. Dermed blir utslippene per tonnkilometer som regel langt høyere enn for lastebil, tog og skip.

Dette betyr ikke at flyfrakt aldri brukes med god grunn. For ferskvarer, medisiner, reservedeler med høy verdi eller varer som må fram svært raskt, kan fly være nødvendig. Men klimamessig er det nesten alltid den svakeste løsningen. Hvis samme vare kan sendes med tog, skip eller lastebil uten at det skaper store problemer, vil flyfrakt normalt være det dårligste valget for klimaet.

Det er også verdt å merke seg at flyfrakt ofte brukes nettopp når tidspresset er høyt. Da blir klima hensyn ofte nedprioritert. Derfor er flyfrakt et godt eksempel på at raskeste løsning sjelden er den mest klimavennlige.

Tog er ofte svært klimavennlig

Togfrakt kommer ofte svært godt ut fordi jernbanen kan frakte store mengder gods med relativt lav energibruk per tonn. Dette gjelder særlig når togene går på elektrisitet og når infrastrukturen er godt utnyttet. På lengre strekninger og for store varevolumer er tog ofte blant de beste løsningene i klimaregnskapet.

En viktig styrke ved tog er at mange tonn gods kan flyttes samlet i ett langt transportmiddel. Dermed deles energibruken på mye last. Når togtilbudet fungerer godt, blir utslippene per tonnkilometer ofte lave sammenlignet med veibasert transport.

Problemet er at tog ikke er like fleksibelt som lastebil. Varene må ofte fraktes til terminal, lastes om, sendes videre på bane og deretter over på bil igjen siste del av reisen. Det betyr at tog sjelden løser hele transportkjeden alene.

Skip kommer også ofte godt ut

Skip er også blant de mest klimavennlige transportformene når man ser på store godsmengder over lengre avstander. Særlig for tung last og store volum er sjøtransport ofte svært energieffektiv per tonnkilometer. Det er en viktig grunn til at skip spiller en så stor rolle i internasjonal varehandel.

Skipets styrke ligner på togets: svært mye gods kan flyttes samtidig. Når enorme mengder varer går samlet, blir energibruken per tonn ofte lavere enn med lastebil og langt lavere enn med fly. Derfor kommer skip ofte godt ut i rene sammenligninger av klimaeffekt.

Men også her finnes det begrensninger. Skip er tregere enn både fly og lastebil, og det kreves havner, terminaler og videre transport på land. For mange varer betyr det at skip fungerer best som del av en større logistikkjede, ikke som eneste løsning.

Lastebil er mer fleksibel, men ofte mer utslippsintensiv

Lastebil er ikke den mest klimavennlige løsningen, men den er ofte den mest praktiske. Den store fordelen er fleksibilitet. En lastebil kan hente varer direkte hos avsender og levere dem helt fram til mottaker uten omlasting. Det gjør veitransport svært effektiv logistisk, selv om den ofte kommer dårligere ut klimamessig enn tog og skip.

Når gods går på vei, blir utslippene vanligvis høyere per tonnkilometer enn på bane og sjø. Det betyr likevel ikke at lastebil alltid er et dårlig valg. På korte avstander, for mindre volumer eller i områder der jernbane og havn ikke er realistiske alternativer, kan lastebilen være den mest fornuftige løsningen i praksis.

Derfor er lastebil ofte ryggraden i varetransport, selv om den ikke er klimavinneren. Den løser siste del av reisen, knytter sammen terminaler og dekker mange strekninger der andre transportformer ikke fungerer godt nok.

Store volumer favoriserer tog og skip

Jo større mengder gods som skal flyttes, desto tydeligere blir fordelen til tog og skip. Når mye last kan samles, blir disse transportformene svært effektive. Det er derfor de ofte brukes til containere, råvarer, industrivarer og annen tung last.

For mindre varepartier eller mer spredte leveringer blir bildet mer sammensatt. Da kan lastebilens fleksibilitet bety at den totalt sett fungerer bedre, selv om utslippene per tonnkilometer er høyere. Klimaeffekten må altså sees i sammenheng med hvordan logistikken faktisk fungerer.

Det mest klimavennlige på papiret er ikke alltid det letteste i virkeligheten. Men når store varevolumer skal langt, peker mye fortsatt i retning av tog og skip.

Fart koster klima

En enkel regel i varetransport er at høy hastighet ofte betyr høyere klimaavtrykk. Flyfrakt er det tydeligste eksempelet på dette. Varer kommer raskt fram, men utslippene blir svært høye. Skip er motsatsen: tregere, men ofte langt mer energieffektivt. Tog og lastebil ligger et sted mellom disse ytterpunktene.

Dette betyr at tidskrav ofte er det som driver fram de mest klimabelastende valgene. Hvis varer må fram umiddelbart, blir det vanskeligere å velge den mest klimavennlige løsningen. Hvis man derimot har litt bedre tid, åpner det seg flere muligheter for å bruke tog eller skip i stedet for fly og i noen tilfeller lastebil.

For bedrifter er dette viktig. Mye av klimaeffekten i varetransport avgjøres ikke bare av selve kjøretøyet, men av hvor stramme leveringskravene er.

Omlasting kan svekke fordelen litt, men endrer ikke hovedbildet

En vanlig innvending mot tog og skip er at godset ofte må lastes om flere ganger. Det er riktig, og det kan gi ekstra energibruk og mer komplisert logistikk. Likevel er dette vanligvis ikke nok til å gjøre tog eller skip dårligere enn fly eller lastebil på lengre transporter med store volum.

Omlasting svekker noe av fordelen, men hovedbildet består ofte likevel: bane og sjø kommer som regel bedre ut enn vei, og vei kommer klart bedre ut enn luft. Det er derfor mange klimatiltak innen varetransport handler om å flytte mer gods fra vei til sjø og bane, ikke motsatt.

Der dette fungerer godt, kan utslippene kuttes uten at varetransporten stopper opp.

Elektrifisering kan endre lastebilens rolle

Lastebiler er i dag ofte mer utslippsintensive enn tog og skip, men denne forskjellen kan bli mindre hvis mer veitransport elektrifiseres. Elektriske lastebiler kan kutte mye av utslippene fra veibasert gods, særlig på kortere og mellomlange strekninger. Det betyr at lastebil kan bli mer klimavennlig framover enn den har vært til nå.

Likevel vil tog og skip fortsatt ha et grunnleggende fortrinn på mange ruter fordi de kan flytte store volumer med høy energieffektivitet. Elektrifisering gjør ikke nødvendigvis lastebilen best, men den kan gjøre den langt bedre enn før.

For klimaet betyr dette at framtidens varetransport trolig ikke handler om å velge bare én transportform, men om å bruke hver metode der den passer best.

Den mest klimavennlige løsningen er ofte en kombinasjon

I praksis er den mest klimavennlige varetransporten ofte en kombinasjon av flere metoder. Skip eller tog tar hoveddelen av den lange transporten, mens lastebil brukes til henting og levering i starten og slutten. På den måten får man både fleksibilitet og lavere utslipp enn om hele reisen skulle gått på vei eller i lufta.

Flyfrakt passer minst inn i en slik klimavennlig modell, fordi den nesten alltid trekker utslippene kraftig opp. Derfor brukes fly best der varen er så tidskritisk at andre løsninger ikke fungerer.

Skal man rangere transportformene enkelt, ser det ofte slik ut:

  • Tog og skip er vanligvis mest klimavennlige
  • Lastebil ligger ofte i midten
  • Flyfrakt kommer som regel dårligst ut

Svaret avhenger av hva slags transport det er snakk om

Hvis man skal gi en kort og ærlig konklusjon, er det denne: Tog og skip er vanligvis de mest klimavennlige metodene for varetransport, særlig for store volumer og lengre avstander. Lastebil er mer utslippsintensiv, men ofte nødvendig og svært fleksibel. Flyfrakt er nesten alltid den mest klimabelastende løsningen og bør helst begrenses til varer der fart er helt avgjørende.

Det betyr at det beste klimavalget ofte ikke er én metode alene, men å bruke tog og skip der det er mulig, lastebil der det er nødvendig, og fly bare der ingen andre løsninger fungerer godt nok. Jo mer gods som kan flyttes ned fra lufta og veien til bane og sjø, desto bedre blir klimaregnskapet for varetransporten samlet sett.