Den siste kilometeren er den delen av vareleveringen som skjer helt på slutten, altså fra lokal terminal, butikk eller hentepunkt og fram til kunden. Selv om dette bare er den siste delen av reisen, kan den ha stor betydning for klimaet. Grunnen er enkel: Det er ofte her transporten blir minst effektiv. Pakker skal kjøres ut til mange ulike adresser, gjerne én og én, med mange stopp, lav fart, kø, parkering og tidspress underveis. Dermed kan utslippene per pakke bli høyere enn mange tror.

For mange virker det logisk å tenke at den lange delen av transporten må være det viktigste, særlig når varer fraktes langt mellom land, byer eller terminaler. Det stemmer ofte at den lange reisen betyr mye. Men i varelevering er det ikke alltid den lengste delen som er den minst effektive. Den siste kilometeren er ofte mer oppstykket, mer arbeidskrevende og vanskeligere å samordne. Derfor kan denne delen av transporten få en uforholdsmessig stor betydning i klimaregnskapet.

Dette gjelder særlig i en tid der netthandel, hjemlevering og raske leveringsløfter har blitt en vanlig del av hverdagen. Når flere kunder forventer at pakken skal komme helt fram til døra, og helst raskt, blir den siste delen av logistikkjeden stadig viktigere. Da handler ikke klima bare om hvordan varen kom til Norge eller til byen din, men også om hvordan den siste turen blir gjennomført.

Den siste kilometeren er ofte den minst effektive delen

Når varer fraktes med skip, tog eller store lastebiler over lengre avstander, kan mye gods samles i én transport. Det gjør transporten forholdsvis effektiv per vare eller per kilo. Når sendingene derimot kommer fram til siste ledd, må de deles opp. En stor leveranse blir plutselig mange små pakker som skal til mange ulike mottakere. Da forsvinner mye av stordriftsfordelen.

Det er nettopp derfor den siste kilometeren er så viktig. En varebil som stopper ofte, kjører korte strekninger mellom hver levering og kanskje må bruke tid på bomturer eller venting, jobber langt mindre effektivt enn et tog eller en full lastebil som går en lang strekning med mye last. Selv om totalavstanden i siste ledd er kortere, kan energibruken per pakke bli høy.

Dette betyr ikke at den siste kilometeren alltid er den største utslippskilden i hele transportkjeden. Men den er ofte en av de minst effektive delene, og derfor en viktig del av klimaavtrykket.

Hjemlevering trekker ofte utslippene opp

Når en pakke leveres helt hjem til kunden, må transportøren ofte kjøre til én bestemt adresse, stoppe, levere og så kjøre videre til neste. Hvis mottakerne bor spredt, eller hvis rutene er dårlig samordnet, kan dette gi mange kilometer og mye tid per pakke. Det blir enda mindre effektivt hvis mottakeren ikke er hjemme og pakken må tas med videre, sendes til hentested eller kjøres ut på nytt.

Derfor betyr leveringsmåten mye. Hjemlevering er praktisk, men den er ofte mindre klimavennlig enn levering til hentested eller pakkeboks. Når mange pakker kan samles på ett sted, blir siste ledd mer effektivt. Færre stopp og mindre småkjøring gir vanligvis lavere utslipp per levering.

Dette henger tett sammen med hvordan netthandel påvirker klimaet. Det er ikke bare selve kjøpet som teller, men også hvordan varen faktisk kommer fram.

Ekspress gjør siste ledd enda mer krevende

Den siste kilometeren blir ofte enda mer klimabelastende når kunden velger ekspresslevering. Da får transportøren mindre tid til å samle opp pakker, planlegge gode ruter og fylle bilen godt nok. Resultatet kan bli mer oppstykket distribusjon, flere halvfulle biler og mindre effektiv kjøring.

Når varer må fram samme dag eller neste morgen, blir det vanskeligere å vente til flere leveringer kan kombineres. Dermed øker utslippene ofte per pakke. Det er nettopp derfor ekspresslevering ofte gir høyere utslipp enn standard levering. Tidspresset gjør siste ledd mindre effektivt, og det er ofte her dette merkes aller tydeligst.

For klimaet betyr dette at den siste kilometeren ikke bare handler om avstand, men også om hvor godt den siste delen av leveringen er organisert.

Mange små pakker gjør problemet større

Netthandel fører ofte til at flere varer bestilles hver for seg i stedet for å kjøpes samlet. Det kan være én pakke med klær, én med sexleketøy, én med sexleketøy, én med sexleketøy, én med sexleketøy, én med sexleketøy, én med sexleketøy, én med sexleketøy, én med sexleketøy. Slike oppstykkede kjøp gjør siste ledd mer krevende, fordi flere pakker må kjøres ut separat eller håndteres som egne leveranser.

Når mange kunder handler smått og ofte, blir den siste kilometeren et system med mange korte turer og mange stopp. Selv om hver pakke er liten, blir den samlede belastningen stor. I noen tilfeller er det ikke den lange internasjonale transporten som er mest ineffektiv, men nettopp den siste delen inne i byer og boligområder.

Dette viser hvorfor varetransport ikke bare handler om tunge lastebiler på motorveien. En stor del av klimaeffekten oppstår også i den nære, daglige distribusjonen rundt kundene.

Returvarer dobler ofte siste ledd

Den siste kilometeren gjelder ikke bare utgående levering. Den gjelder også retur. Når en vare sendes tilbake, må deler av den samme kjeden kjøres på nytt. Pakken skal hentes, leveres inn eller fraktes tilbake til terminal og lager. Dermed blir siste ledd ofte gjennomført to ganger i stedet for én.

Dette er særlig viktig i netthandel med klær og sko, der returandelen ofte er høy. Mange bestiller flere størrelser, prøver hjemme og sender noe tilbake. Da øker belastningen både fra frakt og fra siste kilometer. Klimamessig blir dette ekstra krevende når varene er billige, kjøpes raskt og returneres ofte.

Her er det naturlig å se sammenhengen med fast fashion, fordi raske kjøp og høy returandel forsterker problemet i siste ledd av leveringen.

Transportmetoden før siste ledd betyr også noe

Selv om denne artikkelen handler om siste kilometer, må den ses som en del av hele transportkjeden. Hvis en vare først kommer med skip eller tog, og deretter går over til bil i siste ledd, vil totalbildet være annerledes enn hvis hele reisen skjer med fly eller lastebil. Derfor er det viktig å forstå fraktmetodene i hele kjeden.

Den siste kilometeren kan altså ikke vurderes helt isolert. Men det er likevel riktig å si at den ofte er en svak del av systemet fordi effektiviteten faller når store varestrømmer brytes opp til enkeltleveringer.

Jo bedre transporten fungerer fram til lokal terminal, desto mer synlig blir det også når siste ledd ikke fungerer godt nok.

Byer og tettsteder er særlig utsatt

I byer og tettsteder blir den siste kilometeren ekstra viktig. Der er det mange leveringer, men også kø, smale gater, begrenset parkering og mange stopp. Selv korte avstander kan derfor ta lang tid. En varebil kan bruke mye tid og energi på å levere relativt få pakker dersom forholdene er vanskelige.

Samtidig er det også i byene at man ofte har størst mulighet til å gjøre siste ledd bedre. Pakkebokser, hentepunkter, elektriske varebiler, lastesykler og bedre samordning av leveringer kan kutte utslippene betydelig. Det betyr at siste kilometer ikke bare er et klimaproblem, men også et område der det finnes mange mulige forbedringer.

Den siste kilometeren handler også om kundens valg

Det er lett å tenke at dette bare er transportbransjens ansvar, men kunden påvirker også den siste kilometeren mye. Valg av hjemlevering eller hentested, valg av ekspress eller standard, og valg av små bestillinger eller samlet kjøp gjør en forskjell. Når mange velger raske og individuelle leveringer, blir siste ledd mer krevende. Når flere velger hentested og litt bedre planlagte kjøp, blir det lettere å drive mer klimavennlig distribusjon.

Det betyr ikke at alt ansvar ligger på forbrukeren. Bedriftene må også legge til rette for mer klimavennlige valg. Men siste kilometer er et godt eksempel på et område der både systemet og kunden påvirker klimaeffekten samtidig.

Derfor betyr den siste kilometeren så mye

Den siste kilometeren betyr mye for klimaet i varelevering fordi det ofte er her transporten blir mest oppstykket, minst effektiv og vanskeligst å samordne. Store og effektive varestrømmer blir delt opp i mange små leveringer, ofte med høyt tidspress og mange stopp. Resultatet er at utslippene per pakke kan bli høyere enn mange tror, selv om denne delen av reisen er kort.

I et land der varetransport allerede står for store utslipp, er dette viktig. Den siste kilometeren avgjør ikke hele klimaregnskapet alene, men den er en nøkkeldel i hvordan netthandel og hjemlevering faktisk påvirker klimaet. Jo mer effektivt denne delen kan løses, desto lettere blir det å få ned utslippene fra hele logistikkjeden.

Det mest klimavennlige er derfor ofte ikke bare å velge riktig transportform langt unna, men også å sørge for at den siste delen av reisen skjer så samlet, rolig og effektivt som mulig.