Når varer sendes fram og tilbake mellom flere land før de til slutt havner i en butikk eller hjemme hos kunden, blir klimaavtrykket som regel høyere. Det skyldes ikke bare at varen reiser langt, men at den ofte går gjennom mange ledd med transport, omlasting, lagring, pakking og ny distribusjon underveis. Hver gang en vare flyttes fra ett sted til et annet, brukes det energi. Jo flere stopp og omveier det blir, desto større blir belastningen på klimaet.

Dette er lett å overse fordi mange varer ser enkle ut når vi kjøper dem. En genser, en lampe, et sexleketøy, en mobil eller en kjøkkenting ligger ferdig i nettbutikken eller butikkhyllen. Det vi ikke ser, er at produktet ofte har vært innom mange land før det kom dit. Råvarer kan komme fra ett land, produksjonen skjer i et annet, pakking i et tredje, lager i et fjerde og distribusjon i et femte. Hvis varen i tillegg bestilles på nett og kanskje returneres, legges enda flere transporter oppå det hele.

Det betyr ikke at all internasjonal handel automatisk er klimamessig katastrofal. Noen transportformer er langt mer effektive enn andre, og store varestrømmer kan være ganske effektive per enhet. Men jo mer oppstykket og urolig vareflyten blir, desto vanskeligere blir det å holde klimaavtrykket nede.

Det er ikke bare avstanden som teller

Mange tenker først og fremst på hvor langt varen har reist. Det er viktig, men det er ikke hele svaret. En vare som reiser langt med skip i en stor og effektiv containertransport, kan i noen tilfeller komme bedre ut enn en vare som reiser kortere, men som fraktes i mange små etapper med dårlig fyllingsgrad og mye omlasting.

Det som ofte gjør klimaavtrykket større, er at varen ikke bare reiser langt, men at den sendes i mange ledd. Hver terminal, hvert lager og hver ekstra transportetappe betyr mer energibruk. Varen kan bli lastet om flere ganger, lagret i temperaturkontrollerte bygg, sendt videre med lastebil, og kanskje flyttet mellom lagre fordi etterspørselen endrer seg. Summen av alle disse små og store bevegelsene kan bli betydelig.

Derfor er det mer presist å si at klimaeffekten øker når varekjeden blir mer komplisert, ikke bare når kartlinjen blir lengre.

Hver ny transportetappe legger til utslipp

Når en vare går fra fabrikk til havn, fra havn til lager, fra lager til nytt lager, videre til nettbutikkens distribusjonssenter og til slutt til kunde, bygger utslippene seg opp litt etter litt. Én ekstra etappe virker kanskje liten, men når dette skjer for millioner av varer, blir forskjellen stor.

Det gjelder særlig hvis de ekstra etappene skjer med lastebil eller fly. Skip og tog kan være relativt effektive for store volum, men den siste delen av reisen går ofte på vei. Når varer sendes fram og tilbake mellom ulike lagre eller land før de selges, blir det gjerne flere av disse veibasert etappene enn det ellers ville vært.

Det betyr at utslippene ikke bare ligger i den store internasjonale transporten, men også i alle de små mellomleddene som holder varestrømmen i gang.

Omlasting og mellomlagring bruker også energi

Transport handler ikke bare om kjøretøy i bevegelse. Når varer sendes gjennom flere land, må de ofte innom terminaler, havner, lagre og sorteringsanlegg. Der brukes det energi til trucker, båndsystemer, lys, oppvarming, kjøling, datasystemer og drift av bygninger. Hvis varene blir liggende lenge, eller hvis de må flyttes rundt internt før de sendes videre, øker denne delen av klimaavtrykket også.

For noen varer er dette ekstra viktig. Klær, elektronikk, kosmetikk og andre produkter i store globale verdikjeder kan gå gjennom mange slike ledd før de selges. Hver enkelt håndtering kan virke liten, men samlet kan det bli en ganske tung del av systemet.

Det er altså ikke bare transporten i seg selv som teller, men hele logistikken rundt varen.

Raske leveringsløfter gjør ofte systemet mer oppstykket

Når butikker og nettbutikker lover rask levering, blir vareflyten ofte mindre rolig og mindre effektiv. Varer må kanskje flyttes raskt mellom lagre i ulike land for å komme nærmere kunden. De kan sendes før det er logistisk optimalt, eller flyttes mellom sentrallager og lokale lager for å møte etterspørsel som er vanskelig å forutsi.

Dette er en viktig grunn til at ekspress ofte trekker utslippene opp. Når fart blir viktigere enn effektiv samlasting, blir hele kjeden mer ressurskrevende. Varer som ellers kunne fulgt en roligere og mer klimavennlig rute, blir sendt raskere og ofte mindre effektivt.

Jo større krav om hurtighet, desto vanskeligere blir det å holde klimaavtrykket nede i komplekse internasjonale varekjeder.

Netthandel forsterker ofte problemet

Netthandel gjør det enklere å kjøpe varer fra mange ulike steder samtidig. For kunden kan det se ut som én enkel bestilling, men bak kulissene kan varen befinne seg i et helt annet land enn nettbutikken, eller på et lager som senere byttes ut med et annet. Noen ganger sendes varer fra ett europeisk lager til et annet før de sendes videre til Norge. Andre ganger går varen direkte fra produsent eller grossist til kunde.

Dette gjør at netthandel ofte gir et mer uoversiktlig klimabilde enn folk tror. Du ser bare bestillingen, men ikke hvor mange land varen faktisk passerer før den kommer fram. Hvis varen i tillegg returneres, legges det nye transportledd oppå det som allerede har skjedd.

Dermed kan en enkel klikk-bestilling skjule en ganske komplisert og utslippsintensiv logistikkjede.

Retur gjør internasjonal vareflyt enda tyngre

Når en vare sendes tilbake, blir klimaeffekten ofte betydelig større. Da går ikke varen bare én vei gjennom systemet, men to. Den sendes fra lager til kunde og deretter tilbake til et lager, kanskje i et annet land enn det den opprinnelig kom fra. I noen tilfeller blir den sendt videre til et tredje lager før den selges på nytt.

Dette er særlig vanlig for klær og sko. Mange bestiller flere størrelser, prøver hjemme og sender noe tilbake. Da blir både transporten og håndteringen mer omfattende. Her spiller også siste kilometer en rolle, fordi det er denne delen som ofte må kjøres om igjen når en vare returneres.

Jo høyere returandel, desto større blir klimaeffekten av at varer sendes fram og tilbake mellom land og lagre.

Klær er et tydelig eksempel

Klær er kanskje det området der dette blir aller tydeligst. En genser kan være laget av bomull dyrket i ett land, spunnet i et annet, sydd i et tredje, sendt til et lager i et fjerde og deretter videre til et europeisk distribusjonssenter før den havner i Norge. Hvis kunden returnerer den, begynner deler av reisen på nytt. Når dette skjer i stor skala, blir klimaavtrykket betydelig.

Det er derfor nyttig å se dette i sammenheng med både klærnes klimaavtrykk og fast fashion. Problemet er ikke bare at klær produseres billig og raskt, men at hele systemet rundt dem bygger på store volum, rask omløpshastighet og mye transport.

Jo billigere og mer utskiftbare varene blir, desto lettere blir det også å akseptere et logistikkmønster som er tungt for klimaet.

Transportformen betyr mye

Det er stor forskjell på hvordan varer sendes mellom land. Skip er ofte mer klimavennlig per vare enn fly, og tog kan være bedre enn lastebil på mange strekninger. Men jo mer en vare haster, desto større er sjansen for at mer utslippsintensive løsninger brukes. Hvis en vare sendes fram og tilbake under tidspress, er det større risiko for at lastebil og i verste fall fly blir en del av kjeden.

Derfor er det nyttig å se hvilke valg som finnes rundt elektriske lastebiler og andre transportløsninger. Elektrifisering kan kutte noe av utslippene, men den fjerner ikke hele problemet hvis varen fortsatt flyttes unødvendig mange ganger mellom lagre og land.

Det beste for klimaet er ofte ikke bare renere kjøretøy, men færre unødvendige transportledd i utgangspunktet.

Kompliserte verdikjeder skjuler ofte klimaavtrykket

Noe av det som gjør dette vanskelig for forbrukere, er at de fleste ikke ser varekjeden. Du vet kanskje hvor nettbutikken holder til, men ikke hvor lageret er. Du vet kanskje hvilket merke du kjøper, men ikke hvor varen ble pakket om, mellomlagret eller sendt videre. Dermed blir klimaavtrykket lett usynlig, selv om det kan være betydelig.

Det betyr at varer som virker enkle og billige ofte bæres fram av et system som er langt mer energikrevende enn det ser ut på overflaten. Jo flere land og lagerledd en vare går gjennom, desto større er sjansen for at klimaavtrykket vokser underveis.

Det som hjelper mest er ofte mindre uro i vareflyten

Det mest klimavennlige er som regel varer som produseres, fraktes og selges i en relativt stabil og effektiv kjede. Når varen går i store volumer på effektive transportformer, med få ekstra stopp og lav returandel, blir klimaavtrykket lavere enn når den flyttes fram og tilbake i et urolig system med mange omveier.

Det betyr at planlegging, samlasting, færre hastesendinger og færre returer betyr mye. For kundene kan det også bety å kjøpe mer bevisst, bestille færre størrelser “for sikkerhets skyld” og akseptere at varen ikke alltid trenger å komme raskest mulig.

Når varer sendes fram og tilbake mellom flere land før de selges, skjer det altså to ting samtidig: De reiser lenger, og de går gjennom flere energikrevende ledd. Resultatet er som regel et høyere klimaavtrykk. Ikke bare fordi verden er blitt global, men fordi varestrømmen ofte er blitt mer oppstykket, rask og urolig enn klimaet egentlig har godt av.