Når vi snakker om klimaavtrykket til mat, tenker mange først på selve produksjonen. Det er naturlig, fordi jordbruk, dyrehold, fôr, gjødsel og arealbruk ofte betyr mye. Men maten får ikke klimaavtrykket sitt ferdig på gården. Den skal også lagres, kjøles, pakkes, fraktes, losses, stilles ut og ofte holdes kald helt fram til den ligger i handlekurven eller i kjøleskapet hjemme. Det er her kjølekjeder og mattransport kommer inn.

Kjølekjeden er hele systemet som holder matvarer kalde eller frosne fra produsent til butikk og videre til forbruker. For enkelte varer er dette helt avgjørende. Uten kjøling ville mye mat blitt ødelagt, og matsvinn er også et klimaproblem. Samtidig bruker kjøling energi, og transport av mat gir utslipp. Derfor påvirker kjølekjeder og mattransport klimaavtrykket til maten vi kjøper, men hvor mye de betyr varierer mye fra vare til vare.

For noen matvarer er produksjonen klart viktigst. For andre kan transport og kjøling spille en større rolle enn mange tror, særlig hvis maten fraktes langt, flys inn, lagres lenge eller krever mye energi for å holdes kald hele veien.

Kjølekjeden er mer enn bare kjøleskapet i butikken

Mange ser bare den siste delen av kjølingen, altså kjøledisken i butikken eller fryseboksen i butikken. Men kjølekjeden starter ofte lenge før det. Varene kan kjøles ned rett etter innhøsting eller slakt, lagres på kjølelager, transporteres i kjølebiler eller kjølecontainere, mellomlagres på terminaler og deretter sendes videre til grossist og butikk. Hele denne kjeden bruker strøm eller drivstoff.

Det betyr at mat som må holdes kald hele veien, ofte får et høyere klimaavtrykk enn mat som tåler vanlig lagring og transport. Fersk fisk, kjøtt, meieriprodukter, ferdigretter og frosne varer er typiske eksempler. Tørre varer som pasta, ris eller mel krever mye mindre av denne typen energi underveis.

Kjøling er altså ikke bare en teknisk detalj. Det er en viktig del av hvordan moderne matsystemer fungerer, og det påvirker klimaet mer jo mer krevende varen er å lagre og frakte.

Transport betyr ikke like mye for all mat

Det er lett å tro at transport alltid er en av de største klimapostene for maten vi kjøper. Slik er det ikke. For mange matvarer er utslippene fra selve produksjonen mye større enn utslippene fra transporten. Dette gjelder særlig animalske produkter, der utslippene fra dyrehold, fôr og produksjon ofte er tunge poster i regnskapet.

Derfor er det relevant å se dette i sammenheng med klimaavtrykket fra kjøtt og meierivarer. En vare kan ha et høyt klimaavtrykk selv om den ikke har reist så langt, rett og slett fordi produksjonen i seg selv er utslippsintensiv.

Det betyr likevel ikke at transport er uviktig. For varer med lavere produksjonsutslipp kan transport og kjøling utgjøre en større andel av totalen. Det gjelder særlig ferske produkter som fraktes langt eller raskt.

Flyfrakt er ofte det som virkelig trekker opp

Den mest klimabelastende mattransporten er som regel flyfrakt. Hvis ferske varer må fram raskt over lange avstander, blir utslippene høye. Dette gjelder typisk mat med kort holdbarhet, eller varer som markedsføres som ferske og derfor fraktes inn svært raskt.

Her er det nyttig å se på fraktmetodene, fordi forskjellen mellom fly og skip eller lastebil er stor. En matvare som kommer med skip eller tog over tid, kan få et langt lavere transportavtrykk enn en vare som flys inn på få timer.

Dette er en viktig grunn til at ikke all importert mat er lik i klimaregnskapet. Mat som fraktes rolig og effektivt kan komme bedre ut enn mange tror, mens mat som haster gjennom flysystemet fort blir klimabelastende.

Kjøling kan være nødvendig og samtidig klimabelastende

Det er viktig å være ærlig om at kjøling også har en positiv side. Uten gode kjølekjeder ville mye mer mat blitt ødelagt før den kom fram. Da ville matsvinnet økt, og matsvinn gir også store klimagassutslipp fordi ressursene som gikk inn i maten allerede er brukt. Kjøling kan derfor være en måte å beskytte maten på og redusere tap underveis.

Men dette betyr ikke at all kjøling er gratis i klimaregnskapet. Jo lengre en vare må holdes kald, jo mer energi går det med. Frosne varer, varer som lagres lenge og varer som skal gjennom mange ledd i distribusjonen, får gjerne et høyere energiavtrykk fra kjølekjeden enn fersk mat som går raskt og lokalt.

Det er altså en balanse her. Kjølekjeden kan både redusere matsvinn og øke energibruken. Hva som veier tyngst, avhenger av varen og hvordan systemet rundt fungerer.

Kortreist er ikke alltid det samme som best

Mange tenker at lokal mat automatisk må være best for klimaet fordi den har reist kortere. Det kan stemme i noen tilfeller, men ikke alltid. Dersom en matvare produseres effektivt et annet sted og fraktes med en relativt klimavennlig transportform, kan den fortsatt komme ganske godt ut. Samtidig kan lokal mat få et høyere klimaavtrykk hvis produksjonen er mer energikrevende eller hvis små varepartier kjøres ut på lite effektive måter.

Derfor er det nyttig å lese mer om kortreist mat. Transportavstand alene gir ikke hele svaret. Det er forskjell på en vare som fraktes langt med skip og en vare som kjøres korte avstander i små partier med dårlig utnyttelse. Det er også forskjell på produksjonstyper.

Det betyr at man bør være forsiktig med enkle tommelfingerregler. Avstand betyr noe, men ikke alt.

Kjølebiler og varetransport betyr mye i siste ledd

Når maten nærmer seg butikk og forbruker, blir varetransporten mer oppstykket. Da går store varestrømmer over i mange mindre leveranser. Dette siste leddet kan være mindre effektivt enn hovedtransporten, særlig i byer og tettsteder der biler stopper ofte og kjører korte avstander mellom mange butikker og kunder.

Det er her varetransport i Norge blir relevant. Mat skal fram hver dag, ofte under strenge krav til temperatur og leveringstid. Det betyr at både lastebiler, varebiler og kjøleanlegg jobber tett sammen for å holde matsystemet i gang.

Hvis disse transportene blir mer effektive, kan klimaavtrykket fra maten gå ned. Hvis de er dårlig samordnet, øker utslippene unødvendig.

Elektriske lastebiler kan hjelpe, men ikke løse alt

Elektrifisering av mattransport kan redusere utslippene betydelig, særlig i regional transport og lokal distribusjon. Kjølebiler og lastebiler som går på strøm i stedet for diesel kan kutte utslipp fra selve kjøringen. Det er en viktig fordel, fordi mat transporteres ofte og i store mengder.

Men selv om elektriske lastebiler kan hjelpe mye, løser de ikke alt alene. Kjøling krever fortsatt energi, og et ineffektivt transportsystem blir ikke automatisk godt bare fordi kjøretøyene er elektriske. Fyllingsgrad, ruteplanlegging og matsvinn betyr fortsatt mye.

Elektrifisering gjør altså mattransporten bedre, men ikke nødvendigvis lett nok i klimaregnskapet dersom resten av systemet er dårlig organisert.

Hva vi kjøper betyr ofte mer enn hvor langt det har reist

Når man ser hele bildet, blir det tydelig at det ofte betyr mer hva slags mat vi kjøper enn om den har reist litt kortere eller lengre. Kjøtt, ost og andre animalske varer har ofte så høye utslipp i produksjonen at transport og kjøling blir mindre viktige i totalen, selv om de fortsatt teller. Grønnsaker, frukt og kornvarer kan derimot være mer følsomme for hvordan de fraktes og lagres.

Det betyr at det ikke alltid er den korteste reisen som gir størst klimagevinst. Noen ganger betyr det mer å velge en annen type mat. Andre ganger betyr det mer å velge sesongvarer, varer som ikke er flyfraktet, eller produkter som ikke krever tung kjølekjede over lang tid.

Kjølekjeden er viktig, men sjelden hele forklaringen

Kjølekjeder og mattransport påvirker altså klimaavtrykket til maten vi kjøper på flere måter. De bruker energi, de kan trekke utslippene opp, og de blir særlig viktige når maten fraktes langt, haster, flys inn eller må holdes kald gjennom mange ledd. Samtidig kan kjølekjeden også redusere matsvinn, og transport betyr ikke like mye for alle matvarer.

Det mest presise svaret er derfor at kjøling og transport er viktige deler av klimaregnskapet, men at de må sees sammen med selve produksjonen. For noen varer er transport og kjølekjede bare en mindre del av totalen. For andre kan de være avgjørende. Jo mer tid, fart, kjøling og oppstykket logistikk som kreves, desto større blir klimaeffekten. Derfor er det ikke bare maten i seg selv som teller, men også hele veien den har reist for å komme fram til tallerkenen din.