Hydrogen blir ofte nevnt som en mulig klimaløsning for den delen av transporten som er vanskeligst å elektrifisere. Det gjelder særlig tungtransport og langtransport, der kjøretøyene går langt, frakter mye last og har liten tid til lange ladestopp. På papiret ser hydrogen derfor ganske lovende ut. Det kan fylles raskt, det kan gi lang rekkevidde, og kjøretøyet slipper ikke ut eksos på samme måte som diesel. Men i praksis er bildet mer sammensatt.

Det korte svaret er at hydrogen kan bli en nyttig løsning i enkelte deler av tungtransporten, men at det neppe blir den beste eller mest vanlige løsningen overalt. For noen ruter og bruksområder kan hydrogen gi mening. For andre vil batterielektriske lastebiler ofte være mer effektive, billigere i drift og enklere å bygge ut rundt. Derfor er det mer riktig å se hydrogen som en mulig del av løsningen enn som den ene teknologien som skal redde hele tungtransporten.

Dette er viktig fordi varetransporten står for store utslipp, og fordi de tyngste kjøretøyene er blant de mest krevende å kutte utslipp fra. Når man vurderer hydrogen, må man derfor ikke bare spørre om teknologien virker, men om den er god nok, billig nok og effektiv nok til å slå gjennom i stor skala.

Hvorfor hydrogen virker fristende i tungtransport

Hydrogen har noen egenskaper som gjør teknologien attraktiv for tunge kjøretøy. Den mest åpenbare er rekkevidde. Et kjøretøy som går på hydrogen kan i teorien kjøre langt uten å bære like tunge batterier som en ren batterielektrisk lastebil trenger for samme distanse. I tillegg kan tanking gå raskere enn lading.

For transportører som er vant til diesel, virker dette kjent og praktisk. En lastebil skal helst være i bevegelse, ikke stå lenge stille. Derfor kan hydrogen virke som et naturlig alternativ på lange ruter der tid betyr mye, og der hver time bilen står stille kan koste penger.

Det er også derfor hydrogen ofte nevnes mer i tungtransport enn i personbilmarkedet. For vanlige biler har batterielektriske løsninger fått et tydelig forsprang, mens spørsmålet fortsatt er mer åpent for de tyngste kjøretøyene.

Hydrogen er ikke en energikilde, men en energibærer

En viktig grunn til at hydrogen ikke er et enkelt svar, er at hydrogen først må lages. Det finnes ikke bare ferdig som et rent drivstoff man kan hente rett ut og fylle på kjøretøyet. Det må produseres, og denne produksjonen krever energi. Hvis hydrogenet lages fra fossil energi, blir klimaeffekten langt svakere. Hvis det lages med fornybar strøm, blir det bedre, men da må man også se på hvor mye energi som går tapt underveis.

Det er nettopp her hydrogen møter sin største utfordring. Når strøm først skal brukes til å lage hydrogen, deretter komprimeres, fraktes, lagres og til slutt gjøres om til strøm igjen i kjøretøyet, går mye energi tapt. Et batterielektrisk kjøretøy bruker den samme strømmen langt mer direkte. Det betyr at hydrogen ofte kommer dårligere ut på energieffektivitet.

Så selv om hydrogen kan fungere, er det ikke nødvendigvis den mest effektive måten å bruke ren strøm på.

Det er derfor batterielektriske lastebiler står sterkt

Når man spør om hydrogen er en god løsning, må det alltid sammenlignes med alternativene. For mye av tungtransporten er det mest relevante alternativet ikke diesel, men elektriske lastebiler. Der har utviklingen gått raskt, og mange ruter som tidligere virket vanskelige å elektrifisere, begynner nå å bli realistiske.

Det er grunnen til at spørsmålet om el-lastebiler er så viktig. Hvis batterielektriske løsninger kan ta store deler av godstransporten, blir rommet for hydrogen mindre. Da blir hydrogen mest aktuelt der batterier fortsatt sliter med rekkevidde, ladetid, vekt eller svært krevende drift.

Det betyr ikke at hydrogen er dårlig. Det betyr bare at hydrogen må være bedre enn batteri på de rutene der det skal vinne fram. Og det er ikke sikkert det skjer like ofte som mange håper.

Langtransport er hydrogenets sterkeste kort

Der hydrogen har sitt sterkeste argument, er i langtransport med tung last og høy utnyttelse. På slike ruter kan lange ladestopp være vanskelige å leve med, og batteriene som trengs for å dekke store avstander kan bli tunge. Da kan hydrogen se mer attraktivt ut.

For lastebiler som går langt hver dag, med stramme tidsvinduer og mye last, kan rask fylling og god rekkevidde være viktige fordeler. Dette gjelder særlig hvis transporten skjer på faste korridorer der det kan bygges ut spesialisert fylling.

Men selv her er det ingen automatikk. Også batterielektriske lastebiler blir bedre, og hurtiglading utvikles videre. Derfor må hydrogen hele tiden måles mot en teknologi som også blir stadig mer konkurransedyktig.

Infrastruktur er en av de største hindringene

En teknologi kan være god i seg selv, men hvis infrastrukturen mangler, blir den vanskelig å bruke. Det gjelder i høy grad hydrogen. Skal hydrogen bli en reell løsning i tungtransport, må det bygges et nett av fyllestasjoner, produksjon, lagring og distribusjon som er stort nok og robust nok til at transportørene kan stole på det.

Dette er krevende og dyrt. Tungtransporten trenger ikke bare noen få stasjoner spredt rundt. Den trenger et system som fungerer i praksis langs de viktigste rutene, med nok kapasitet og høy driftssikkerhet. Uten det blir hydrogen mer et pilotprosjekt enn en bred løsning.

Det er derfor hydrogen ofte ser bedre ut i teorien enn i hverdagen. Teknologien kan virke lovende, men systemet rundt er fortsatt begrenset mange steder.

Hydrogen løser heller ikke hele problemet med varetransport

Selv om hydrogen skulle fungere godt for mange lastebiler, betyr ikke det at problemet er løst. Varetransportens klimaavtrykk handler ikke bare om drivstoff. Det handler også om hvor mye gods som går på vei, hvor fulle kjøretøyene er, hvordan rutene planlegges, og hvor mye transport som kunne vært flyttet til bane eller sjø.

Det er derfor nyttig å se dette i lys av varetransporten som helhet. Hvis hydrogen bare brukes til å opprettholde et system med mye ineffektiv transport på vei, vil det fortsatt være begrenset hvor mye utslippene faktisk kan kuttes.

Teknologi betyr mye, men den kan ikke alene kompensere for dårlig logistikk eller et transportmønster som i utgangspunktet er mer ressurskrevende enn nødvendig.

Hydrogen er mer aktuelt for lastebiler enn for personbiler

Selv om hydrogen fortsatt diskuteres for tungtransport, er bildet svakere for vanlige biler. Der har batterielektriske løsninger allerede kommet mye lenger. Derfor er det relevant å se forskjellen opp mot spørsmålet om hydrogenbiler som alternativ til elbiler. For personbiler ser hydrogen i dag langt mindre realistisk ut.

For tungtransport er det altså litt mer åpent. Ikke fordi hydrogen plutselig er enkelt, men fordi de praktiske kravene er annerledes. Lang rekkevidde, tung last og behov for høy utnyttelse gjør at hydrogen fortsatt kan ha et tydeligere argument her enn i personbilmarkedet.

Veiene og transportmønsteret betyr fortsatt noe

Det er også verdt å huske at en nullutslippslastebil, enten den går på batteri eller hydrogen, fortsatt bruker vei. Den bidrar fortsatt til slitasje, arealbruk, kø og behov for infrastruktur. Derfor er ikke hydrogen en løsning som fjerner alle klima- og miljøutfordringer knyttet til tungtransport.

Dette kan sees i sammenheng med veibygging og vedlikehold. Selv om drivstoffet blir renere, består fortsatt belastningen fra selve transportsystemet. Det betyr at hydrogen kan kutte utslipp fra motoren, men ikke gjøre all tungtransport problemfri i et større miljøperspektiv.

Hydrogen kan passe der alternativene er svakest

Det mest realistiske er derfor kanskje ikke at hydrogen tar over hele tungtransporten, men at det brukes der batterielektriske løsninger fortsatt er svakest. Det kan være på spesielt lange ruter, i svært tung transport eller på områder der ladetid og batterivekt skaper store praktiske problemer.

Da kan hydrogen fungere som en målrettet løsning i deler av markedet, i stedet for å bli gjort til en universalløsning for alle typer lastebiler. Dette kan være en mer realistisk rolle for teknologien enn å tro at hydrogen skal dominere hele transportsektoren.

På samme måte som det ikke alltid lønner seg å bytte ut fungerende produkter bare fordi ny teknologi finnes, noe man også ser i vurderinger av gamle hvitevarer, handler også transport om hvor og når ny teknologi faktisk gir mest gevinst.

En mulig løsning, men neppe den eneste eller største

Så er hydrogen en god løsning for tungtransport og langtransport? Ja, i noen tilfeller kan det være det. Særlig der lange avstander, tung last og behov for rask energiinnfylling gjør batterielektriske løsninger mer krevende. Men hydrogen er ikke en enkel eller universell løsning. Det er mindre energieffektivt enn direkte elektrifisering, det krever omfattende infrastruktur, og det må konkurrere med en batteriteknologi som blir bedre for hvert år.

Det mest sannsynlige er derfor at hydrogen får en rolle i deler av tungtransporten, men ikke at det blir hele svaret. Der hydrogen passer best, kan det bli viktig. Der batterielektriske lastebiler fungerer godt nok, vil hydrogen ofte få det vanskeligere. For klimaet betyr det at tungtransporten trolig må kutte utslipp gjennom flere løsninger samtidig, ikke ved å satse alt på én teknologi.

Hydrogen kan altså være en god løsning, men først og fremst der det faktisk løser problemer som andre nullutslippsløsninger fortsatt strever med. Det er der teknologien har sin mest realistiske plass.