Hvordan påvirker klimaendringer fiskebestander i Norge?

Havet langs Norge blir varmere, og 2025 var det varmeste året som er målt langs kysten. Det flytter arter nordover, endrer planktonet fisken lever av og gir både vinnere og tapere – i tillegg til fiskepresset fra mennesker.

Norges havområder gjennomgår store endringer. Havforskningsinstituttet (HI) har målt temperaturen på faste stasjoner langs kysten siden 1930-tallet, og 2025 var det varmeste året som er registrert når alle stasjonene ses samlet. På 50 og 100 meters dyp var 2025 det varmeste året noensinne på stasjonene Lista, Utsira, Sognesjøen og Bud. Også ute i de norske havområdene var overflatetemperaturen 0,5 til 2,5 grader over normalen (1991–2020). Denne oppvarmingen setter fiskebestandene under press og skaper både vinnere og tapere i det marine økosystemet.

Temperaturen i de øverste 200 meterne av havet har økt de siste 40 årene, ifølge HIs måleserier, selv om naturlige svingninger gir kaldere perioder innimellom. Dette høres kanskje ikke så mye ut, men for vekselvarme dyr som fisk kan selv små temperaturendringer ha store konsekvenser for overlevelse og reproduksjon.

Temperaturens dobbelte effekt

Økt havtemperatur påvirker fiskebestandene på flere måter. Økt temperatur kan isolert sett ventes å medføre økt mengde planteplankton, tang og tare. Dette vil igjen kunne gi økt næringsgrunnlag for organismer høyere opp i næringskjeden, for eksempel noen fiskebestander. Samtidig kan høyere temperatur endre hvilke arter som trives best.

I Barentshavet har de høye temperaturene ført til konkrete endringer i økosystemet. Det er vist at de varme forholdene har ført til en økning i nordlige, varmekjære dyreplanktonarter og påfølgende gode føde- og vekstforhold for artene som lever av disse, for eksempel torsk og lodde. Samtidig har det vært en nedgang i mengde arktisk dyreplankton.

Temperaturendringene påvirker også hvor lenge fiskelarvene er i sine mest sårbare stadier, fordi temperaturen styrer hvor raskt både dyreplankton og fiskelarver vokser. Raskere utvikling kan være positivt, men det kan også føre til at larver og fødeorganismer kommer ut av takt med hverandre.

Havforsuring - den andre klimatrusselen

Mens temperaturøkning får mest oppmerksomhet, er havforsuring en annen alvorlig trussel. Havet er i dag svakt basisk, men når det tar opp mer CO₂, blir vannet mindre basisk. Dette kalles havforsuring. Prosessen skjer gradvis: I Norskehavet sank pH i overflatevannet om vinteren med 0,0033 enheter i året fra 2011 til 2019, ifølge Miljødirektoratets overvåking.

Hvor mye forsuringen vil bety for fiskebestandene, er mer usikkert enn effekten av temperatur. Fisk tåler i seg selv endringene bedre enn mange skalldyr, men kan rammes indirekte gjennom næringskjeden.

Havforsuring rammer særlig organismer som bygger skall og skjelett av kalk. Dette inkluderer viktige bunnledd i næringskjeden som mange fiskearter er avhengige av for føde. Når vannet blir surere, løses kalk lettere opp, og det blir vanskeligere for disse dyrene å lage skall og skjelett. Mer om mekanismene finner du i artikkelen om hvordan surere hav påvirker miljøet.

Geografiske forskyvninger av fiskebestander

En av de mest synlige effektene av klimaendringene er at fiskearter flytter seg nordover. I havet og langs kysten flytter ulike fiskearter og andre dyr seg nordover og endrer forholdene for andre arter i næringskjeden. Dette skaper nye konkurranseforhold og kan endre hele økosystemets struktur.

Makrellen er et godt eksempel på denne geografiske forskyvningen. Den har i flere år vandret langt lenger vest og nord om sommeren enn tidligere, og torsken i Barentshavet har spredt seg lenger nord og øst. For fiskerne betyr dette at tradisjonelle fiskefelt kan bli mindre produktive, mens nye områder åpner seg. Hvorfor artene flytter, og hvilke arter det gjelder, ser vi nærmere på i hvorfor noen fiskearter flytter nordover.

I Barentshavet har temperaturøkningen ført til store endringer i hvilke områder som er tilgjengelige for ulike arter. Områdene dekket av kaldt, arktisk vann har minsket, og havisen har trukket seg tilbake. HI beskriver Barentshavet som stadig mer «atlantifisert»: varmere vann, mindre is og høyere produksjon av planteplankton. Mer om isen finner du i hva som skjer med Arktis og issmeltingen.

Vinnere og tapere i et varmere hav

Ikke alle fiskebestander påvirkes likt av klimaendringene. Havforskningsinstituttet har gjennomført analyser som viser et sammensatt bilde av fremtidige utviklingstrekk.

Varmekjære arter som lysing i Nordsjøen er blant dem som kan få bedre vilkår i et varmere hav. Torsk og hyse i Barentshavet har lenge vært regnet blant vinnerne, men det bildet er mer usikkert nå: Rekrutteringen av skrei har sviktet de siste årene, og bestanden er på et historisk lavt nivå.

For torsk varierer bildet etter område. I Barentshavet har varmere forhold i perioder gitt bedre torskeproduksjon, det vil si raskere vekst og bedre rekruttering. Men i Nordsjøen er situasjonen annerledes. I Nordsjøen er det allerede relativt varmt i forhold til det torsken foretrekker. En ytterligere temperaturøkning kan derfor være negativt for rekrutteringen og føre til en minking i bestanden.

Blant taperne finner vi polartorsken, som er nært knyttet til havisen. Polartorsken er avhengig av is – som det blir stadig mindre av i Barentshavet – og den møter konkurranse fra sørligere arter. Denne arten representerer mange arktiske fiskebestander som presses nordover eller forsvinner helt.

Endringer i næringsgrunnlaget

Klimaendringene påvirker fisken direkte, men også hele næringskjeden den er avhengig av. Dyreplanktonet raudåte er spesielt viktig i nord som mat for mange av de store fiskebestandene. Med høyere temperatur og et større område med atlantisk vann øker innslaget av mer varmekjære dyreplanktonarter. I 2025 var mengden dyreplankton lavere enn tidligere i store deler av de norske havområdene, og både i Barentshavet og Norskehavet var det særlig lite av mellomstore arter som raudåte og ishavsåte, ifølge HIs Ressursoversikt 2026.

Disse endringene i planktonsamfunnene kan få store konsekvenser oppover i næringskjeden. Hvis fiskelarvenes viktigste fødeorganismer endrer seg eller blir mindre tilgjengelige, kan det ramme rekrutteringen til fiskebestandene selv om voksen fisk tilpasser seg nye temperaturforhold.

Utfordringer for fremtiden

Framskrivningene viser at endringene kan bli store hvis utslippene fortsetter å øke. Hvor mye havet i nord vil bli varmere, avhenger av utslippsbanen og av naturlige svingninger i havstrømmene.

En kraftig oppvarming vil kunne endre økosystemene fundamentalt, og jo større endringene blir, desto dårligere grunnlag har forskerne for å forutsi konsekvensene. For arter som er tilpasset kaldt vann, som polartorsk og lodde, er risikoen størst.

Dersom klimaet endrer seg med uforminsket styrke frem mot 2050, kan imidlertid torsken få det vanskeligere. Det er grenser for hvor langt nord og nordøst torsken kan trekke i Barentshavet for å finne rikelig med egnet føde, spesielt lodde.

Konsekvenser for norsk fiskeri

Endringene i fiskebestandene får direkte konsekvenser for norsk fiskerinæring. Klimaendringer påvirker tilstanden i økosystemene, noe som fører til strukturelle endringer over store områder. Samtidig spiller fiskepresset en stor rolle: Skreikvoten Norge og Russland ble enige om for 2026, er den laveste siden 1991, men lå likevel over HIs råd, og for makrell har fisketrykket vært for høyt, ifølge HI. Hva bærekraftig høsting innebærer, kan du lese om i forskjellen på overfiske og bærekraftig fiske. Dette påvirker fiskebestander, lokasjonstilstand for havbruk og råstoffgrunnlaget for fiskeindustrien.

For fiskerne kan dette bety økte kostnader og behov for omstilling. For fiskeriene vil temperaturøkning gi mer spredt utbredelse av fiskebestander og dermed større kostnader ved å overvåke og høste fisken. Samtidig kan det åpne seg nye muligheter når varmekjære arter etablerer seg i norske farvann.

På den andre siden kan det bli større bestander av varmekjære arter som ansjos og sardin, og det kan dessuten komme nye fiskeslag inn. Dette kan kompensere for tap av tradisjonelle bestander, men krever omstilling av fiskeriflåten og markedsføring.

Havbruk under press

Oppdrettsnæringen står overfor særlige utfordringer fordi fisken ikke kan flykte fra endrede miljøforhold. I motsetning til ville fiskebestander er fisk i oppdrettsmerdene bokstavelig talt låst til gitte lokaliteter.

Høyere temperaturer kan gi både positive og negative effekter for havbruk. I de sørligste fylkene kan oppdretterne komme til å erfare at sommertemperaturen blir så høy at fisken ikke vokser. I verste fall vil det medføre sykdomsutbrudd og massedød. På den annen side vil oppdretterne i nord kunne oppleve at fisken vokser raskere slik at de får økt produktivitet.

Endret temperatur påvirker også sykdomspresset i oppdrett. Høyere temperatur vil ofte medføre redusert motstandsdyktighet mot sykdom, noe som kan kreve økt bruk av medisiner eller flytting av anlegg til kjøligere områder. Rekordvarmen i 2025 merket også oppdretterne: I alle produksjonsområder sør for Bodø var høsten 2025 den varmeste på 3 meters dyp siden HIs tidsserie fra oppdrettsanleggene startet i 2012. Hvordan oppdrett i sin tur påvirker fjordene, er tema i oppdrett og miljøet i fjordene.

Usikkerhet og tilpasning

Til tross for omfattende forskning er det fortsatt store usikkerheter knyttet til hvordan fiskebestandene vil reagere på fremtidige klimaendringer. Vi vet for eksempel lite om hvilken evne de marine organismene har til å tilpasse seg klimaendringer. Marine organismer kan skifte byttedyr dersom mattilgangen krever det. Hvor lang tid en art trenger for å tilpasse seg vet vi lite om.

Forskerne arbeider kontinuerlig med å forbedre prognosene og forstå de komplekse sammenhengene i marine økosystemer. Systematisk kunnskapsinnhenting vil fortsette å være viktig, for forvaltning og ressursutnyttelse, så vel som for å utvikle bedre metoder for å varsle om endringer.

Norges marine økosystemer er i rask endring. Hvordan vi forvalter fiskebestandene og tilpasser oss disse endringene, vil være avgjørende for både de marine økosystemene og næringene som er avhengige av havet.