Klimaendringer forklart for barn og unge

Jorda blir varmere fordi vi mennesker slipper ut gasser som holder på varmen, nesten som en ekstra dyne rundt kloden. Her får du en enkel forklaring på hva som skjer, og hva både forskere, voksne og barn gjør med det.

Klimaendringer betyr at været på jorda over lang tid blir annerledes enn det pleide å være. Det viktigste som skjer, er at jorda blir varmere. Grunnen er at vi mennesker slipper ut gasser som legger seg rundt jorda og holder på varmen. De kalles klimagasser. Den viktigste heter CO₂, eller karbondioksid.

Det er lurt å vite at forskerne vet mye om dette. De vet hvorfor det skjer, og de vet hva som kan gjøres. Mange mennesker over hele verden jobber hver dag med å løse problemet.

Vær og klima er ikke det samme

Vær er det du ser når du går ut døra: sol, regn, snø eller vind. Været kan skifte fra time til time.

Klima er hvordan været pleier å være over mange år. At det er kaldt og snø i Norge om vinteren, er en del av klimaet vårt. At det snør i dag, er været.

Derfor kan det fortsatt komme kalde dager og mye snø selv om jorda blir varmere. Forskerne ser på gjennomsnittet over 30 år eller mer, ikke på én dag eller én vinter. Vil du vite mer, kan du lese om forskjellen på vær og klima.

Drivhuseffekten – jordas dyne

Tenk deg at du ligger i senga om natta. Med en tynn dyne er det passe varmt. Hvis noen legger en ekstra dyne oppå deg, blir du for varm. Varmen fra kroppen din slipper ikke like lett ut.

Rundt jorda ligger luftlaget vi kaller atmosfæren. Der finnes det litt klimagasser, og de virker som en tynn dyne. Sola varmer opp jorda, og klimagassene holder på noe av varmen. Det er bra! Uten denne dyna ville jorda vært så kald at nesten ingenting kunne levd her. Dette kalles drivhuseffekten.

Problemet er at vi mennesker har lagt på en ekstra dyne. Når vi brenner kull, olje og gass, for eksempel i biler, fly, fabrikker og kraftverk, slipper vi ut mye CO₂. Det blir også sluppet ut klimagasser når skog blir hogd ned, og fra kuer og annen matproduksjon. Klimagassene blir værende i luften i lang tid. Dyna blir tykkere, og jorda holder på mer varme enn før.

Hvor mye varmere har det blitt?

Hele jorda er i snitt blitt omtrent 1,4 grader varmere enn for rundt 150 år siden. Det høres kanskje ikke mye ut. Hvis du har feber på 38,5 grader i stedet for 37, er det bare 1,5 grader mer, men du merker det godt! Det er litt sånn med jorda også. Små endringer i gjennomsnittet betyr store endringer i naturen.

I Norge har det blitt omtrent 1,4 grader varmere fra 1901 til 2024. Det har også kommet mer nedbør: omtrent 21 prosent mer regn og snø enn for drøyt hundre år siden. Året 2025 var det varmeste året som er målt i Norge.

Forskerne vet at det er vi mennesker som er årsaken. De har målt hvor mye CO₂ som er i luften, og sett at den kommer fra kull, olje og gass. Hvis du vil forstå mer, kan du lese om hvorfor jorda blir varmere.

Hva skjer med naturen?

Når det blir varmere, merker dyr, planter, is og hav det. Her er noe av det som skjer, også i Norge:

• Isbreene krymper. Breene i Norge har smeltet mye. Siden år 2000 har alle breene som blir målt, blitt mindre. Den nordligste breen på fastlandet, Nordmannsjøkelen i Finnmark, er nesten borte.
• Vinteren blir kortere mange steder. Flere steder i Norge varer skisesongen opptil fire til sju uker kortere enn for hundre år siden. Men høyt til fjells kan det komme mer snø, fordi det kommer mer nedbør og fortsatt er kaldt nok.
• Havet blir varmere og stiger. Varmt vann tar mer plass enn kaldt vann, og smeltevann fra is på land renner ut i havet. Derfor stiger havet litt hvert år.
• Dyr flytter på seg. Noen fiskearter svømmer lenger nord for å finne vann med riktig temperatur. Noen planter og dyr klarer seg dårligere, mens andre trives bedre.
• Mer kraftig regn. Varm luft kan holde på mer vann. Derfor kommer det oftere kraftige regnskyll som kan gi flom.

Isbreene er et av de tydeligste tegnene. Du kan lese mer om hva som skjer med breene i Norge.

Er det for sent?

Nei. Det er ikke sånn at det enten går bra eller går galt. Hver tidel av en grad betyr noe. Jo mindre klimagasser verden slipper ut, jo mindre varmere blir det. Skal oppvarmingen stoppe helt, må utslippene av CO₂ ned mot null. Det er det landene i verden har satt seg som mål.

Mye er allerede i gang:

• Nesten alle verdens land har skrevet under på Parisavtalen. Der har de lovet å kutte utslipp.
• I Norge var 96 av 100 nye biler som ble solgt i 2025, elbiler.
• Norge slapp ut omtrent 14 prosent mindre klimagasser i 2025 enn i 1990, ifølge de foreløpige tallene fra SSB. Målet er å kutte mye mer.
• Omtrent ni av ti kilowattimer strøm i Norge kom fra vannkraft i 2025. Vannkraft gir svært lite utslipp.
• Forskere og ingeniører finner opp nye måter å lage stål, sement, båter og fly på som gir mindre utslipp.

Mer om dette står i artikkelen Er det for sent å stoppe klimaendringene?.

Hva kan barn og familier gjøre?

Det er de voksne, politikerne og bedriftene som har det største ansvaret. Det er ikke barn som skal løse klimaproblemet. Men det er mye familier kan gjøre sammen, og mange synes det føles godt å bidra. Her er noen ting som faktisk monner:

1. Spis opp maten. Mat som kastes, har gitt utslipp helt for ingenting. Lag matpakke av restene fra middagen, og ta bare så mye du klarer å spise.
2. Spis gjerne mer grønnsaker, fisk og belgfrukter. Kjøtt fra ku og sau gir mye mer utslipp enn de fleste andre matvarer. Prøv en kjøttfri dag i uka hjemme. Familien kan finne ideer i klimavennlige matvaner for familier.
3. Gå, sykle eller ta buss. Til skolen, fotballtreningen og venner. Det er bra for klimaet og for kroppen.
4. Ta vare på tingene dine. Reparer, arv og bytt klær, sykler og leker. Alt som lages, gir utslipp i fabrikken.
5. Si fra og lær mer. Snakk om klima hjemme og på skolen. Mange skoler og kommuner hører på hva elevene mener.

Flere ideer finner du på siden Hva kan du gjøre for klimaet?.

Hvis du blir lei deg eller redd

Det er helt normalt å bli bekymret når man hører om klimaendringer. Mange voksne kjenner det på samme måte. Det betyr at du bryr deg om naturen og om andre mennesker. Følelsen er ikke farlig.

Dette kan hjelpe:

• Snakk med en voksen du stoler på, for eksempel en forelder, læreren eller helsesykepleieren på skolen.
• Husk at mange flinke mennesker jobber med løsninger hver eneste dag.
• Gjør noe sammen med andre. Det føles ofte bedre å gjøre noe enn å bare tenke på det.
• Ta pauser fra nyhetene. Det er lov å tenke på andre ting også.

For foreldre og lærere finnes det råd om hvordan man kan snakke med barn og unge om klima uten å skape frykt, og om klimaangst. Elever som trenger mer til skolearbeid, kan finne flere artikler på siden klima og miljø for skoleelever.