Hetebølger er ikke lenger noe som skjer av og til. I store deler av Europa har perioder med ekstrem varme blitt vanligere, lengre og mer intense. Det som tidligere ble sett på som uvanlige hendelser, har nå blitt en del av det normale værbildet. Hver sommer registreres nye varmerekorder, og konsekvensene merkes på helse, natur, infrastruktur og energisystemer. For å forstå hvorfor dette skjer, må man se på hvordan klimaet forandrer seg og hva som ligger bak den økende risikoen.

Hetebølger oppstår når varme luftmasser blir liggende stille over et område i lengre tid. I et klima som blir stadig varmere, er det enklere for disse varme periodene å bygge seg opp. Endringer i luftstrømmer, havtemperaturer og generelle værmønstre gjør at hetebølger nå rammer flere land samtidig og varer lenger enn før.

Hvorfor hetebølger blir mer vanlige

Europa varmes opp raskere enn det globale gjennomsnittet. Det betyr at selv små endringer i temperaturen kan gjøre at varmeperioder blir til hetebølger. Når temperaturen øker, blir atmosfæren mer mottakelig for å holde på varme, og perioder med varmt vær blir både hyppigere og sterkere.

I tillegg har det europeiske kontinentet store områder som varmes raskt, blant annet Sør-Europa, Balkan og deler av Midt-Europa. Disse områdene opplever mer langvarig varme og mindre nedkjøling om natten. Nattlige temperaturer som holder seg høye er en av hovedårsakene til at hetebølger blir mer farlige for mennesker.

Hetebølger er også blitt vanskeligere å forutsi. Mens de tidligere kom med lengre mellomrom, oppstår de nå nesten hvert år i flere regioner. Når variasjonene blir mindre, og ekstreme temperaturer blir vanlig, mister natur og samfunn tid til å tilpasse seg mellom hver hendelse.

Hvordan varmere klima forårsaker mer intens varme

En varmere atmosfære holder på mer energi. Det betyr at varmeperioder kan vokse seg kraftigere før de brytes opp av kaldere luftmasser. I tillegg tørker bakken raskere i varme perioder, og dette forsterker hetebølgene. Når jorden er tørr, brukes mindre solenergi på å fordampe vann, og mer av energien går til å varme opp bakken og luften.

Det oppstår dermed en forsterkende effekt. En varm og tørr sommer gjør at neste varmeperiode blir enda varmere fordi terrenget ikke har beholdt nok fuktighet. Dette har skjedd gjentatte ganger i Sør-Europa, der varme somre har vært vanlig i flere år på rad.

Også endringer i havtemperaturen spiller inn. Middelhavet varmes opp raskt, og dette påvirker luftmassene som beveger seg inn over kontinentet. Varmere hav gjør at varmebølger får mer energi til å vare lenger før skiftende vær bryter dem opp.

Jetstrømmens rolle i langvarig varme

Jetstrømmen er en viktig faktor i utviklingen av hetebølger. Dette er sterke luftstrømmer høyt i atmosfæren som styrer mye av været i Europa. Når klimaet varmes opp, svekkes temperaturforskjellen mellom polarområdene og sørligere breddegrader. Det fører til at jetstrømmen beveger seg saktere og blir mer uregelmessig.

En svakere jetstrøm bukter seg mer, og gjør det lettere for varme luftmasser å bli stående i ro. Når en slik luftmasse blir liggende over et område, dannes en varmebølge. Det kan vare i dager eller uker. Det er denne effekten som har ligget bak flere av de kraftigste hetebølgene i Sør- og Vest-Europa de siste årene.

Jetstrømmen påvirker også nedbøren. Når den forskyves, blir det vanskeligere for regn å nå områdene som trenger det mest. Dermed blir hetebølger i praksis både varme- og tørkeepisoder, som igjen forsterker hverandre.

Høyere minimumstemperaturer øker risikoen

Hetebølger handler ikke bare om hvor varmt det blir på dagen. Det som gjør dem farlige, er at temperaturen om natten ikke faller nok. Kroppen får ikke hvile fra varmen, og det kan gjøre at selv unge og friske personer får helseproblemer.

Nattetemperaturene i Europa har økt jevnt de siste tiårene. Det skyldes blant annet mer varme i atmosfæren, varmere hav og endringer i luftfuktighet. Urbanisering spiller også en rolle. I byer blir varmen fanget mellom bygninger og asfalt, og dette gjør nettene ekstra varme.

Høye nattetemperaturer er en av de viktigste årsakene til dødsfall under hetebølger. Når kroppen ikke får nedkjøling, øker belastningen på hjertet og nervesystemet. Dette gjør at hetebølger som tidligere opplevdes som krevende nå kan være direkte farlige.

Tørke og vannmangel gjør varmeperioder mer alvorlige

Hetebølger og tørke opptrer ofte sammen. Når nedbøren uteblir, tørker jorden ut raskt. Det betyr at planter mister fuktighet og ikke lenger kan kjøle ned omgivelsene gjennom fordamping. Store områder med tørre skoger, enger og jordbruksarealer blir ekstremt sårbare.

Tørke gir også økt fare for skogbranner. Det har blitt tydelig i flere europeiske land der branner har bredt seg over store områder i løpet av få timer. I land som Spania, Hellas, Portugal og Italia har brannsesongen blitt vesentlig lengre enn før.

I tillegg gjør vannmangel det vanskelig for landbruket og for vannforsyningen i mange områder. Når store regioner opplever både hete og tørke samtidig, blir konsekvensene større enn om de hadde oppstått hver for seg.

Urbanisering forsterker virkningen av hetebølger

Byer opplever ofte høyere temperaturer enn landlige områder. Dette kalles urbane varmeøyer. Store flater av asfalt og betong lagrer varme gjennom dagen og slipper den ut igjen om natten. Byer mangler ofte vegetasjon som kan dempe temperaturene.

Kombinasjonen av flere hetebølger og økende urbanisering gjør at mange europeiske byer er særlig utsatt. Dette gjelder både storbyer som Paris, Madrid og Roma, men også mindre byer hvor grøntarealer har blitt bygget ned over tid.

Mange steder er ikke bygninger og infrastruktur tilpasset store temperaturendringer. Dette gjelder spesielt land lenger nord i Europa, der varme tidligere ikke var regnet som en stor risiko. Resultatet er at helseplager, strømforbruk og belastning på eldre bygg øker kraftig under hetebølger.

Helsekonsekvenser merkes tydeligere

Hetebølger er blant de dødeligste ekstremværsformene i Europa. De rammer sårbare grupper hardest, som eldre, kronisk syke og personer med dårlig tilgang til kjøling. Men også helt friske mennesker kan få problemer når temperaturen er høy over flere dager.

Den vanligste helserisikoen er overoppheting. Kroppen klarer ikke å kvitte seg med varmen, og det kan føre til utmattelse, dehydrering eller heteslag. I tillegg øker risikoen for hjerte- og karsykdommer når temperaturen er uvanlig høy.

Luftkvaliteten blir også dårligere under hetebølger. Ozon og andre luftforurensende stoffer dannes lettere i varm luft. Dette gir flere pustevansker og kan være særlig utfordrende i byer med mye trafikk.

Konsekvenser for landbruk og matproduksjon

Landbruket er svært sårbart for hetebølger. Når jorden tørker ut, mister planter evnen til å ta opp næring og vokse normalt. Korn, grønnsaker og frukt kan få store skader når temperaturen blir for høy. I tillegg kan høye temperaturer skade blomstene som senere skal utvikle seg til frukt eller avlinger.

Dyrehold påvirkes også. Temperaturer over det normale gir stress for både kuer, sauer og andre husdyr. De produserer mindre melk, vokser saktere og trenger mer vann enn det som er tilgjengelig i tørre perioder. Dette kan føre til lavere produksjon og høyere kostnader.

Hetebølger påvirker dessuten vannforsyning. Når elver og innsjøer får lav vannstand, blir det mindre vann til både jordbruk, husholdninger og kraftproduksjon. Dette var merkbart i flere europeiske land der elver nesten tørket ut og vannrestriksjoner ble innført.

Hvordan hetebølger påvirker energisystemer

Strømforbruket øker kraftig når det er varmt. Aircondition og kjølesystemer jobber på høygir, og belastningen på strømnettet blir stor. I flere land har strømforsyningen vært nær grensen av det den klarer å håndtere.

Samtidig kan energiproduksjon bli lavere. Vannkraft svekkes når elvene har lite vann. Kjernekraftverk må redusere produksjonen hvis vannet som brukes til kjøling blir for varmt. Også kraftverk som bruker fossile brensler kan få problemer med effektiviteten under ekstrem varme.

Dette gjør hetebølger til en utfordring for hele energisystemet, ikke bare for enkeltområder. Når mange land opplever høye temperaturer samtidig, blir etterspørselen etter energi større enn vanlig.

Hvorfor hetebølger nå rammer Nord-Europa hardere

I Norden og Storbritannia har hetebølger tradisjonelt vært korte og mindre intense, men dette har endret seg. Når varme luftmasser kommer fra sør, ligger de lenger i ro enn tidligere. Det gir flere dager med temperaturer som er langt høyere enn det folk og natur er vant til.

Både Norge, Sverige og Danmark har opplevd varmeperioder som tidligere ville vært sett på som helt utenkelige. Infrastruktur og bygninger i nordlige områder er ofte bedre tilpasset kulde enn varme, og dette gjør at konsekvensene blir større enn i land som er vant til høye temperaturer.

Jordbruk i Norden er også mer sårbart for varme, fordi plantene er tilpasset et kaldere klima. Hetebølger kan skade avlinger som normalt tåler varme godt, men som ikke tåler veldig høye temperaturer over tid.

Hva som kan skje fremover

Hetebølger forventes å bli en av de mest utfordrende effektene av klimaendringer i Europa. Det er sannsynlig at temperaturene fortsetter å stige, og at både hyppighet og varighet av varmeperioder øker i årene som kommer.

Det betyr at flere områder vil få hetebølger som tidligere bare ble sett i Sør-Europa. Samtidig vil de områdene som allerede er vant til varme, få enda mer intense og langvarige perioder med temperaturer som kan være direkte livsfarlige.

Det er derfor stor interesse for å finne måter å håndtere og redusere faren. Dette kan være bedre overvåkning av værforhold, smartere byggemåter i byer, mer skyggefulle områder i offentlige rom og tiltak som beskytter sårbare grupper.