Snøskred og klimaendringer – endres skredfaren i Norge?

Skredfaren flytter seg oppover i terrenget. Mindre snø gir færre snøskred i lavlandet, mens høyereliggende områder ventes å få flere naturlig utløste snøskred og sørpeskred.

Det korte svaret er at snøskredfaren ikke blir enten større eller mindre i hele Norge – den flytter seg. Det nye kunnskapsgrunnlaget «Klima i Norge – oppdatert i 2025» fra Norsk klimaservicesenter konkluderer med at det blir mindre snø og kortere snøsesong, og at snøskred blir sjeldnere i lavlandet. I høyereliggende områder ventes derimot flere naturlig utløste snøskred. Sørpeskred viser samme mønster: færre i lave strøk, flere høyere opp.

Samtidig understreker forskerne at det ennå ikke finnes landsdekkende framskrivninger av snøskredfaren i Norge. Mye av det vi vet, bygger på fysisk forståelse av hva som utløser skred, og på studier fra andre fjellområder. Derfor er det ærlige svaret mer sammensatt enn «flere skred» – og det er nettopp det denne siden forklarer.

Hvorfor snøskred er den farligste skredtypen i Norge

Norge har mange typer skred: steinsprang, jordskred, flomskred, kvikkleireskred og snøskred. Av disse er det snøskred som tar flest liv. Ifølge Klima i Norge 2025, som viser til NVEs ulykkesstatistikk, omkom 167 mennesker i snøskredulykker i perioden 1995–2024. Det tallet omfatter 9 som omkom i sørpeskred og 15 i ulykker med skavlfall og isnedfall. Til sammenligning omkom 26 i skred i fast fjell og 26 i skred i løsmasser i samme periode, 17 av dem i kvikkleireskred.

Regnet ut gir det i snitt drøyt fem omkomne i snøskred hvert år (167 delt på 30 år er 5,6). De fleste dødsulykkene skjer under friluftsliv, og ofte er det de som omkommer, som selv løser ut skredet ved å gå eller kjøre inn i bratt, snødekt terreng. Skader på veier, kraftlinjer og hus skyldes derimot stort sett skred som løsner av seg selv – såkalte naturlig utløste skred.

Dette skillet er viktig når vi snakker om klima. Klimaet påvirker først og fremst været og snødekket, og dermed de naturlig utløste skredene. Hvor mange som omkommer, avhenger i tillegg av hvor mange som ferdes i fjellet, hvilket utstyr de har og hvor godt de kjenner varslene. Derfor kan ulykkestallene ikke brukes som et direkte mål på klimaendringer.

Slik løsner et snøskred – og hvor klimaet kommer inn

Snøskred kan gå i snødekte fjellsider som er rundt 30 grader eller brattere. Når skredet først har løsnet, kan snømassene fare langt ut i slakere terreng. Fagfolk skiller mellom tørre og våte skred, og mellom løssnøskred (som starter i ett punkt og blir bredere nedover) og flakskred (der et helt flak av sammenbundet snø glir ut på et svakt lag). Det er tørre flakskred som tar flest liv, både i Norge og i resten av verden.

Ifølge Klima i Norge 2025 er det særlig tre værforhold som utløser skred av seg selv:

1. Store snøfall som legger mye ekstra vekt på snødekket som ligger der fra før.
2. Mye regn på snøen, som både gjør snødekket tyngre og svekker bindingene mellom snøkornene.
3. Raskt stigende lufttemperatur, som får snødekket til å sige og øker spenningen i det.

Alle tre er ting et varmere og våtere klima kan gi mer av. Norge har allerede fått omtrent 21 prosent mer nedbør fra 1901 til 2024, og framskrivningene viser mer nedbør og oftere kraftige nedbørepisoder. Rapporten konkluderer derfor med at et varmere og våtere klima sannsynligvis gir flere naturlig utløste snøskred – men bare i områder som fortsatt har nok snø til at skred kan dannes.

Og der ligger motvekten. Høyere temperatur betyr kortere vintre og mindre snø i lavere strøk. Kraften i et snøskred avhenger av hvor mye snø som er i bevegelse, hvor fort den går og hvor tett den er. Mindre snø gir derfor trolig færre ødeleggende skred der snøen blir borte. Internasjonale studier, blant annet fra franske fjellområder, peker i samme retning på lang sikt.

Snøen forsvinner nederst og øker øverst

Denne todelingen ser vi allerede i målingene. Ifølge Klima i Norge 2025 er skisesongen blitt opptil 4–7 uker kortere flere steder fra perioden 1901–1930 til 1991–2020, og den største snømengden i løpet av vinteren har minket betydelig i store deler av landet. Unntaket er fjellet over omtrent 850–1 000 meter over havet. Der har snømengdene økt, fordi det fortsatt er kaldt nok til at nedbøren kommer som snø, samtidig som det kommer mer nedbør. Hvorfor et varmere klima kan gi mer snø enkelte steder, forklarer vi når vi går gjennom hvorfor det fortsatt snør når jorda blir varmere.

For skredfaren betyr det at grensen for hvor snøskred kan oppstå, gradvis kryper oppover. Et lavtliggende hyttefelt eller en vei langs fjorden kan få færre skredvintre, mens bratte fjellsider høyt oppe kan få mer snø og flere episoder med regn og mildvær midt i sesongen. Framover ventes også en mye kortere snøsesong i nesten hele landet ved fortsatt høye utslipp, noe du kan lese mer om i saken om mindre snø og skiføre i framtiden.

Våt snø og glideskred: problemene som kan bli vanligere

Snøskredvarslingen på varsom.no beskriver både en faregrad og hvilket skredproblem som gjør snøen ustabil. Problemene følger en felles europeisk standard og er nysnø, fokksnø, vedvarende svakt lag, våt snø og glideskred. NVE skriver at det er viktigere å sette seg inn i skredproblemet enn å huske faregraden, hvis du skal inn i skredterreng.

Tabellens høyre kolonne er en vurdering ut fra hva som utløser hvert skredproblem, ikke tall fra en norsk framskrivning – slike tall finnes som nevnt ikke ennå. Det som er godt dokumentert, er at både regn og raske temperaturstigninger er typiske utløsere, og at norske vintre blir mildere og våtere. Klima i Norge 2025 nevner også en studie fra Svalbard (Hancock mfl., 2021) der vær med våte, vindfulle og varme forhold hang sammen med mer observert skredaktivitet.

Men regn og smelting virker begge veier. Rapporten påpeker at vann kan utløse skred på kort sikt, mens snøen etter en mildværsperiode ofte setter seg og blir mer stabil når den fryser igjen. Det er en av grunnene til at forskerne er forsiktige med å si at skredfaren generelt øker.

Sørpeskred – når snøen blir til grøt

Sørpeskred er en egen skredtype. Det består av helt vannmettet snø, sørpe, og kan i motsetning til vanlige snøskred løsne i slakt terreng. Sørpeskred går oftest når det regner kraftig på snøen eller snøen smelter fort, særlig hvis bakken under er tett av tele eller is slik at vannet ikke kommer seg bort. Skredet kan oppføre seg som et flomskred, følge bekkeløp og nå langt ned i dalen. Derfor rammer sørpeskred ofte steder folk ikke forbinder med skredfare. Sammenhengen med regnvær er den samme som for jordskred og sørpeskred i et våtere klima.

Her finnes det faktisk tall. NVE-forskere har brukt en indeks for vanntilførsel i bunnen av snødekket for å følge sørpeskredfaren (Saloranta mfl., 2021). De fant at mengden regn og snøsmelting har økt i perioden 1958–2020, men at sørpeskredfaren i indeksen likevel ikke økte signifikant. Forklaringen er trolig at snømengdene og snøsesongen ble mindre samtidig. Mer vann og mindre snø opphevet hverandre.

Framskrivningene mot 2071–2100 viser det samme: lite endring totalt sett, både med middels og høye utslipp. Men under omtrent 500–800 meter over havet (avhengig av region, ved høye utslipp) går sørpeskredfaren tydelig ned, mens den øker i terrenget over dette. Sørpeskredaktiviteten ser altså ut til å «flytte seg» oppover, akkurat som snøskredene.

Hvorfor ingen kan gi ett enkelt svar

Det er fristende å si at «mer ekstremvær gir flere skred». Men forskerne bak Klima i Norge 2025 trekker fram flere grunner til at bildet er uklart:

• Motstridende effekter. Mer nedbør og mildvær øker faren, mindre snø reduserer den. Hvilken effekt som vinner, avhenger av høyde, region og sesong.
• Dårlige tidsserier. Antallet registrerte skred i den nasjonale skreddatabasen har økt kraftig, men mye av økningen skyldes at flere skred blir registrert – blant annet fordi data fra Statens vegvesen er tatt inn. Det gjør det vanskelig å måle om skredaktiviteten faktisk har endret seg de siste 50–100 årene.
• Mangler modeller. Det finnes ikke gode matematiske modeller som kan fange alle de samtidige årsakene til et snøskred. Vurderingene bygger derfor ofte på ekspertskjønn.
• Mennesker endrer risikoen. Hvor mange som går på topptur, hvor det bygges hytter og veier, og hvor godt skredsikret det er, påvirker skadene minst like mye som været.

Det betyr ikke at forskerne ikke vet noe. Retningen – mindre skredfare i lave strøk, mer i høyfjellet – er gjennomgående i både norske og internasjonale studier. Det er størrelsen og detaljene lokalt som er usikre.

Svalbard: der endringene går raskest

På Svalbard er temperaturen økt med 3–5 °C fra 1971 til 2017, og Klima i Norge 2025 regner med økt risiko for snø- og jordskred mange steder. Den 19. desember 2015 gikk et snøskred fra Sukkertoppen i Longyearbyen og traff 11 boliger. To mennesker omkom. Skredet ble utløst av et kraftig uvær med snøfokk, og det er ikke grunnlag for å si at akkurat dette skredet skyldtes klimaendringer. Men det viste hvor sårbar bebyggelse under bratte fjellsider er. Rapporten påpeker også at regn og snøsmelting på Svalbard både kan utløse snøskred og bidra til å stabilisere snøpakken – den samme dobbeltheten som på fastlandet. Øygruppen har vi skrevet mer om under klimaendringene på Svalbard.

Hva betyr dette for deg?

For den som går på tur, er rådet det samme som før: Sjekk snøskredvarselet på varsom.no før du drar, og les hvilket skredproblem som er meldt – faregraden alene sier lite. NVE lager regionale varsler for de mest skredutsatte områdene, og for resten av landet sendes varsel bare ved faregrad 4 og 5. Snøforholdene varierer mye lokalt, og varselet er et hjelpemiddel, ikke en fasit.

Et mildere klima kan gjøre forholdene mer uvante. Regn i februar, raske temperaturhopp og våt snø midt i høysesongen er situasjoner som kan bli vanligere. Det krever at du vurderer forholdene underveis på turen, og ikke stoler blindt på vurderingen du gjorde over frokosten.

For huseiere og hytteeiere er det greit å vite at skade fra snøskred regnes som naturskade. Den dekkes gjennom brannforsikringen etter reglene som er forklart i artikkelen om naturskade på boligen. Kommunene skal ta hensyn til skredfare når de planlegger nye boligområder, og de nye klimaprofilene for fylkene viser hvilke naturfarer som ventes å endre seg der du bor.

Snøskred er én av flere naturfarer som påvirkes av mer vann i systemet. Den samme økningen i kraftig nedbør gir også flere jord- og flomskred og endrer flomrisikoen i Norge.