Er boligen din utsatt for flom, skred eller stormflo? Sjekkliste

Flom, jordskred, kvikkleire og stormflo rammer ikke tilfeldig. Det handler om hvor huset står: nær en elv, under en bratt li, på leirgrunn eller lavt ved sjøen. Mye av dette er allerede kartlagt av NVE og Kartverket, og kartene er gratis og åpne for alle. Problemet er at få vet hvilke kart de skal se på.

Denne sjekklisten gjør jobben enklere. Den regner ikke ut en «risiko» for huset ditt – det kan ingen gjøre uten å kjenne terrenget. Men den forteller deg hvilke kart som er relevante for akkurat din tomt, og hva du kan gjøre selv.

Sjekklisten

Kryss av for det som passer. Uten avkrysninger viser vi rådene som gjelder alle.

Sjekk flomkartene

Se på NVEs kart over naturfare: faresonekart for flom der de finnes, og aktsomhetskart for flom ellers. Sjekk også om eiendommen er registrert med tidligere flomhendelser. Abonner på flomvarsler for kommunen din på varsom.no.

Sjekk aktsomhetskartene for jord- og flomskred

Små bekker kan bli farlige i kraftig regn, særlig når stikkrenner og rør går tett. Se NVEs aktsomhetskart for jord- og flomskred, og hold stikkrenner og inntak fri for kvist og løv – særlig før høsten.

Sjekk skredkartene

NVE har aktsomhetskart og faresonekart for steinsprang, snøskred og jordskred. Ser du sprekker i terrenget, nye steiner nederst i lia eller vann som kommer ut der det ikke pleier, bør du kontakte kommunen.

Sjekk kvikkleirekartene

Kvikkleire finnes bare under marin grense – i områder som lå under havet etter siste istid. NVE har kart over kartlagte kvikkleiresoner. Kvikkleireskred varsles ikke, og de utløses ofte av inngrep: Ikke grav, fyll opp eller bygg uten at grunnforholdene er vurdert av fagkyndige.

Sjekk stormflo og havnivå

Kartverkets Se havnivå viser hvor høyt vannet kan gå ved stormflo i dag og når havnivået stiger. Meteorologisk institutt sender farevarsel ved høy vannstand. Flytt verdier opp fra kjeller og naust når det er varslet.

Sikre mot overvann

Overvann etter styrtregn er den vanligste vannskaden. Terrenget bør falle bort fra huset, takrenner og nedløp må være åpne, og sluk i kjelleren bør ha tilbakeslagsventil. Overvann regnes ikke som naturskade – det må dekkes av den vanlige husforsikringen.

Vurder trærne

Storm er den naturskaden som gir flest skader i Norge. Store trær som kan falle mot huset, bør vurderes – gjerne av en fagperson. Skade fra storm (vind over 20,8 m/s) dekkes av naturskadeforsikringen.

Dette gjelder alle

Alt som er brannforsikret, er automatisk forsikret mot naturskade (flom, skred, storm og stormflo), med fast egenandel på 8 000 kroner. DSB anbefaler egenberedskap for én uke. Spør kommunen om ROS-analysen og reguleringsplanen hvis du skal kjøpe, bygge eller grave.

Slik bruker du kartene

NVE samler kartene over naturfare på én side. Der finner du faresonekart for flom og skred, som er detaljerte kart laget for områder der det bor mange folk, og aktsomhetskart, som er grovere og dekker hele landet. Et aktsomhetsområde betyr ikke at det er farlig der du bor, men at faren ikke kan utelukkes uten nærmere undersøkelse. For kvikkleire har NVE egne kart over kartlagte faresoner.

Bor du ved sjøen, viser Kartverkets tjeneste «Se havnivå» hvor høyt vannet kan gå ved stormflo i dag og i framtiden, når havnivået stiger. Du kan søke opp adressen din og se hvilke områder som kan bli oversvømt.

Kommunen har også mye kunnskap. Spør etter risiko- og sårbarhetsanalysen (ROS-analysen) og reguleringsplanen for området – særlig hvis du skal kjøpe bolig, bygge på eller grave.

Hva dekker forsikringen?

Alt som er brannforsikret i Norge, er automatisk også forsikret mot naturskade. Naturskade er skade som skyldes skred, storm, flom, stormflo, flodbølge, jordskjelv eller vulkanutbrudd. Egenandelen er fast, 8 000 kroner per hendelse, og naturskadedelen av premien er lik for alle – den blir ikke dyrere fordi du bor flomutsatt.

Men vær obs på én ting: Overvann er ikke naturskade. Flom betyr i loven at et vassdrag går over sine bredder. Vann som renner inn i kjelleren etter styrtregn, eller som kommer opp gjennom sluket fordi avløpet er fullt, må dekkes av den vanlige hus- eller innboforsikringen. Les vilkårene dine. Mer om dette i artikkelen om naturskade på boligen.

Varsling – få beskjed før det skjer

NVE varsler flom og jordskred på varsom.no med gult, oransje og rødt nivå, og du kan abonnere gratis på varsler for ditt område på SMS eller e-post. Steinsprang, steinskred og kvikkleireskred inngår ikke i denne varslingen. Meteorologisk institutt varsler storm, kraftig regn og høy vannstand.

DSB anbefaler at alle husstander har egenberedskap for én uke: vann, mat som ikke trenger kjøling, varme, lys og radio på batteri. Se egenberedskap ved ekstremvær for en full liste.

Les mer

Vanlige spørsmål

Betyr et aktsomhetsområde på kartet at huset mitt er farlig å bo i?

Nei. Aktsomhetskart er grove og laget for å vise hvor faren må vurderes nærmere, særlig før nye byggetiltak. Mange hus ligger i aktsomhetsområder uten at det er reell fare. Faresonekart er mer presise der de finnes. Er du i tvil, kan kommunen eller en geoteknisk rådgiver vurdere tomta.

Blir forsikringen dyrere hvis jeg bor flomutsatt?

Ikke naturskadedelen: Den er lik for alle, og egenandelen er fast 8 000 kroner. Den ordinære husforsikringen, som blant annet dekker vannskade, kan selskapene prise fritt.

Er vann i kjelleren etter styrtregn en naturskade?

Som regel ikke. Overvann og tilbakeslag fra avløpet regnes ikke som flom i naturskadeforsikringsloven, og må dekkes av den vanlige forsikringen din.

Hvor finner jeg ut om tomta ligger på kvikkleire?

NVE har kart over kartlagte kvikkleiresoner. Kvikkleire finnes bare under marin grense, altså i områder som lå under havet etter siste istid. Skal du grave, fylle opp eller bygge, må det vurderes av fagkyndige.

Kilder

Tallene og reglene ble sist kontrollert 8. oktober 2026.