Ja, klimaendringer kan bidra til at risikoen for både jordskred og sørpeskred øker flere steder i Norge. Det betyr ikke at alle skred direkte skyldes klimaendringer, og det betyr heller ikke at hele landet rammes likt. Men når været blir våtere, mildere og mer ustabilt, endres også forholdene i bakken og i snødekket. Da kan terskelen for at masser løsner bli lavere enn før.

For å forstå dette, må man se på hva som faktisk utløser slike skred. Jordskred oppstår gjerne når jorden blir så mettet av vann at den mister styrke og begynner å gli. Sørpeskred handler om en blanding av vann og snø som settes i bevegelse, ofte svært raskt. Fellesnevneren er at vann spiller en hovedrolle. Når klimaendringer påvirker nedbør, temperatur, snøforhold og avrenning, påvirker de også skredfaren.

Dette er en del av et større bilde der mer ustabile værforhold gir flere typer naturfare. Den som vil forstå den brede sammenhengen, kan også lese mer om mer ekstremvær. Skred er ikke bare et spørsmål om fjell og terreng, men også om hvordan været utvikler seg over tid.

Hva er jordskred?

Jordskred er skred der jord, stein, grus og vegetasjon løsner og beveger seg nedover en skråning. Noen jordskred er små og lokale. Andre kan bli store nok til å skade hus, veier, jernbane og annen infrastruktur. I bratte områder kan slike skred komme raskt, særlig etter mye regn.

Jorden i en skråning holdes på plass av flere ting samtidig. Røtter binder massene sammen. Friksjon mellom jordpartikler gir stabilitet. Terrenget har en viss bæreevne. Når store vannmengder trenger ned i bakken, øker vekten i massene samtidig som bindingen blir svakere. Da kan skråningen miste stabilitet, og jorden begynner å røre på seg.

Derfor er jordskred ofte nært knyttet til perioder med kraftig eller langvarig nedbør. Det er ikke alltid det største regnskyllet som utløser skredet. Noen ganger er det summen av mange våte dager som gjør bakken så full av vann at den til slutt gir etter.

Hva er sørpeskred?

Sørpeskred er en annen type skred, men også her er vann helt sentralt. Sørpeskred oppstår når vannmettet snø mister stabilitet og begynner å gli eller strømme nedover terrenget. Slike skred kan gå svært raskt og følge bekkedaler, forsenkninger og naturlige vannveier.

Det som gjør sørpeskred spesielt farlige, er at de kan komme overraskende og få stor fart. De består ikke bare av løs snø, men av tung, vannrik sørpe som kan presse seg langt nedover. I noen tilfeller kan sørpeskred nå bebyggelse, veier eller hytteområder som folk ikke nødvendigvis forbinder med stor skredfare.

Sørpeskred er ofte knyttet til perioder med mildvær, regn på snø eller raske temperaturendringer. Når snøen tar opp mye vann og terrenget samtidig gir lite avløp, kan det bygge seg opp et press i snødekket. Da kan store mengder våt snø og vann løsne nesten på en gang.

Hvorfor er klimaendringer relevante for skredfare?

Klimaendringer påvirker flere av forholdene som har betydning for jordskred og sørpeskred. Det viktigste er at mange områder får mer nedbør, oftere opplever kraftige regnskyll, og i større grad får milde perioder om vinteren. Når dette skjer, får vi mer vann i bevegelse i naturen. Det øker belastningen på skråninger, bekker, snødekker og vannveier.

En varmere atmosfære kan holde på mer fuktighet. Det gjør at kraftige regnbyger kan bli mer intense enn før. Slike episoder betyr mye for skredfaren, særlig i bratt terreng. Den som vil se hvordan dette slår ut i tettbygde områder, kan lese mer om styrtregn i byer. I naturen utenfor byene kan de samme værsystemene føre til at jorden mettes raskt og små bekker vokser på kort tid.

Det er altså ikke bare total nedbør i løpet av et år som betyr noe. Det avgjørende er ofte hvordan nedbøren kommer, når den kommer, og hva slags terreng og snøforhold den treffer.

Mer regn kan gjøre jordskred vanligere

For jordskred er sammenhengen ganske tydelig. Mer regn betyr ofte mer vann i bakken. Når jordmassene blir mettet, øker faren for at de mister styrke. Dette gjelder særlig i bratte skråninger, områder med løsmasser, veiskjæringer, bekkejuv og terreng der vann samler seg naturlig.

Hvis kraftig regn kommer etter en våt periode, kan bakken allerede være nær metningspunktet. Da skal det mindre til før massene glir ut. I noen tilfeller er det ikke bare overflatevann som er problemet. Vannet trenger også ned i jorden og bygger opp trykk inne i massene. Når dette trykket blir høyt nok, svekkes stabiliteten ytterligere.

Det betyr at klimaendringer kan påvirke jordskredfare både gjennom flere intense regnskyll og gjennom lengre våte perioder. Begge deler gjør landskapet mer sårbart.

Mildere vintre kan øke faren for sørpeskred

Sørpeskred er tett knyttet til vintervær og overganger mellom kulde og mildvær. Når vintrene blir mildere, blir disse overgangene ofte hyppigere. Det kan føre til mer regn på snø, mer vann i snødekket og mer ustabile forhold i enkelte områder.

I et stabilt kaldt vinterklima lagres nedbøren som snø. Når temperaturen stiger og det i tillegg kommer regn, endres situasjonen raskt. Snøen begynner å smelte, samtidig som regnvann trenger ned i den. Hvis terrenget holder på vannet, eller hvis det bygges opp en svak sone i snødekket, kan store masser løsne.

Dette er en viktig grunn til at klimaendringer ikke bare handler om mer varme, men også om mer vekslende vintervær. I mange deler av Norge er det nettopp slike skifter som kan gjøre forholdene mer krevende og mindre forutsigbare.

Regn på snø er en risikokombinasjon

Regn på snø er en av situasjonene som ofte trekkes fram når sørpeskred skal forklares. Det er lett å skjønne hvorfor. Da kommer vannet fra to kilder samtidig. Regnet tilfører nye vannmengder ovenfra, mens mildværet får snøen til å slippe mer vann selv.

Hvis underlaget i tillegg er frossent, eller hvis terrenget har dårlig drenering, blir mye av vannet liggende i eller under snødekket. Det gir økt vekt og dårligere stabilitet. Når vanntrykket blir stort nok, kan hele sørpemasser settes i bevegelse.

Klimaendringer kan gjøre slike episoder mer aktuelle i områder der man tidligere hadde lengre stabile kuldeperioder. Når vinteren blir mer oppstykket av mildvær og regn, øker også sannsynligheten for slike kombinasjoner.

Flom og skred henger ofte sammen

Flom og skred blir ofte omtalt hver for seg, men i praksis henger de tett sammen. Kraftig regn kan først fylle bekker og elver, og deretter undergrave skråninger eller mette jorden så mye at skred løsner. I andre tilfeller går skredet først og blokkerer vannveier, noe som igjen kan skape nye flomproblemer.

Dette er en viktig del av hvorfor klimaendringer gjør landskapet mer sårbart. Når vannet opptrer mer voldsomt eller mer uforutsigbart, øker flere typer naturfare samtidig. Derfor er det nyttig å se skredfare i sammenheng med flomrisiko i Norge. De samme værforholdene kan i mange tilfeller ligge bak begge problemene.

Et kraftig regnvær som før bare ga høy vannføring i en bekk, kan i dag også føre til utglidninger i sideterreng, erosjon rundt veier og større skadeomfang enn tidligere.

Små endringer i terrenget kan få stor betydning

Skredfare avgjøres ikke bare av klima og vær. Lokale forhold betyr mye. En liten endring i terreng, drenering eller vegetasjon kan være nok til å gjøre en skråning mer sårbar. Der en naturlig bekk før tok unna vann, kan et rør, en grøft eller en veifylling ha endret vannets vei. Når kraftig regn da kommer, kan vannet samle seg på feil sted og utløse problemer.

Det samme gjelder inngrep i terrenget. Hogst, graving, veibygging og utbygging kan påvirke stabiliteten. Røtter som tidligere bandt massene sammen, kan forsvinne. Vann kan ledes mot nye punkter. Små svakheter kan bli store når nedbøren øker.

Klimaendringer virker derfor ofte som en forsterker. De skaper ikke nødvendigvis alle problemene alene, men de gjør eksisterende sårbarhet mer alvorlig.

Noen områder i Norge er mer utsatt enn andre

Norge er et land med mye bratt terreng, mange daler, mange små vassdrag og store forskjeller i klima fra region til region. Derfor vil også risikoen for jordskred og sørpeskred variere. Vestlandet, Nord-Norge og andre områder med mye nedbør og krevende terreng kan være særlig utsatt, men også innlandsområder kan oppleve problemer når værforholdene ligger til rette for det.

Det er også viktig å huske at skredfare ikke bare gjelder de mest dramatiske fjellsidene. Mindre skråninger nær bebyggelse, veier og jernbane kan være nok til å skape store problemer. Mange jordskred er forholdsvis små i areal, men store nok til å stenge viktige ferdselsårer eller skade bygninger.

For sørpeskred er lokalkunnskap ekstra viktig. Små bekkedaler, forsenkninger og terreng som samler snø og vann, kan være mer utsatt enn man skulle tro dersom man bare ser på landskapet om sommeren.

Ikke alt kraftig vær blir automatisk til skred

Det er viktig å være presis. Selv om klimaendringer kan øke risikoen, betyr det ikke at hver våte høst eller hver milde vinter fører til flere skred overalt. Skred skjer først når flere forhold virker sammen. Det må finnes en sårbar skråning eller et ustabilt snødekke. Det må komme nok vann. Terrenget må lede belastningen slik at noe faktisk løsner.

Derfor er det nyttig å forstå uvær og ekstremvær. Mange kraftige værhendelser ligger fortsatt innenfor det natur og samfunn tåler. Men når værforholdene blir mer intense, langvarige eller kombineres på nye måter, øker faren for at noe mer alvorlig skjer.

Det er i dette spenningsfeltet klimaendringer virker. De flytter ikke alle hendelser over i en farlig kategori, men de kan gjøre at flere situasjoner nærmer seg grensen der skred blir mulig.

Frossen mark og raske temperaturskifter kan gjøre situasjonen verre

En annen faktor er underlaget. Når bakken er frossen, trenger vann dårligere ned i jorden. Regn og smeltevann renner da lettere på overflaten og samler seg raskt i bekker, grøfter og forsenkninger. Det kan gi mer erosjon og større belastning på skråninger.

Raske temperaturskifter kan også svekke terrenget. Når jord fryser og tiner om hverandre, kan strukturen i bakken endres. Det kan oppstå små sprekkdannelser og svakheter som senere får betydning når regnet kommer. På samme måte kan snødekket bli lagdelt og mer ustabilt gjennom vinteren.

Dette er typisk for et klima som blir mer vekslende. Ikke nødvendigvis kaldere eller varmere hele tiden, men mer preget av raske overganger og flere episoder der naturen presses i flere retninger samtidig.

Byer og veianlegg er også utsatt

Jordskred forbindes ofte med fjellbygder og naturterreng, men også områder nær veier, boligfelt og bykanter kan rammes. Veiskjæringer, fyllinger, grøfter og skråninger rundt utbygging er utsatte steder når vannmengdene øker. Hvis drenering svikter under kraftig regn, kan masser begynne å gli ut.

I nærheten av byer kan dette henge sammen med de samme nedbørshendelsene som gir store problemer med overvann. Forskjellen er at vannet ikke bare fyller gater og sluk, men også svekker skråninger og undergraver masser. Derfor blir skredfare en del av den samme klimautfordringen som kommuner må håndtere når nedbøren blir mer intens.

Hva betyr dette for framtiden?

Det viktigste er kanskje ikke om alle typer skred øker overalt, men at flere områder må forholde seg til mer sammensatte risikobilder enn før. Tidligere erfaringer er fortsatt nyttige, men de er ikke alltid nok når værmønstre endres. Områder som før stort sett tenkte på vårflom, må kanskje også tenke på høstregn, vinterregn og raske smelteepisoder. Hytteområder og lokalsamfunn som tidligere opplevde snø som stabil vinterlagring, kan få mer ustabile forhold i overgangsperioder.

For planlegging betyr dette at man i større grad må ta hensyn til vannets vei, terrengform, lokale bekkedrag og hvordan snø og nedbør oppfører seg i et klima som blir våtere og mildere. Nye bygg, nye veier og nye inngrep i terrenget bør vurderes med et mer framtidsrettet blikk enn før.

Det samme gjelder eksisterende bebyggelse. Mange steder er det ikke mulig å fjerne all risiko, men det kan ofte gjøres mye gjennom bedre drenering, vedlikehold av vannveier, åpning av bekker, sikring av skråninger og bedre oversikt over hvor vann og masser faktisk kan bevege seg når været slår om.

Klimaendringer øker belastningen på et allerede sårbart landskap

Norsk natur er vakker, men også krevende. Bratte fjellsider, dype daler, raske værskifter og mye nedbør gjør at skred alltid vil være en del av risikobildet. Det klimaendringer gjør, er å øke belastningen på flere av de mekanismene som allerede finnes. Mer regn gir våtere jord. Mildere vintre gir mer regn på snø. Raskere skifter mellom kulde og mildvær gir mer ustabile forhold. Dermed øker sannsynligheten for at både jordskred og sørpeskred kan bli vanligere noen steder.

Det er ikke sikkert at alle merker dette like mye fra år til år. Men over tid peker utviklingen i retning av at vann får en enda større rolle i naturfaren i Norge. Når vannet kommer oftere, raskere eller på feil tidspunkt, blir også risikoen for at jord og snø mister stabilitet større. Derfor er klimaendringer en viktig del av forklaringen når man spør om Norge i framtiden kan få flere jordskred og sørpeskred.