Ekstremværet «Hans» – hva skjedde i 2023, og hva lærte vi?

Ekstremværet Hans ga langvarig, kraftig regn over Sør-Norge 7.–9. august 2023. Resultatet var rekordflom, over 700 jord- og flomskred og det dyreste naturskadeværet i Naturskadepoolens historie: 3,1 milliarder kroner.

«Hans» var et lavtrykk som ble liggende nesten stille over Sør-Norge fra mandag 7. til onsdag 9. august 2023 og ga store mengder regn på kort tid. Glomma og Drammensvassdraget fikk rekordflom, det gikk over 700 jord- og flomskred, tusenvis måtte evakueres, og veier, jernbane og en kraftverksdam ble ødelagt. Norsk Naturskadepool anslår nå erstatningene for skader på bygninger og innbo til 3,1 milliarder kroner – det dyreste ekstremværet i poolens historie.

Var Hans et resultat av klimaendringene? Det ærlige svaret er at ingen enkelthendelse kan tilskrives klimaendringene alene, men at kraftig nedbør i Norge er blitt vanligere og ventes å bli enda vanligere. Lenger ned forklarer vi hva forskningen faktisk kan si.

Slik oppsto Hans

Ifølge Meteorologisk institutts hendelsesrapport ble Hans dannet da restene av to lavtrykk, «Petar» og «Antoni», slo seg sammen over Øst-Europa søndag 6. august. MET peker på at det var uvanlig at lavtrykket kom fra sørøst, med varm og fuktig luft, og at det ble liggende i ro. Derfor traff det hardest på Østlandet og i fjelldalene i Innlandet og daværende Viken.

MET sendte ut ekstremværvarsel for regn søndag 6. august klokken 12.15 – dagen før regnet satte inn for fullt. Et ekstremværvarsel er et rødt farevarsel som har fått navn; hva fargene betyr, er forklart i artikkelen om farevarsler.

Hvor mye regnet det?

Mest nedbør kom vest i Innlandet og nordvest i daværende Viken. MET skriver at nedbøren over store områder tilsvarte en returverdi på 100 år, og at enkelte områder fikk over 200 prosent av normal nedbør for hele august på bare noen få døgn.

For å sette tallene i perspektiv: 150 mm betyr 150 liter vann per kvadratmeter. På en takflate på 150 kvadratmeter blir det 22 500 liter – over 20 tonn vann – på tre døgn. MET understreker at det var kombinasjonen av langvarig regn og kraftige regnbyger som ga de store konsekvensene, ikke ett enkelt tall.

Flom og skred

Ifølge evalueringen fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) ble det registrert litt over 700 jordskred og flomskred fra 7. til 10. august. NVE målte mer enn en 50-årsflom på 52 av sine målestasjoner, og på 45 av dem var vannføringen den høyeste som noen gang var målt. Flommen i Glomma og Drammensvassdraget varte i flere uker etter at regnet hadde stoppet.

Noen av hendelsene:

• Rundt 1 000 mennesker ble evakuert i Hallingdal det første døgnet. Justis- og beredskapsdepartementet satte inn sju helikoptre for å hjelpe med evakueringen.
• Ringerike kommune evakuerte rundt 1 000 innbyggere ved Hønefoss på formiddagen onsdag 9. august, og rundt 2 500 personer totalt under hendelsen.
• Det gikk skred i et boligfelt i Bagn i Valdres, og rundt 1 500 beboere ble isolert i Åsak i Lillestrøm.
• E6, E16, riksvei 7 og riksvei 15 ble stengt. Jernbanebrua Randklev bru i Ringebu kollapset i flommen i Gudbrandsdalslågen.

Hvordan regn utløser skred, er forklart i teksten om jordskred og sørpeskred.

Braskereidfoss: dammen som brast

Den mest dramatiske enkelthendelsen skjedde ved Braskereidfoss kraftverk i Glomma i Våler kommune. Kraftverket, som eies av Hafslund, har en betongdam med tre store flomluker og en fyllingsdam ved siden av. Under Hans lot de tre flomlukene seg ikke åpne. Vannet steg over kritisk nivå, og det ble besluttet å sprenge deler av fyllingsdammen for å slippe vannet ut kontrollert. Men vannmassene brøt gjennom dammen før sprengningen ble gjennomført.

Ifølge DSB sto deler av kraftstasjonen under vann rundt klokken 10 onsdag 9. august, og over 400 boliger i Våler mistet strømmen. Rundt klokken 16.30 var deler av demningen ødelagt. Braskereidfoss viste hvor sårbar infrastruktur kan være når én teknisk svikt treffer en ekstrem flom.

Skader og erstatninger

Det første anslaget høsten 2023 lå på rundt 1,8 milliarder kroner i naturskadeerstatninger. Etter hvert som skadene ble gjort opp, ble tallet justert opp flere ganger, og i november 2025 anslo Norsk Naturskadepool 3,1 milliarder kroner. Det er mer enn flommen Vesleofsen i 1995 (rundt 1,8–1,9 milliarder kroner i dagens kroner). Biler, båter, veier, jernbane og annen infrastruktur kommer i tillegg, og Meld. St. 27 (2023–2024) har et foreløpig anslag på rundt 7 milliarder kroner i direkte kostnader. Indirekte kostnader, som tapt arbeidstid og omkjøringer, er ikke regnet med.

Naturskadeforsikringen er en del av brannforsikringen av hus og innbo. Den har lik premie for alle og en fast egenandel på 8 000 kroner per naturskade (fra 2025). Ting som ikke kan brannforsikres, som dyrket mark og private veier og bruer, kan søkes dekket gjennom statens naturskadeordning. DSB skriver at flere innbyggere etter Hans sannsynligvis aldri vil kunne flytte tilbake til boligene sine. Reglene for naturskade på boligen har en egen gjennomgang.

Hva sa evalueringen?

Hans ble evaluert av DSB på oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet. Rapporten kom i september 2024 og bygger på intervjuer med 34 aktører og 27 interne evalueringsrapporter. Hovedinntrykket er positivt: Hans ble «i all hovedsak» håndtert på en meget god måte. Tidlig og god varsling mellom MET, NVE og statsforvalterne trekkes fram som avgjørende, og Heimevernet, Sivilforsvaret, frivillige og næringslivet var viktige ressurser.

Men evalueringen peker også på svakheter:

• Planene var ikke dimensjonert for Hans. Alle de berørte kommunene hadde flomscenarioer i sine risiko- og sårbarhetsanalyser, men ikke i den størrelsen Hans fikk.
• Det som allerede er bygd, er hovedproblemet. Nye byggeområder tar i stor grad hensyn til flom og skred. Utfordringen er bygg og infrastruktur fra før reglene kom.
• Sikring koster mye mer enn det som brukes. NVE har anslått at det vil koste rundt 85 milliarder kroner (spenn 50–120 milliarder) å sikre alle bygg utsatt for skred, flom, erosjon og kvikkleire. NVE disponerer rundt 500 millioner kroner i året til fysisk sikring. DSB anbefaler mer penger til sikring og mer veiledning av kommunene.
• Varslene kan bli enda tidligere og mer konsekvensbaserte. DSB anbefaler at MET og NVE følger opp egne planer om dette.
• Nødvarsel ble tatt i bruk. Statens nye system for varsling direkte på mobil ble sendt ut i seks områder. Det ga nye muligheter, men mange fikk varselet flere ganger fordi områdene overlappet, og det krevde mye ressurser.

Evalueringen er en DSB-rapport, ikke en offentlig utredning (NOU).

Var Hans et «klimavær»?

Dette er spørsmålet mange stiller, og det fortjener et presist svar.

Det vi vet sikkert: Norge er blitt våtere. Fra 1901 til 2024 økte nedbøren med rundt 21 prosent, og antall styrtregn har økt, ifølge «Klima i Norge – oppdatert i 2025». Rapporten venter at den døgnnedbøren som overskrides én dag i året, øker med 10–30 prosent mot slutten av århundret ved fortsatt høye utslipp, og at 200-årsflommen øker med over 30 prosent i blant annet Sørøst-Norge. FNs klimapanel (IPCC) slår fast at varmere luft kan holde mer vann, og at ekstrem døgnnedbør globalt ventes å øke med om lag 7 prosent per grad oppvarming.

Det vi ikke kan si: at Hans «skyldtes» klimaendringene. Kraftige regnvær har alltid forekommet, og Hans skyldtes først og fremst en uvanlig værsituasjon – et fuktig lavtrykk fra sørøst som ble liggende stille. Vi har ikke funnet en publisert attribusjonsstudie som tallfester klimaendringenes bidrag til akkurat Hans.

Hva attribusjonsforskning er: Forskergrupper som World Weather Attribution (grunnlagt i 2014) sammenligner observasjoner og klimamodeller for å anslå hvor mye mer sannsynlig eller kraftig en bestemt type hendelse er blitt i dagens klima, sammenlignet med et klima uten menneskeskapt oppvarming. Svaret blir på formen «klimaendringene gjorde hendelsen X ganger mer sannsynlig» eller «Y prosent kraftigere» – aldri «klimaendringene forårsaket hendelsen». Når observasjonene eller modellene ikke er gode nok, blir svaret ofte at det er usikkert. Mange av de raske analysene publiseres før de er fagfellevurdert; ifølge WWA selv er 26 av over 100 slike studier senere publisert i fagfellevurderte tidsskrifter.

En rimelig konklusjon er at Hans var et sjeldent vær i et klima der slike vær blir mindre sjeldne. Konsekvensene ble også store fordi mye er bygd tett på elver og i bratt terreng. Mer om sammenhengen står i artiklene om hvorfor ekstremvær blir vanligere og klimaendringer og flomrisiko i Norge.

Hva kan du lære av Hans?

For den enkelte husstand er lærdommene ganske jordnære. Myndighetene anbefaler at alle er forberedt på å klare seg selv i én uke uten strøm, vann eller mobilnett; se egenberedskap ved ekstremvær. Sjekk om boligen ligger i et flom- eller skredutsatt område i NVEs kart, rens sluk og stikkrenner før høststormene, og flytt verdier opp fra kjelleren når det kommer oransje eller rødt varsel. Hvordan du kan sikre huset mot vann, er beskrevet under styrtregn og overvann.