Ekstremvær er noe de fleste har et forhold til, enten det gjelder kraftige regnskyll, flom, varmeperioder eller stormer som skaper problemer i hverdagen. Når klimaet endrer seg, blir dette mer vanlig. Årsaken ligger i hvordan temperatur, luftfuktighet og havnivå påvirker hverandre. Når temperaturen stiger, endrer balansen i hele klimasystemet seg, og resultatet er hyppigere og sterkere værhendelser.

Mer varme i atmosfæren gir mer energi

Den viktigste forklaringen på hyppigere ekstremvær er at en varmere atmosfære inneholder mer energi. Jo varmere luften er, desto mer kan den holde på vann. Det gjør det lettere for regnskyer å bygge seg opp, og kraftige nedbørsmengder oppstår raskere enn før. På samme måte kan sterkere stormer utvikle seg fordi temperaturforskjellene i luftlagene skaper kraftigere bevegelser i værmønstrene.

Varmere hav forsterker stormer

Havet fungerer som et stort varmelager. Når det tar opp varme over tid, blir overflatetemperaturen høyere. Stormer som dannes over havområder, får da mer energi å jobbe med. Dette er grunnen til at tropiske stormer og orkaner stadig oftere styrker seg raskt før de når land. Fenomenet kalles hurtig intensivering og er blitt mer vanlig i takt med at havtemperaturen øker.

Også i nordlige områder påvirker dette været. Varmere hav kan gi kraftigere uvær langs kysten, spesielt når stormer får tilgang til ekstra fuktighet som igjen øker nedbørsmengden.

Endringer i jetstrømmen skaper ustabilt vær

Høyt oppe i atmosfæren blåser jetstrømmen – en kraftig luftstrøm som i stor grad bestemmer hvordan været beveger seg. Når temperaturforskjellen mellom polområdene og varmere regioner blir mindre, svekkes jetstrømmen. Det kan føre til at den begynner å bukte seg mer, og at værmønstre blir liggende i samme område i lengre tid.

Konsekvensen er at enkelte regioner får langvarig regn, mens andre kan oppleve tørke i uker eller måneder. Det er nettopp slike situasjoner som skaper flom, hetebølger og langvarige uværsperioder.

Hetebølger blir mer intense og varer lenger

Hetebølger oppstår oftere når temperaturen øker år for år. Det som tidligere var sjeldne varmeperioder, blir nå mer vanlig. Når jetstrømmen samtidig beveger seg langsommere, kan varm luft bli liggende stille over et område. Det gir ekstra lange varmeperioder som påvirker både helse, dyr og matproduksjon.

Jord og vegetasjon tørker raskere i lange varmeperioder. Dette gjør landskap mer brannutsatt, og skogbranner sprer seg lettere. Slike branner blir også mer vanskelig å kontrollere når det er lite fuktighet i bakken og vinden er stabil og tørr.

Mer nedbør og kraftigere regnskyll

Et varmere klima fører ikke bare til mer tørke. Det gir også mer nedbør. Varm luft kan som nevnt holde på mer fuktighet, og når denne luften avkjøles, slippes alt vannet raskt ut. Derfor ser vi oftere korte, intense regnskyll som kan føre til flom i byer med mye asfalt og lite naturlig drenering.

Langvarig regn påvirkes også av endringer i værmønstrene. Når regnbånd blir liggende på samme sted i flere dager, stiger vannstanden i elver og innsjøer. Det er slike situasjoner som resulterer i flom og jordskred.

Endringer i snø og is påvirker været

Snø- og isdekket på jorda har stor betydning for hvordan sollys og varme reflekteres. Når is og snø smelter, absorberer bakken og havet mer varme i stedet for å reflektere den utover i verdensrommet. Dette fører igjen til enda mer oppvarming, som skaper en forsterkende effekt.

Mindre havis i Arktis påvirker også luftstrømmene som styrer været i Europa og Nord-Amerika. Når havet er varmere og isdekket mindre stabilt, endres luftstrømmenes bane. Dette kan gi kaldere vintre enkelte steder, samtidig som hetebølger og tørke blir vanligere om sommeren.

Flom og tørke henger ofte sammen

Selv om det høres motstridende ut, øker både flom og tørke i et varmere klima. Årsaken er at værmønstrene blir mer ekstreme i begge retninger. Perioder med tørke gjør bakken hard og dårlig til å ta opp vann. Når det etterpå kommer kraftige regnskyll, renner vannet raskere av og fører til oversvømmelser.

Denne kombinasjonen gjør mange områder mer sårbare enn før, særlig der elver, innsjøer og tett bebyggelse ligger tett på hverandre.

Hvorfor dette skjer nå

Endringene som påvirker ekstremvær har skjedd over tid, men de siste tiårene har tempoet økt kraftig. Oppvarmingen av kloden gjør at hele klimasystemet presses ut av den balansen det tidligere hadde. Atmosfæren, havene, isdekkene og vinden påvirker hverandre, og små endringer i ett område kan skape store utslag andre steder.

Dette gjør at ekstremvær som tidligere ble sett på som uvanlig, nå forekommer langt oftere. Det er ikke ett enkelt forhold som forklarer utviklingen, men summen av varme, fuktighet, endrede luftstrømmer og havnivå som gjør været mer ustabilt.