Egenberedskap – slik forbereder du deg på ekstremvær og strømbrudd

Norske myndigheter anbefaler at flest mulig kan klare seg selv i én uke. Det betyr blant annet rundt 20 liter drikkevann per person, mat som tåler romtemperatur og en måte å holde varmen på uten strøm.

Egenberedskap betyr at du og familien din kan klare dere selv en stund hvis noe alvorlig skjer – for eksempel hvis strømmen blir borte i flere dager etter en storm, eller hvis vannet i springen ikke kan drikkes etter en flom. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) skriver at norske myndigheter anbefaler at flest mulig er forberedt på å klare seg selv i en uke.

Det enkle svaret er: Ha vann, mat, varme, lys, en radio og medisinene dine hjemme, slik at du klarer deg i sju dager uten strøm og uten å handle. Resten av denne siden forklarer hvordan, og hva du gjør når et farevarsel kommer.

Hvorfor trenger du egenberedskap?

Det meste fungerer godt i Norge. Men ekstremvær kan stenge veier, rive ned strømlinjer og ødelegge vannledninger. Under ekstremværet Hans i august 2023 ble rundt 1 500 beboere i Åsak i Lillestrøm isolert, og rundt 1 000 mennesker ble evakuert i Hallingdal det første døgnet, ifølge DSBs evaluering. Mer om hva som skjedde, kan du lese i saken om ekstremværet Hans.

DSB peker på at et strømbrudd kan føre til at mye vi tar for gitt slutter å virke: vann i springen, kloakk, medisinsk utstyr, lading av elbil, betaling med kort, internett, mobil, kjøleskap og komfyr.

Når du klarer deg selv, kan nødetatene og kommunen bruke kreftene på dem som trenger hjelp mest – for eksempel eldre, syke og folk som er skadet. Og som DSB skriver: Litt forberedelse er mye bedre enn ingenting.

Sjekklisten: dette bør du ha hjemme

DSB har laget en sjekkliste med eksempler på ting som er lurt å ha. Du trenger ikke kjøpe alt på én gang. Gå gjennom hva dere allerede har, og fyll på litt hver gang du handler.

• Rent drikkevann på kanner eller flasker
• Mat som tåler å stå i romtemperatur
• Grill, kokeapparat eller stormkjøkken
• Varme klær, pledd, dyner og soveposer
• Fyrstikker og stearinlys
• Ved, hvis du har vedovn eller peis
• Gass- eller parafinovn som er laget for innendørs bruk, som et alternativ til vedfyring
• En avtale om å kunne overnatte hos noen hvis du ikke har annen oppvarming enn strøm
• Lommelykt eller hodelykt som går på batterier, sveiv eller solceller
• DAB-radio som går på batterier, sveiv eller solceller
• Legemidler og førstehjelpsutstyr
• Jodtabletter (gjelder barn og voksne under 40 år, gravide og ammende)
• Hygieneartikler som våtservietter, håndsprit, bleier, dopapir og bind eller tamponger
• Batterier og en oppladet batteribank
• Litt kontanter og flere betalingskort
• Mat og vann til kjæledyr
• En liste på papir med viktige telefonnumre: nødnumre, legevakt, veterinær, familie, venner og naboer

Jodtablettene er tatt med fordi DSBs liste gjelder alle typer kriser, også atomhendelser. Ved ekstremvær er det vann, varme, lys og informasjon som betyr mest. Bruker du faste medisiner, er rådet å ha minst sju dagers ekstra forsyning.

Vann: rundt 20 liter per person

Vann er det viktigste i lageret. DSB anbefaler å lagre rundt 20 liter drikkevann per person. Det dekker minimumsbehovet for en uke til drikke, matlaging og litt hygiene.

Et regneeksempel: En familie på fire trenger 4 × 20 = 80 liter. Det er for eksempel åtte kanner på 10 liter. Bor dere trangt, kan det være lettere å finne plass til mange små flasker enn noen få store. Du kan også fryse ned små beholdere med vann i fryseboksen – men ikke fyll dem helt, ellers sprekker de.

Du kan fylle vann fra springen på rene kanner. Ifølge DSB kan rent vann på rene beholdere lagres i årevis uten å bli farlig å drikke. Butikkvann kan få en litt emmen smak etter en tid, men det betyr ikke at det er helseskadelig.

Må du bruke vann du er usikker på – for eksempel fra en bekk – skal du først sile det for å få bort grums, og så la det fosskoke. Kaffetrakteren koker ikke vannet godt nok. Er det den minste tvil om at vannet kan være forurenset av kjemikalier, skal du ikke drikke det. Det gjelder særlig etter flom, når vann fra jorder, veier og avløp kan blande seg med drikkevannet.

Har du egen brønn, er det ekstra lurt med et vannlager. Under tørkesommeren 2018 gikk flere brønner tomme, og noen kommuner måtte sette opp tappepunkter for drikkevann.

Mat som tåler å stå

Velg mat som ikke trenger kjøleskap, og helst noe som kan spises uten å kokes: knekkebrød, hermetikk, nøtter, tørket frukt, havregryn og lignende. Ha i tillegg noe dere kan varme på grill eller stormkjøkken. Bruk aldri grill, gassbluss eller kullgrill innendørs – det kan gi livsfarlig kullosforgiftning.

Når strømmen går, bør du først spise maten fra kjøleskapet og fryseren, og spare tørrvarene til senere. DSB gir disse rådene for fryseboksen:

1. Trekk ut kontakten først. Isoler aldri fryseren mens strømmen er på.
2. Ikke åpne lokket mer enn nødvendig.
3. Pakk fryseren inn i aviser, ulltepper eller dyner.
4. Senk temperaturen i rommet hvis du kan.

En full fryseboks går fra –18 °C til –12 °C på 10–30 timer uten strøm. Er den halvtom, går det fortere. Mat som bare er delvis tint, kan fryses igjen. Er den helt tint, bør du steke eller koke den raskt.

Varme og lys når strømmen er borte

De fleste norske boliger varmes med strøm. Går strømmen en kald vinterdag, blir det fort kaldt og mørkt. DSB anbefaler å være forberedt på å klare seg uten strøm i en uke.

Slik holder du på varmen:

• Samle familien i ett rom og lukk dørene til resten av huset.
• Heng tepper eller gardiner foran vinduer og i døråpninger.
• Ta på flere lag med klær, og bruk dyner og soveposer.
• Har du vedovn eller peis, sørg for at pipa er godkjent og i god stand, og at du har nok ved. Hvordan vedfyring påvirker miljøet, er forklart i saken om vedfyring og miljø.
• Har du ingen annen varmekilde enn strøm, avtal med familie, venner eller naboer at dere kan bo hos dem hvis strømbruddet varer lenge.

Mer bruk av stearinlys og åpen ild betyr større fare for brann. Sjekk at røykvarslerne virker og at du har slokkeutstyr. Et aggregat eller et batteri med vanlig stikkontakt kan også være en løsning, men da må du sette deg godt inn i reglene for sikker bruk og lagring av drivstoff.

Når farevarselet kommer

Meteorologisk institutt (MET) sender farevarsler for vær i tre farger. NVE varsler flom og jordskred på varsom.no. Du finner varslene på Yr og kan abonnere gratis på varsler fra NVE på SMS eller e-post. Hva de ulike nivåene betyr, er forklart nærmere i artikkelen om farevarsler i gult, oransje og rødt.

Rådene i høyre kolonne er eksempler på hva som er fornuftig. Det viktigste er alltid å følge det som står i selve varselet og det lokale myndigheter sier.

Før en storm bør du feste eller sette inn hagemøbler, trampoliner og andre ting som kan blåse bort. Før kraftig regn er det lurt å rense sluk og takrenner og flytte verdisaker opp fra kjelleren. Mer om dette står i rådene om å beskytte huset mot styrtregn og overvann. Er det fare for skade på huset, er det greit å vite hvordan naturskade på boligen blir dekket.

Hvordan får du beskjed når mobilen og nettet er nede?

Ved store hendelser kan myndighetene sende Nødvarsel direkte til mobiltelefoner i et område. Det ble brukt under Hans i 2023. Men hvis strømmen er borte lenge, kan også mobilnettet og internett slutte å virke. Da er en DAB-radio på batteri den sikreste måten å få informasjon på. NRK sender viktig informasjon fra myndighetene på radio.

Avtal på forhånd hvor familien skal møtes hvis dere ikke får kontakt, og ha viktige telefonnumre skrevet på papir. Ved fare for liv og helse ringer du 113 (medisinsk nødhjelp), 112 (politi) eller 110 (brann).

Tenk på naboen

DSB oppfordrer folk til å samarbeide om egenberedskap. Kanskje har du vedovn og naboen ikke har det. Kanskje bor det en eldre person i nærheten som trenger hjelp med vann eller mat. I et borettslag eller sameie kan styret vurdere et felles vannlager. DSB kaller dette å være en «beredskapsvenn».

Kriser kan også være en psykisk belastning, særlig for barn. Det hjelper å forklare rolig hva som skjer og hva familien har gjort for å være forberedt. Hvordan ekstremvær kan påvirke folks helse i etterkant, står i artikkelen om naturkatastrofer og psykisk helse. Trenger du noen å snakke med, kan du ringe Mental Helses hjelpetelefon på 116 123.

Hvert år arrangerer DSB Egenberedskapsuka i uke 44. I 2026 starter den mandag 26. oktober – en god anledning til å gå gjennom lageret hjemme.