Sjømat blir ofte løftet fram som et bedre valg for klimaet enn mange andre animalske matvarer. Det er ikke uten grunn. Sammenlignet med særlig rødt kjøtt kan flere typer sjømat ha et lavere klimaavtrykk. Samtidig er det ikke så enkelt at all sjømat automatisk er klimavennlig. Det kommer an på hvilken art det er snakk om, hvordan den er fanget eller produsert, hvor mye energi som går med, og hvilke følger produksjonen har for havmiljøet rundt.

Derfor er det mer riktig å si at sjømat kan være en del av et mer klimavennlig kosthold, men at det ikke gjelder alle typer sjømat i alle sammenhenger. Noen valg kan være relativt gode i et klimaperspektiv. Andre valg kan ha større belastning enn mange tror. Skal man forstå dette skikkelig, må man se både på klima, ressursbruk og hvordan havet faktisk påvirkes.

Hvorfor sjømat ofte trekkes fram som et bedre valg

En viktig grunn til at sjømat ofte kommer godt ut i klimadiskusjoner, er at flere marine arter ikke krever den samme typen fôrproduksjon, arealbruk og ressursinnsats som mange landdyr gjør. Fisk lever i vann, og villfanget sjømat vokser opp i naturen uten at mennesker må produsere alt de trenger på samme måte som i husdyrhold på land. For noen arter og fangstformer kan dette gi et lavere klimaavtrykk enn det man ser ved mer ressurskrevende animalsk mat.

Dette er særlig relevant når sjømat sammenlignes med kjøtt fra drøvtyggere. Produksjon av enkelte kjøtttyper gir store utslipp blant annet fordi dyrene slipper ut metan og fordi det går med mye fôr og areal. Sjømat kan derfor framstå som et lettere alternativ for dem som vil spise animalsk mat, men samtidig redusere belastningen på klimaet.

Men her er det viktig å stoppe opp litt. Lavere klimaavtrykk enn storfekjøtt betyr ikke nødvendigvis at noe er enkelt eller uproblematisk. Det betyr bare at det i noen sammenligninger kan komme bedre ut.

Det er stor forskjell på ulike typer sjømat

Når man spør om sjømat kan være klimavennlig, er det lett å snakke om sjømat som om det var én ting. I virkeligheten er det en stor gruppe matvarer med svært ulike egenskaper. Det er forskjell på villfanget torsk, oppdrettslaks, reker, blåskjell og andre arter. Det er også forskjell på fangstmetoder, energibruk og hvor mye bearbeiding og transport som skjer etterpå.

For noen typer sjømat er energibruken under fangst relativt lav. For andre kan drivstofforbruket være langt høyere. På samme måte kan oppdrett variere mye avhengig av hvordan driften foregår, hva fisken fôres med og hvordan anleggene påvirker miljøet rundt seg. Derfor er ikke spørsmålet om sjømat er klimavennlig noe som kan besvares med et enkelt ja eller nei.

Det er heller ikke nok å se på selve produktet i kjøledisken. To varer som begge regnes som sjømat, kan ha ganske ulik bakgrunn når det gjelder klima og miljøbelastning.

Villfanget fisk kan være et godt valg, men ikke alltid

Villfanget fisk blir ofte sett på som et naturlig og fornuftig alternativ. I mange tilfeller kan det være riktig. Fisken vokser opp i havet, og man unngår flere av utfordringene som følger med oppdrett. Samtidig er villfanget fisk avhengig av at bestandene er sunne og at fisket forvaltes på en måte som naturen tåler over tid.

Hvis fisket er godt regulert og skjer med metoder som gir begrenset belastning, kan villfanget fisk være et relativt godt valg i et klimaperspektiv. Men hvis uttaket blir for høyt, eller dersom fisket skjer på måter som skader andre arter eller leveområder, blir bildet raskt mer komplisert. Vil du forstå dette bedre, kan du lese mer om forskjellen på overfiske og bærekraftig fiske.

Dette viser også noe viktig: lavere klimaavtrykk alene er ikke nok hvis selve ressursgrunnlaget undergraves. Sjømat kan ikke kalles klimavennlig i en meningsfull forstand hvis den samtidig bidrar til å svekke havets evne til å fornye seg.

Oppdrett gjør sjømat mer tilgjengelig, men gir egne utfordringer

Oppdrettsnæringen har gjort sjømat langt mer tilgjengelig enn før, og i Norge er oppdrettsfisk blitt en svært viktig del av matproduksjonen. Mange ser på oppdrett som et effektivt system for å produsere protein, men det er også en produksjonsform som påvirker naturen direkte. Når store mengder fisk holdes samlet i merder i fjorder og kystområder, følger det med miljøspørsmål som ikke kan overses.

Utslipp av næringsstoffer og avfall, lakselus, sykdom, rømming og lokal belastning på havmiljøet er blant temaene som gjør at oppdrett ikke bare kan vurderes ut fra klima alene. En oppdrettsfisk kan i noen sammenligninger komme bedre ut enn enkelte andre animalske produkter, men det betyr ikke at produksjonen er enkel eller uten kostnader for naturen. Du kan lese mer om dette i artikkelen om hvordan oppdrett påvirker miljøet.

Derfor er det mer presist å si at noe oppdrettssjømat kan inngå i et mer klimavennlig kosthold, men at det samtidig finnes viktige miljøspørsmål som må tas med i vurderingen.

Klima og havmiljø henger tett sammen

Det går ikke an å snakke om sjømat som klimavennlig uten å ta hensyn til hvordan havet selv er i endring. Havtemperaturen stiger, og dette påvirker livet i sjøen på mange måter. Når havet blir varmere, endres forholdene for fisk, plankton, bunndyr og hele økosystemer. Arter flytter på seg, næringskjeder kan komme ut av balanse, og leveområder kan bli mer sårbare.

Dette betyr at spørsmålet om sjømat ikke bare handler om utslipp fra båt eller oppdrettsanlegg. Det handler også om hva slags hav sjømatressursene skal komme fra i framtiden. Hvis havet blir stadig mer presset, blir det vanskeligere å snakke om sjømat som en trygg og langsiktig løsning uten samtidig å snakke om klimaproblemet som helhet. Vil du forstå mer av dette, kan du lese om hva som skjer med havet når temperaturen stiger.

Dette er også nært knyttet til spørsmålet om hvordan klimaendringer påvirker fiskebestander i Norge. Når bestandene selv møter nye utfordringer, blir det enda viktigere å forvalte dem klokt.

Et klimavennlig valg må også tåle et naturblikk

I klimadebatten blir det noen ganger lett å fokusere så mye på utslipp at andre viktige sider havner i bakgrunnen. Men matvalg bør ikke bare vurderes etter hvor mange utslipp som følger med. De bør også vurderes etter hva de gjør med naturen. Sjømat er et godt eksempel på dette. En type sjømat kan komme ganske godt ut i et rent klimaregnskap, men samtidig være knyttet til overfiske, bunnpåvirkning eller belastning på kystøkosystemer.

Derfor er det bedre å tenke på sjømat som en matgruppe der noen valg kan være forholdsvis gode, mens andre krever mer forsiktighet. Det samme gjelder også innen sjømat fra havbruk. Noe kan være bedre enn annet, men det fritar ikke for å stille spørsmål ved hvordan maten er blitt til.

Et mer gjennomtenkt spørsmål er derfor ikke bare om sjømat er klimavennlig, men hvilken sjømat som er det, under hvilke forhold, og med hvilke forbehold.

Leveområdene i havet betyr også noe for maten vi henter ut

Frisk sjømat er avhengig av friske marine miljøer. Fisk, skjell og andre arter lever ikke isolert, men i økosystemer der mange deler er avhengige av hverandre. Tareskog, gyteområder, bunnhabitater og næringsrike kystsoner er viktige for at livet i havet skal fungere. Når slike miljøer svekkes, svekkes også grunnlaget for mye av sjømaten vi er avhengige av.

Dette gjør at klima og natur ikke kan skilles helt fra hverandre. Hvis leveområdene blir dårligere, hjelper det lite at en bestemt art i teorien kunne vært et godt matvalg. Derfor er det nyttig å forstå hvorfor miljøer som tareskog er så viktige for livet i havet. Slike områder er ikke bare fine naturmiljøer, men en del av grunnlaget for produktive og robuste økosystemer.

Når man ser sjømat i dette større bildet, blir det tydelig at et godt valg ikke bare handler om hva som ligger på tallerkenen, men også om hvordan havet bak maten faktisk har det.

Sjømat kan være et bedre valg enn mye annen animalsk mat

For vanlige forbrukere er det ofte mest nyttig å tenke sammenligninger. Sjømat trenger ikke være perfekt for å være et bedre valg enn noe annet. Hvis alternativet er matvarer med høyere klimaavtrykk og større ressursbruk, kan flere typer sjømat være et mer klimavennlig valg i praksis. Dette er en viktig grunn til at sjømat ofte inngår i råd om mer klimabevisst kosthold.

Samtidig bør man unngå å gjøre sjømat til en slags automatisk løsning som alltid er riktig. For noen blir det lett å tenke at så lenge maten kommer fra havet, er den nærmest grønn av seg selv. Slik er det ikke. Også sjømat må vurderes med et kritisk blikk. Det gjelder både hvordan den er fanget, hvordan den er produsert og hva slags havmiljø den kommer fra.

Likevel er det rimelig å si at sjømat i mange tilfeller kan passe inn som en del av et mer klimavennlig kosthold, særlig hvis den erstatter mer belastende mat og kommer fra systemer som forvaltes ansvarlig.

Hva er det mest realistiske å tenke i hverdagen?

For de fleste er det ikke realistisk å sette seg inn i alle detaljer bak hver eneste fisk eller sjømatrett. Det viktigste er derfor å ha noen enkle prinsipper i bakhodet. Tenk på sjømat som en matgruppe med store forskjeller. Vær bevisst på at bærekraftig fiske og sunne bestander betyr mye. Husk at oppdrett også har miljøkostnader. Og se sjømat som én del av et større kosthold, ikke som en løsning som gjør alle andre spørsmål mindre viktige.

Det er også nyttig å huske at klima og natur må sees sammen. Sjømat kan være et godt valg når den kommer fra et hav som fortsatt fungerer og fra et system som ikke presser naturen for hardt. Men hvis havmiljøet svekkes, enten gjennom oppvarming, dårlig forvaltning eller lokal belastning, blir hele grunnlaget mer usikkert.

Derfor er det mest presise svaret at sjømat kan være klimavennlig mat, men ikke automatisk. Den kan være et bedre valg enn mye annen animalsk mat, men bare når man samtidig tar hensyn til hvordan den er blitt til, hvordan havet den kommer fra forvaltes, og hvor mye belastning naturen rundt faktisk tåler. Det er nettopp i dette spennet mellom mulighet og ansvar at spørsmålet om sjømat blir interessant, og viktig.