Blåskjell og annen skjellmat blir ofte trukket fram som et mer klimavennlig valg enn mange andre animalske matvarer. Det er det gode grunner til. Skjell trenger ikke fôr på samme måte som oppdrettsfisk og husdyr, de filtrerer næring fra vannet rundt seg, og produksjonen krever som regel langt mindre areal og ferskvann enn landbasert matproduksjon. Derfor kommer skjellmat ofte godt ut når man sammenligner klimaavtrykk fra ulike typer mat.

Men det betyr ikke at all skjellmat automatisk er problemfri, eller at klima er det eneste som teller. For å vurdere om blåskjell og skjellmat er et godt valg, må man også se på hvordan de dyrkes eller høstes, hvilke lokale miljøpåvirkninger som kan oppstå, og hvordan havet rundt dem påvirkes av forurensning, oppvarming og forsuring.

Det korte svaret er likevel at blåskjell, østers og andre muslinger ofte hører til de mer klimavennlige animalske matvarene vi kan spise. Ikke fordi de er perfekte, men fordi de i mange tilfeller gir mat med relativt lave utslipp sammenlignet med kjøtt, og ofte også lavere enn mye annen sjømat.

Hvorfor skjellmat ofte kommer godt ut

En viktig grunn til at blåskjell og annen skjellmat ofte regnes som klimavennlige, er at de ikke trenger store mengder innsatsfaktorer. Kyr må ha fôr, areal, vann og ofte mye energi gjennom hele produksjonen. Også oppdrettslaks krever fôr, transport, anlegg og drift. Blåskjell og mange andre skjellarter lever derimot av mikroskopisk næring som allerede finnes i sjøen.

Det gjør at produksjonen ofte blir enklere og mindre ressurskrevende. Når man slipper å dyrke eller produsere store mengder fôr først, kuttes en viktig del av klimaavtrykket. I tillegg foregår produksjonen i havet, uten behov for jordbruksareal på land. Det er en stor fordel i en verden der matproduksjon konkurrerer om både areal, energi og natur.

Det er nettopp derfor skjellmat ofte trekkes fram når man diskuterer om sjømat kan være klimavennlig mat. Skjell ligger gjerne blant de mer gunstige alternativene, særlig når man sammenligner med matvarer som krever mye fôr og høye energiinnsats underveis.

Blåskjell skiller seg fra mange andre animalske matvarer

Det er lett å snakke om all sjømat som om den er omtrent lik, men det stemmer dårlig. Utslippene varierer mye mellom ulike arter og ulike produksjonsformer. Noe sjømat kan ha relativt lave utslipp, mens annet kan være langt mer krevende. Skjellmat skiller seg ut fordi den ofte dyrkes på en måte som er mindre intensiv enn mange andre former for oppdrett.

Blåskjell henger gjerne i liner eller bånd i sjøen, der de filtrerer vannet rundt seg. De trenger ikke fôrpellets, de trenger ikke store lukkede anlegg, og de krever ofte mindre teknisk utstyr enn annen akvakultur. Det betyr ikke at utslippene er null, men at de ofte er lave sammenlignet med andre animalske proteinkilder.

For folk som ønsker å spise mindre rødt kjøtt uten å kutte ut animalsk mat helt, kan blåskjell og lignende skjellmat derfor være et interessant alternativ. De gir protein, de kan produseres med relativt lavt klimaavtrykk, og de legger som regel beslag på langt mindre landareal enn kjøttproduksjon.

Klima er ikke det samme som miljøpåvirkning

Selv om skjellmat ofte kommer godt ut på klima, betyr ikke det at man kan hoppe over resten av bildet. En matvare kan ha lave klimagassutslipp og likevel ha andre miljøutfordringer. Derfor er det viktig å skille mellom klimaavtrykk og samlet miljøpåvirkning.

Skjelloppdrett kan i noen tilfeller påvirke lokale bunnforhold, særlig hvis store mengder avføring og organisk materiale samler seg under anleggene. Da kan det oppstå oksygenmangel i sedimentene og dårligere forhold for livet på bunnen. Dette blir ofte nevnt som en av de viktigste lokale miljøutfordringene ved skjelloppdrett, selv om det totale klimaavtrykket fortsatt kan være lavt.

Det betyr at produksjonssted, strømforhold, tetthet og lokal forvaltning har mye å si. Skjellmat er altså ikke bare klimavennlig eller ikke klimavennlig i absolutt forstand. Hvordan den produseres, og hvor godt anleggene er tilpasset naturforholdene, betyr også mye.

Kan skjell også ha positive effekter i havet?

Det finnes også grunner til at skjelloppdrett ofte beskrives som mer enn bare en passiv matproduksjon. Blåskjell filtrerer vannet og tar opp partikler og næringsstoffer fra omgivelsene. I noen sammenhenger kan dette bidra til å påvirke vannmiljøet lokalt. Det er likevel viktig å være forsiktig med å framstille skjell som en enkel miljøløsning, for effekten varierer fra sted til sted.

Noen peker også på at skjell og tang kan inngå i mer integrerte former for havbruk, der ulike arter kombineres for å utnytte næringsstoffer bedre. Dette kan gjøre produksjonen mer sirkulær enn tradisjonelle systemer der én art står alene. Slike løsninger er interessante, men de endrer ikke hovedpoenget: skjellmat er først og fremst interessant fordi den ofte gir mat med lave utslipp og relativt beskjedent ressursbehov.

Dette henger også sammen med at havet rommer andre viktige økosystemer som må tas vare på. Det gjelder blant annet tareskogens betydning for livet i havet, fordi skjellproduksjon og annen aktivitet langs kysten må sees i sammenheng med naturen som allerede finnes der.

Havforsuring gjør spørsmålet mer komplisert

Selv om skjellmat i seg selv ofte er et klimavennlig matvalg, er skjellarter samtidig sårbare for endringer i havet. Havforsuring er et godt eksempel. Når havet tar opp mer CO2 fra atmosfæren, endres kjemien i vannet. Det kan gjøre det vanskeligere for arter med skall å bygge og vedlikeholde skallene sine.

Det betyr at blåskjell, østers og andre arter med kalkskall kan bli påvirket av den samme klimakrisen som gjør at mange leter etter mer klimavennlig mat. På den ene siden kan skjellmat være et bedre valg på tallerkenen. På den andre siden kan levevilkårene for skjell bli dårligere hvis havet fortsetter å bli surere og varmere.

Derfor er det også relevant å lese mer om hva havforsuring betyr for skjell, krabber og andre arter med skall. Det viser hvor tett matvalg, klima og havmiljø henger sammen.

Skjellmat sammenlignet med oppdrettsfisk

Mange antar at all oppdrettsmat fra havet er ganske lik, men forskjellen mellom skjelloppdrett og fiskeoppdrett er stor. Oppdrettsfisk krever fôr, teknisk drift og ofte en mer intensiv produksjon. Det gir et annet ressursforbruk og andre typer miljøutfordringer enn produksjon av blåskjell og andre filterspisende arter.

Det betyr ikke at all fiskeoppdrett automatisk er dårlig, eller at all skjellproduksjon automatisk er god. Men hvis man spør helt konkret om skjellmat ofte er et mer klimavennlig alternativ enn mye annen oppdrettsmat, er svaret ofte ja. Nettopp fordi skjell ikke trenger den samme tilførselen av fôr og innsats underveis.

Samtidig minner dette om at ulike former for havbruk påvirker kysten på ulik måte. For den som vil se hele bildet, er det nyttig å kjenne til hvordan oppdrett påvirker miljøet i fjorder og kystområder, fordi sammenligningen mellom skjell og fisk blir tydeligere når man ser hvilke ulike belastninger som faktisk finnes.

Hva med transport, rensing og tilberedning?

Som med annen mat er det ikke bare selve produksjonen som teller. Transport, kjøling, pakking og rensing spiller også en rolle. Men for skjellmat er det likevel ofte produksjonen som gjør at den kommer gunstig ut i klimaregnskapet. Når selve oppdrettsfasen er relativt lite ressurskrevende, blir det totale avtrykket ofte lavt selv om varen må fraktes og behandles før den selges.

Det betyr likevel ikke at alle skjellprodukter er like. Ferdigretter, mye emballasje og lang transport kan trekke opp. Lokalt produsert skjellmat med kort vei til markedet vil ofte være et bedre valg enn mer bearbeidede produkter som har gått gjennom mange ledd før de havner på tallerkenen.

Er skjellmat noe alle bør spise mer av?

Ikke nødvendigvis. Noen liker det ikke, noen tåler det dårlig, og noen foretrekker plantebasert mat. Men hvis spørsmålet er om blåskjell og annen skjellmat kan være et klimavennlig alternativ for dem som ønsker animalsk sjømat, er svaret som regel ja.

Det skyldes særlig at skjell ofte kan produseres med lave utslipp, uten fôr og uten bruk av jordbruksareal. Samtidig må man huske at klima bare er én del av vurderingen. Lokal miljøpåvirkning, vannkvalitet, forvaltning og tilstanden i havet rundt spiller også inn.

For mange husholdninger kan skjellmat derfor være et smartere klimavalg enn mye kjøtt og noe annen sjømat, særlig hvis den brukes som del av et kosthold der de største utslippene ellers kommer fra råvarer som storfe, ost og andre mer belastende produkter. Da blir blåskjell og annen skjellmat ikke en perfekt løsning, men et ganske fornuftig alternativ for den som vil spise animalsk med lavere klimaavtrykk.