Falske bilder av flom og ekstremvær – slik avslører du KI-bilder og gamle bilder

De fleste falske uværsbilder avsløres ved å sjekke hvor bildet først ble publisert, søke det opp baklengs og sammenligne med farevarsler og lokale medier. KI-bilder har ofte feil i detaljene, men stol ikke på at du alltid ser dem.

Når et kraftig uvær treffer, kommer bildene fort: vann til taket, biler som flyter, fortvilte barn i redningsbåter. Mange av dem er ekte. Men noen er gamle bilder fra et annet uvær, noen er tatt i et helt annet land, og et økende antall er laget med kunstig intelligens (KI). Felles for dem er at de spres raskest i de timene da folk er mest bekymret og har minst tid til å sjekke.

Du trenger ikke spesialverktøy for å avsløre de fleste. Det viktigste er å stoppe opp før du deler, og å stille noen enkle spørsmål om hvor bildet kommer fra.

Et kjent eksempel: jenta med valpen

Etter orkanen Helene i det sørøstlige USA høsten 2024 gikk et bilde viralt av en gråtende jente i en redningsbåt med en valp i armene. Bildet spredte seg raskt i sosiale medier, ofte som et symbol på at ofrene var glemt.

Flere faktasjekkere gikk gjennom bildet. Den britiske faktasjekkeren Full Fact konkluderte med at det ser ut til å være laget med KI og ikke viser den virkelige flommen. Den amerikanske faktasjekktjenesten VERIFY fant at ingen nyhetsmedier, hjelpeorganisasjoner eller redningsmannskaper hadde publisert bildet. Det fantes dessuten flere versjoner, med samme jente og en annen valp. I én av dem så det ut til at jenta hadde seks fingre, og i bakgrunnen var det en mann som manglet en arm.

Bildet ble brukt i politisk debatt om hvordan myndighetene håndterte katastrofen. Eksperter ved Virginia Tech advarte også mot at slike bilder kan kobles til en lenke for pengegaver – altså en falsk innsamling.

Tre typer falske uværsbilder

Slik sjekker du et uværsbilde – steg for steg

1. Hvem delte det først? Klikk deg bakover til den første kontoen som publiserte bildet. Er det en lokalavis, et nødetat eller en privatperson på stedet? Eller en konto som deler dramatiske bilder fra hele verden?
2. Søk bildet opp baklengs. Omvendt bildesøk i Google Lens, Bing eller TinEye viser hvor bildet har vært publisert før. Finner du det i en sak fra 2019, er det ikke fra uværet i dag.
3. Sammenlign med det som faktisk er varslet. Har Meteorologisk institutt eller NVE sendt ut farevarsel for området? Viser lokale medier det samme? Et bilde av en storflom i en by uten flomvarsel bør få deg til å stusse. Slik leser du farevarslene i gult, oransje og rødt.
4. Se på detaljene. Skilt med uleselig tekst, fingre og hender som ikke stemmer, gjenstander som smelter sammen eller forsvinner, og lys og skygger som peker hver sin vei, kan avsløre KI-bilder.
5. Spør om bildet er for perfekt. Mange KI-bilder ser ut som filmplakater: dramatisk lys, perfekt komposisjon og et ansikt midt i bildet. Ekte bilder fra kriser er ofte uskarpe og rotete.

Ingen av stegene gir et sikkert svar alene. Men to eller tre av dem sammen avslører de aller fleste falske bildene som sirkulerer etter et uvær.

Kan du stole på at du ser feilene?

Nei, ikke lenger. KI-verktøyene blir raskt bedre, og feil som seks fingre og uleselig tekst er sjeldnere i nye bilder enn i bilder fra noen år tilbake. Feilene er et godt tegn når du finner dem, men fravær av feil beviser ikke at bildet er ekte.

Derfor blir det viktigere å sjekke hvor bildet kommer fra enn hvordan det ser ut. Et bilde som bare finnes på anonyme kontoer, og som ingen lokale medier eller nødetater har brukt, bør du være forsiktig med – uansett hvor ekte det ser ut.

Vannmerker og merking av KI-innhold

Flere store KI-selskaper legger nå inn skjulte vannmerker eller signerte opplysninger (metadata) i bildene som lages med verktøyene deres. I prinsippet gjør det det mulig å sjekke om et bilde er laget med KI. I praksis har det klare begrensninger: Metadata forsvinner ofte når et bilde tas skjermbilde av eller lastes opp på sosiale medier, og mange KI-verktøy merker ikke bildene i det hele tatt. At et bilde mangler merking, sier derfor lite.

EU har vedtatt regler for merking av KI-innhold. Artikkel 50 i EUs KI-forordning gjelder i EU fra 2. august 2026, og krever blant annet at innhold fra generativ KI skal kunne gjenkjennes maskinelt, og at såkalte deepfakes skal merkes. Forordningen er ikke tatt inn i EØS-avtalen ennå, så reglene gjelder ikke automatisk i Norge. Uansett vil mye innhold på sosiale medier fortsatt være umerket i lang tid.

Redaksjoner har egne rutiner for dette. Faktasjekk i valgkampenes tid beskriver hvordan journalister kombinerer bildeanalyse, dokumentasjon av innlegg og samtaler med kildene – metoder som er like nyttige når bildene handler om uvær som når de handler om politikk.

Hvorfor lages falske uværsbilder?

Motivene varierer. Noen vil ha mange delinger og følgere. Noen vil skape frykt eller sinne, eller bruke bildet i en politisk debatt. Andre vil så tvil om at noe har skjedd, slik at også ekte bilder blir avfeid som falske. Og noen vil ha pengene dine: Falske innsamlinger etter naturkatastrofer bruker gjerne rørende bilder for å få folk til å gi.

Når uværet treffer Norge

Under ekstremværet «Hans» i august 2023 og andre store uvær har sosiale medier vært fulle av bilder fra flomrammede områder. De fleste var ekte og nyttige. Men i en krisesituasjon er det lett å dele noe som ikke stemmer, og feil informasjon kan i verste fall få folk til å ta feil valg om evakuering eller ferdsel.

Det tryggeste er å holde seg til farevarslene fra MET og NVE, informasjon fra kommunen og politiet, og lokale medier. Les om hva som skjedde da ekstremværet Hans traff Østlandet, og hvordan du forbereder deg med egenberedskap ved ekstremvær. Hvorfor slike uvær blir vanligere, er forklart i artikkelen om ekstremvær i et klima i endring.

Den samme metoden fungerer for tall og påstander om klima. Seks enkle spørsmål står i guiden til kildekritikk på klima.