Faktasjekk i valgkampenes tid: bilder, opptak og kildesamtaler

Det amerikanske mellomvalget i november har allerede gitt eksempler på fabrikkerte videoer av kandidater. For norske redaksjoner er det en nyttig generalprøve før kommune- og fylkestingsvalget høsten 2027 – og en påminnelse om at verifisering er et håndverk som krever flere verktøy.

Kandidater som sier ting de aldri har sagt

I Wisconsin har det i oktober sirkulert en deepfake-annonse der kongresskandidaten Rebecca Cooke får ord lagt i munnen – utsagn hun aldri har kommet med. Colorado har fått sin første klage etter reglene for valgkampfinansiering som gjelder en deepfake-video. Ifølge Denver Gazette 13. oktober er den nå på vei til en høring. Mellomvalget i USA viser med andre ord at redaksjoner må regne med manipulert materiale som en del av den daglige nyhetsstrømmen.

Også regelverket beveger seg. Artikkel 50 i KI-forordningen begynte å gjelde i EU 2. august 2026, og ifølge Nkom pålegger den tilbyderne av generativ KI å gi innholdet en maskinlesbar merking. Virksomheter som bruker systemene, må dessuten merke synlig når de publiserer visse typer deepfakes, og når KI har skrevet tekst om temaer av allmenn interesse. Norge står foreløpig utenfor: Forordningen har ikke kommet inn i EØS-avtalen, og kravene gjelder derfor ikke generelt her. For en norsk desk betyr det at merkingen vil komme gradvis og ujevnt – og at mye materiale vil dukke opp helt umerket.

Vannmerker hjelper, men bare et stykke på vei

Ifølge Google, slik teknologinettsteder har gjengitt det, er SynthID-sjekken i Gemini-appen tatt i bruk 50 millioner ganger, og funksjonen skal etter planen inn i Googles søkemotor og Chrome. SynthID-merket ligger skjult i selve pikslene og overlever at noen tar et skjermbilde. Med C2PA er det motsatt: Innholdslegitimasjonen er signert metadata, og et skjermbilde visker den ut. En vannmerkesjekk sier dessuten bare noe om innhold fra verktøy som merker, og åpne modeller merker ingenting. Og selv der merkingen finnes, er den sårbar: Bilder fra Googles Nano Banana Pro har for eksempel C2PA-metadata, men etter en tur innom sosiale medier eller en meldingsapp kan den være borte.

Derfor trenger journalister en metode som ikke er avhengig av at produsenten har merket bildet. Sightova er en slik metode. Tjenesten leser selve bildeinnholdet piksel for piksel og gir et sannsynlighetsanslag for at bildet er syntetisk, sammen med generatoren den mener det peker mot. Finnes det EXIF-data eller C2PA-legitimasjon, blir de lest i tillegg. Mer enn 50 generative modeller skal være dekket, deriblant Midjourney, Flux, Stable Diffusion og Google Gemini. Kontroll av kildebilder før publisering er et av bruksområdene selskapet selv framhever.

Ved siden av hovedverktøyet finnes en gratis SynthID-dekoder som ikke krever innlogging. Den undersøker om bildet bærer vannmerkene til OpenAI eller Google, og gir best resultat med PNG. Slår den ut, er bildet trolig laget med en modell fra en av de to. Et nei betyr derimot lite: Midjourney, Flux og Stable Diffusion bruker ikke slike vannmerker og vil derfor alltid gi negativt svar – uten at bildene er ekte av den grunn. Når et bilde kan føre tilbake til en kilde, er det også et poeng at Sightova ifølge selskapet ikke beholder noe: Bildet analyseres i minnet og kastes så snart svaret foreligger. Scoren erstatter uansett ikke kildearbeidet. Den forteller deg hvor du bør grave videre.

Dokumenter før det forsvinner

Politiske annonser og innlegg kan bli slettet, redigert eller byttet ut uten forvarsel. Et skjermbilde viser hvordan noe så ut i ett øyeblikk, men fanger verken lyd, bevegelse eller rekkefølgen i en tråd. For en faktasjekker er et videoopptak av skjermen ofte et bedre arbeidsdokument.

Til det arbeidet passer ScreenRecordWindows.com, en gratis skjermopptaker til Windows 10 og 11. Du kan fange hele skjermbildet, bare nettleservinduet med annonsen eller et utsnitt, og ta med både videolyden og din egen muntlige kommentar. Alt + R starter opptaket uansett hvilket program du står i, og det er ingen øvre grense for lengden. For redaksjoner som tar kildevern på alvor, er det viktigste kanskje at alt skjer lokalt: Programmet trenger verken internett, konto eller sporing av bruken for å ta opp, redigere og eksportere, og filene havner i din egen brukermappe.

Én ting bør du vite: Tar du opp fra Chrome, Edge eller Brave, klipper programmet selv bort fanene og adresselinjen. Det er praktisk når videoen skal publiseres, men betyr at du bør notere nettadresse og tidspunkt separat i arbeidsloggen. Skal publikum få se hvordan dere avslørte en falsk video, finner den lokale tekstgjenkjenningen e-postadresser og telefonnumre og sladder dem, mens navn som må skjules, dekkes med bokser du tegner selv. Formatet 9:16 passer til sosiale medier, mens side-ved-side-malen egner seg for YouTube. I gratisutgaven får videoene et lite vannmerke, og høyeste oppløsning er 1080p.

Kildesamtalen er fortsatt det beste verktøyet

Ingen detektor kan erstatte en telefon til fotografen, til kampanjen eller til personen som angivelig sa det som står i videoen. Verifisering ender som regel med en samtale, og den foregår gjerne mens notatene, bildeanalysen og opptaket ligger åpne på skjermen.

Med ComputerCaller kan den samtalen tas der notatene allerede er – på PC-en – og fra ditt eget mobilnummer. Anropet kobles gjennom Android-telefonen din og det vanlige abonnementet, så kilden ser et nummer hun kjenner, og trenger ikke selv laste ned noe som helst. Mobil, fasttelefon og utenlandske nummer går like greit. SMS og MMS kan føres i hele tråder ved siden av manuset, et nummer i et dokument ringes med et klikk eller lim-inn, og kontaktlisten er synkronisert, så kildens navn er nok til å ringe opp. Fordi alt kjører i nettleseren, er tjenesten også et alternativ på låste jobb-PC-er.

For journalister er personvernet det viktigste spørsmålet. Leverandøren sier at meldinger, kontakter, anropslogger og lyden i samtalene bare går via serveren for å komme fram til PC-en, og at ingenting av det lagres. Underveis er trafikken TLS-kryptert. Vil du ha mer, kan du skru på ende-til-ende-kryptering; da viser både mobilen og PC-en en kode ved paring, og du kontrollerer at de er like. Har du iPhone, er tjenesten ikke noe for deg – den krever en Android-telefon som står på hele tiden.

Generalprøven før valget i 2027

Det norske kommune- og fylkestingsvalget høsten 2027 er fortsatt et stykke unna, men erfaringene fra USA viser at redaksjonene bør ha rutinene på plass før valgkampen starter. En praktisk arbeidsflyt kan være enkel: Kjør bildet gjennom en detektor og en vannmerkesjekk, dokumenter publiseringen med skjermopptak og notert nettadresse, og ring kilden før saken går. Ingen av stegene gir et endelig svar alene. Sammen gjør de det mye vanskeligere for en fabrikkert video å slippe gjennom – og mye lettere å forklare leserne hvordan dere kom fram til konklusjonen.