Energikilder – alle måter vi får energi på, enkelt forklart

En energikilde er noe i naturen vi kan hente energi fra, som sola, vind, rennende vann, olje eller uran. Noen fornyes hele tiden, andre tar slutt. I Norge kommer nesten all strøm fra vann og vind, mens verden fortsatt får det meste av energien fra olje, kull og gass.

En energikilde er noe i naturen som vi kan hente energi fra. Energi er det som får ting til å skje: Den varmer opp huset, driver bilen og får mobilen til å lade. Eksempler på energikilder er sola, vinden, rennende vann, ved, olje, kull, gass og uran.

Energikildene deles ofte i to grupper:

• Fornybare energikilder fornyes hele tiden av naturen. Sola skinner hver dag, vinden blåser, og regnet fyller opp elver og innsjøer. Eksempler: vannkraft, vindkraft, solenergi og bioenergi.
• Ikke-fornybare energikilder finnes i en begrenset mengde. Når vi har brukt dem opp, tar det millioner av år før det dannes nye – eller de dannes aldri igjen. Eksempler: olje, kull, naturgass og uran.

Forskjellen er nærmere forklart i artikkelen om fornybar og ikke-fornybar energi.

Alle de viktigste energikildene i én tabell

Tabellen viser de viktigste energikildene. Kolonnen for utslipp viser hvor mye klimagasser som slippes ut for hver kilowattime (kWh) strøm, regnet over hele livsløpet – fra bygging av kraftverket til det rives. Tallene er midtverdier (median) fra FNs klimapanel IPCC sin rapport fra 2014.

Prosentene for Norge gjelder norsk strømproduksjon i 2025 (SSB). Prosentene for verden gjelder strømproduksjonen i verden i 2025 (Energy Institute og Ember). Husk at strøm bare er en del av energibruken: Mye energi brukes som bensin og diesel i biler, fly og skip, og som varme i industri og hjem.

Fornybare energikilder

Vannkraft

Vann som renner nedover, driver en turbin som lager strøm. I Norge har vi mange fjell, mye nedbør og store innsjøer, og derfor er vannkraft den desidert viktigste energikilden for strøm. I 2025 kom 89,9 prosent av strømmen fra vannkraft. En stor fordel er at vannet kan lagres i magasiner og brukes når vi trenger strømmen. Ulempen er at demninger og regulerte elver påvirker naturen. Turbinen og generatoren er forklart i slik fungerer et vannkraftverk.

Vindkraft

Vinden får bladene på en vindturbin til å snurre, og en generator lager strøm. Vind ga 8,6 prosent av strømmen i Norge i 2025. Vindkraft har svært lave utslipp, men vindparker tar mye plass i naturen og er omstridt mange steder. Vind blåser ikke alltid, så den må kombineres med andre kilder.

Solenergi

Solceller gjør sollys direkte om til strøm. Solfangere bruker sola til å varme opp vann. I verden vokser solkraft raskt, og i 2025 passerte sol vind i verdens strømproduksjon. I Norge er solkraft fortsatt lite, blant annet fordi vi har lite sol om vinteren når vi bruker mest strøm.

Bioenergi

Bioenergi er energi fra biologisk materiale: ved, flis, pellets, avfall fra skogen, matavfall og husdyrgjødsel som blir til biogass. Det er fornybart fordi nye trær og planter vokser opp igjen. Men det slippes ut CO₂ når biomassen brennes, og det tar lang tid før nye trær har tatt opp like mye CO₂. Derfor er bioenergi ikke automatisk klimanøytralt. Hvorfor, står i gjennomgangen av bioenergi.

Geotermisk energi

Inne i jorda er det varmt. Noen land, som Island, bruker varmt vann fra dypt under bakken til å lage strøm og varme hus. I Norge brukes ikke jordvarme til strøm, men mange hus har «bergvarme»: en varmepumpe henter varme fra en brønn som er boret noen hundre meter ned i fjellet. Begge deler er en form for geotermisk energi.

Bølge- og tidevannskraft

Havet kan også gi energi: bølger (som skapes av vind) og tidevann (som skapes av månen og sola). Slike anlegg finnes, men bidrar svært lite til verdens energiforsyning i dag.

Ikke-fornybare energikilder

Olje, kull og naturgass – fossile energikilder

Olje, kull og naturgass kalles fossile energikilder. De er dannet av rester av planter og dyr som ble begravd og presset sammen i millioner av år. Når de brennes, slippes karbonet som har vært lagret i bakken ut i lufta som CO₂. Det er den viktigste årsaken til at jorda blir varmere, fordi CO₂ forsterker drivhuseffekten.

Fossile energikilder dominerer fortsatt i verden. Ifølge Energy Institute kom 86,2 prosent av verdens totale energiforsyning fra olje, kull og gass i 2025. Bare 8,6 prosent kom fra fornybare kilder. (Eldre utgaver av den samme statistikken brukte en annen beregningsmetode og kom til rundt 81–82 prosent fossilt. Uansett metode dominerer de fossile kildene.)

Norge produserer mye olje og gass, men det meste selges til andre land. Hjemme bruker vi nesten ikke kull og gass til strøm. Olje brukes fortsatt som bensin og diesel i transport, men andelen elbiler øker raskt. Mer om disse kildene finner du i artikkelen hva er fossile energikilder?

Kjernekraft

I et kjernekraftverk spaltes atomkjerner av uran. Det frigjør enorme mengder varme, som brukes til å lage damp og strøm. Kjernekraft slipper ut svært lite klimagasser – omtrent like lite som vindkraft over livsløpet (12 mot 11 gram per kWh i IPCCs tall). Men uran er en ikke-fornybar ressurs, og brukt brensel er radioaktivt avfall som må lagres trygt i svært lang tid.

Norge har ingen kjernekraftverk. Et statlig utvalg (Kjernekraftutvalget) anbefalte i april 2026 at Norge ikke skal starte arbeidet med å bygge kjernekraft nå, og at det tidligst er realistisk fra midten av 2040-tallet. Fordeler og ulemper er forklart i artikkelen er kjernekraft klimavennlig?

Energikilder og energibærere – ikke det samme

Strøm, hydrogen og fjernvarme kalles ofte energikilder, men egentlig er de energibærere. En energibærer frakter energi fra ett sted til et annet. Strømmen i kontakten din er laget av en energikilde – i Norge som regel vann eller vind. Hydrogen må lages, for eksempel med strøm. Fjernvarme lages ved å brenne avfall, flis eller annet brensel og sende varmt vann i rør til husene. I Norge kom 43 prosent av brenselet til fjernvarme fra avfall og 35 prosent fra bark, flis og tre i 2025, ifølge SSB. Om fjernvarme er klimavennlig, avhenger av hva som brennes.

Norge og verden – så forskjellig er det

Norge er et uvanlig land. Nesten all strømmen vår kommer fra fornybare kilder: I 2025 produserte Norge 161,8 TWh strøm, og bare 1,3 prosent kom fra varmekraft. Norge produserte også mer enn vi brukte, og solgte 22,8 TWh mer strøm til andre land enn vi kjøpte.

I verden er bildet et annet. Kull er fortsatt den største kilden til strøm (33 prosent i 2025), og gass er nummer to. Samlet kom 33,8 prosent av verdens strøm fra fornybare kilder i 2025, og 42,6 prosent fra kilder med lave utslipp når kjernekraft regnes med.

Vil du forstå hvorfor strømbruken i Norge likevel betyr noe for klimaet i Europa, kan du lese hvorfor strømforbruket vårt er viktig for klimaet.