Hvordan påvirker klimaendringer norsk landbruk?

Klimaendringene gir norsk landbruk en lengre vekstsesong, men også mer nedbør, kraftigere regnskyll og risiko for lengre tørkeperioder om sommeren. Tørken i 2018 halverte kornavlingen og utløste nesten 2 milliarder kroner i erstatning.

Et varmere klima gir både muligheter og problemer for norske bønder. Vekstsesongen er allerede blitt lengre, og den ventes å bli enda lengre. Samtidig har nedbøren økt, regnskyllene har blitt kraftigere, og forskerne venter lengre tørkeperioder om sommeren i deler av landet. Sommeren 2018 viste hvor sårbart landbruket er: Tørken ga den dårligste kornavlingen på nesten 50 år.

Her skiller vi tydelig mellom det som allerede er målt, og det som er framskrevet – altså beregnet for framtiden med klimamodeller. Framskrivningene gjelder et høyt utslippsscenario fram mot 2071–2100, slik rapporten «Klima i Norge – oppdatert i 2025» bruker som føre-var-grunnlag.

Det som allerede er målt

Lengre vekstsesong. Vekstsesongen er perioden da plantene vokser, i Norge definert som dager med døgnmiddeltemperatur over 5 °C. Den varierer fra null dager på høyfjellet til over 250 dager i enkelte kyststrøk i sørvest (1991–2020). Klima i Norge slår fast at vekstsesongen allerede har blitt lengre.

Færre frostdager totalt – opptil 40 færre i året mange steder fra 1961–1990 til 1991–2020. Men her finnes en felle for bonden: I store deler av Sør-Norge utenom fjellet har det blitt litt flere frostdager i starten av vekstsesongen. Når våren kommer tidligere, kan en kald natt etter at plantene har spirt, gjøre mer skade.

Mer nedbør. Nedbøren i Norge økte med omtrent 21 prosent fra 1901 til 2024. De kraftigste døgnnedbørene har økt mer enn vanlig nedbør. Kraftig regn gir erosjon, avrenning av jord og næringsstoffer, og gjør det vanskelig å kjøre på jordet.

Flere varme dager. Antall dager med minst 20 °C har økt med opptil 19 dager i året i store deler av landet fra 1961–1990 til 1991–2020.

Tørkesommeren 2018

2018 er det ferskeste eksempelet på hva ekstremvær kan bety for norsk matproduksjon. Mai–juli 2018 fikk Norge bare 74 prosent av normal nedbør, den fjerde tørreste mai–juli-perioden siden 1900. For temperatur i samme periode lå 2018 på førsteplass med god margin, ifølge Landbruksdirektoratets evaluering basert på MET-tall. Verst rammet var Østlandet og Sørlandet.

Kilde: SSB (28.1.2019), foreløpige tall basert på prognoser fra Norske Felleskjøp.

Det største problemet for husdyrbøndene var mangel på grovfôr – gress til silo og høy. Landbruksdirektoratet mottok rundt 15 000 søknader om erstatning for klimabetinget avlingssvikt, om lag 20 ganger mer enn vanlig. Det ble utbetalt rundt 1,98 milliarder kroner i erstatning, mot omkring 40 millioner kroner i et normalt år. I tillegg kom en krisepakke på 525 millioner kroner, ekstra import av fôr og tilpasninger i tilskuddsordningene. Hetebølgen, skogbrannene og vannmangelen samme år hører også med til historien om tørkesommeren 2018.

Var 2018 et resultat av klimaendringer? Rapporten Klima i Norge forklarer at tørken skyldtes et blokkerende høytrykk som ble liggende over Norge. Flere studier tyder på at slike høytrykk over Europa har blitt mer intense og stabile de siste tiårene, men hvordan det slår ut for Norge, avhenger av hvor høytrykkene legger seg. Et enkelt år kan ikke alene knyttes til klimaendringer uten en egen analyse.

Det som ventes fram mot 2100

Klima i Norge – oppdatert i 2025 beregner følgende endringer fra 1991–2020 til 2071–2100 med høye utslipp:

• Temperaturen øker med omtrent 3,4 °C i snitt, mest om vinteren og mest i nord og øst.
• Vekstsesongen blir enda lengre, mest i ytre kyststrøk og minst i høytliggende innlandsstrøk. Også varmesummen gjennom sesongen (vekstgraddager) øker i hele landet.
• Frostfaren i starten av vekstsesongen kan øke langs kysten, med unntak av Finnmark og deler av Troms.
• Nedbøren øker med omtrent 11 prosent, mest om høsten. De kraftigste døgnnedbørene øker med 10–30 prosent, mest på Østlandet og i Finnmark.
• Tørke: Varigheten av alvorlig tørke kan øke i deler av Sørlandet, sørlige Østlandet og Troms og Finnmark. Fordi snøen smelter tidligere og fordampningen øker med temperaturen, kan bakken være tørrere allerede når sommeren starter.

NVE-hydrolog Irene Brox Nilsen sa ved lanseringen av rapporten at tørke kan gi økt behov for jordbruksvanning og skape utfordringer for landbruket, særlig på Østlandet.

Mer regn om høsten – et praktisk problem

For en kornbonde på Østlandet kan det å få mer av nedbøren om høsten bety vått jorde i innhøstingen og problemer med å så høstkorn. Tunge maskiner på våt jord pakker jorda, og pakket jord drenerer dårligere. Derfor blir god drenering av jordbruksjorda viktigere når nedbøren øker. Her kommer jordhelse og jordstruktur inn.

Husdyr, beite og fjell

For husdyrholdet var 2018 først og fremst en fôrkrise, og det er grovfôrproduksjonen som er mest utsatt når en sommer blir tørr. Varmere og våtere vintre gir også andre utfordringer. Klima i Norge viser at antallet dager der temperaturen passerer null grader, ventes å øke om vinteren i innlandsområder i hele landet. Slike dager har betydning for skare og is på beiteområdene. Is på bakken kan gjøre det vanskeligere for beitedyr å nå maten.

Nye skadegjørere og plantesykdommer nevnes ofte som en følge av et varmere klima. Vi har ikke funnet en oppdatert, samlet norsk primærkilde med tall eller konkrete arter for dette, og gjengir derfor ingen eksempler her.

Hvordan bøndene kan tilpasse seg

Tilpasning i landbruket handler mye om å tåle større svingninger: både våte og tørre år. Tiltakene som oftest nevnes, følger direkte av klimaendringene som er beskrevet over:

1. Drenering og grøfting for å få bort vann fra jordet raskere når det regner mer og kraftigere.
2. Vanning der det er mulig, særlig for grønnsaker, poteter og bær på Østlandet og Sørlandet, der tørkerisikoen ventes å øke mest.
3. Fôrlager og beredskap. Erfaringen fra 2018 var at mangel på grovfôr ble det største problemet for husdyrbøndene.
4. Vekstskifte og jordstruktur. Jord med god struktur og mye organisk materiale regnes som mer robust både mot tørke og mot kraftig regn.
5. Valg av sorter og såtidspunkt tilpasset lengre vekstsesong, men med øye for frostfare tidlig i sesongen.
6. Bruke klimaprofilen. Klimaprofilen for fylket viser hvilke endringer som ventes der gården ligger.

Ordningen med erstatning ved klimabetinget avlingssvikt, som Landbruksdirektoratet forvalter, er et sikkerhetsnett når naturen svikter. Den dekker tap utover en egenandel. I 2018 var det under 2 prosent av søkerne som nådde taket på 750 000 kroner. Mer om alternative driftsformer finner du i artikkelen kan regenerativt jordbruk fungere i Norge?

Blir det bedre eller verre for norsk matproduksjon?

Svaret er at det blir annerledes, og at usikkerheten øker. En lengre og varmere vekstsesong kan i prinsippet gi større avlinger og åpne for vekster som i dag er vanskelige å dyrke i Norge. Men en lengre sesong hjelper lite hvis jorda er for våt til å kjøre på om høsten, eller for tørr om sommeren. Klima i Norge beskriver mer ekstremnedbør, mer tørke og mindre snø som «de store linjene». For landbruket betyr det at gode år og dårlige år kan ligge lenger fra hverandre.

Hvordan klimaet allerede har endret seg i hele landet, er beskrevet i artikkelen slik har klimaet i Norge endret seg siden 1900. For et bredere bilde av konsekvensene, se hva klimaendringer betyr for Norge.