Enova-støtte til boligen – hva kan du få?

Enova gir privatpersoner støtte til enkelttiltak som varmepumpe (ikke luft-til-luft), etterisolering, vinduer og solceller. Støtten er maks 25 % av kostnaden, med tak per tiltak og 100 000 kr per bolig. Du må søke og få tilsagn før arbeidet starter.

Enova gir i 2026 støtte til energitiltak i helårsboliger, for eksempel luft-til-vann- eller bergvarmepumpe, etterisolering, nye vinduer, balansert ventilasjon og solceller. Støtten er aldri mer enn 25 prosent av det tiltaket koster, og hvert tiltak har et eget kronetak. Samlet kan en bolig få maks 100 000 kroner i perioden 2025–2028. Det viktigste vilkåret: du må søke og ha fått tilsagn før arbeidet starter. Luft-til-luft-varmepumpe gir ingen støtte.

Satsene og vilkårene under er hentet fra Enovas vilkår for tilskudd til energitiltak i bolig, sist endret 17. juni 2026, og kontrollert 8. oktober 2026. Enova endrer ordningene jevnlig, så sjekk alltid enova.no før du bestiller arbeid.

Satsene i 2026: dette kan du få

Kilde: Enova, vilkår sist endret 17.6.2026. U-verdi er et mål på hvor mye varme som slipper gjennom en bygningsdel; jo lavere tall, jo bedre isolerer den.

To grenser som begge gjelder: 25 prosent og kronetaket

Støtten er det laveste av to beløp: 25 prosent av godkjente, fakturerte kostnader, eller kronetaket for tiltaket. For de dyreste tiltakene er det nesten alltid kronetaket som bestemmer. For en luft-til-vann-varmepumpe gir 25 prosent full støtte (20 000 kroner) først når jobben koster 80 000 kroner. For bergvarme må prosjektet koste 160 000 kroner før du får hele taket på 40 000 kroner, og for balansert ventilasjon 60 000 kroner.

Eksempelet viser at Enova-støtten sjelden avgjør om et tiltak lønner seg. Den gjør det litt billigere. Selve gevinsten ligger i lavere energibruk over mange år.

Søk før du starter – ellers får du ingenting

Dette er den vanligste fellen. Fram til sommeren 2026 fantes det en ordning der man kunne søke etter at jobben var ferdig. Den er borte. Nå gjelder dette:

1. Søk på forbruker.enova.no før arbeidet starter. Ingen faktura i saken kan være datert før datoen du fikk tilsagn.
2. Få tilsagn. Søknadene behandles fortløpende, og det er ingen søknadsfrist. Tilsagnet gjelder i seks måneder og kan forlenges én gang med inntil seks måneder.
3. Bruk et godkjent foretak. Arbeidet må gjøres av en bedrift med sentral godkjenning, mesterbrev, registrering som elvirksomhet eller, for varmepumper, NOVAP-godkjenning. Alt utstyr skal være nytt.
4. Gjennomfør tiltaket og send inn dokumentasjon innen tilsagnet går ut. Støtten beregnes ut fra de faktiske fakturerte kostnadene.

Hvem kan få støtte?

Ordningen gjelder privatpersoner som eier en helårsbolig som er registrert som bolig i Eiendomsregisteret (matrikkelen). Du kan få støtte også hvis du leier ut boligen, men ikke hvis leieinntekten skattlegges som næringsinntekt. Fritidsboliger og hytter får ikke støtte.

Flere av bygningstiltakene har krav til boligens alder. Etterisolering og vinduer gjelder bare boliger der det ble søkt byggetillatelse før 1. juli 1997, og balansert ventilasjon bare boliger med byggesøknad før 1. juli 2010. Boliger bygget etter dette er bygget etter strengere energikrav.

Dette gir Enova ikke støtte til

• Luft-til-luft-varmepumpe. Den vanligste varmepumpen i Norge står ikke på listen over støttede tiltak. Den er rimeligere å installere enn de vannbårne løsningene. Se hvordan de ulike typene sammenlignes i artikkelen om hvilken varmepumpe som passer.
• Vedovn (men bio-ovn med vannkappe og biokjel kan få støtte).
• Brukt utstyr.
• Fritidsbolig.
• Arbeid som er startet før tilsagn.

Den gamle ordningen er avviklet

Enova hadde tidligere ordningen «Oppgradering av bygningskroppen», der man kunne få støtte til en større samlet oppgradering og søke etter at jobben var gjort. Avviklingen ble varslet 26. august 2025, og siste søknadsfrist var 30. juni 2026. Boliger som har fått støtte fra den gamle ordningen, kan ikke få støtte til vinduer og etterisolering i den nye.

Mange nettsider, også eldre artikler, beskriver fortsatt den gamle ordningen eller gamle satser. For solceller ga Enova tidligere et grunnbeløp pluss et beløp per kilowatt; nå er det 25 prosent av kostnaden, maks 2 500 kroner per kilowatt. Sjekk datoen på det du leser.

Lønner tiltaket seg med Norgespris?

Siden 1. oktober 2025 har husholdninger kunnet velge Norgespris, en fast strømpris på 40 øre per kWh uten moms (50 øre med moms) i 2026. Det endrer regnestykket for energitiltak. Med fast lav strømpris sparer du mindre per spart kilowattime enn i år med høye spotpriser, og tilbakebetalingstiden blir lengre. Samtidig betyr lavere forbruk fortsatt lavere nettleie og avgifter, og et hus med lavt energibehov er mindre utsatt hvis prisene endres. Les mer om Norgespris og strømstøtten.

Et eksempel fra Enova selv: en vanlig enebolig bruker rundt 25 000 kWh i året og kan ifølge Enova spare om lag 8 800 kWh med en luft-til-vann-varmepumpe. Med en strømpris på 50 øre er det 4 400 kroner i året i sparte strømkostnader, før nettleiens energiledd og avgifter. Med høyere strømpris blir besparelsen større. Det er Enovas regneeksempel, ikke en måling, og din bolig kan avvike mye.

Hva betyr det for klimaet?

Norsk oppvarming gir i dag lite direkte utslipp: det har vært forbudt å bruke fyringsolje til oppvarming av bygninger siden 2020, og direkte utslipp fra oppvarming i husholdninger og andre næringer var 0,5 millioner tonn CO₂-ekvivalenter i 2025 (foreløpige tall fra SSB), om lag 1 prosent av Norges utslipp. Klimagevinsten av Enovas boligtiltak ligger derfor mest i at de frigjør strøm og reduserer effekttoppene på kalde dager. Strøm som ikke brukes til oppvarming, kan brukes til å elektrifisere transport og industri eller eksporteres. Se mer om den mest klimavennlige oppvarmingen og om varmepumpe, panelovn og fjernvarme. Enova finansieres blant annet av et påslag på strømregningen på 1 øre per kWh.

Billigere tiltak uten støtte gir også mye: se hvordan du kan redusere strømforbruket uten store investeringer. Og vil du vite hvordan boligen står seg, kan energimerket gi en pekepinn.