Energikravene i byggteknisk forskrift (TEK17) forklart – hva gjelder, og hva er foreslått?

TEK17 setter energirammer for nye bygg, minstenivåer for isolasjon og tetthet, forbyr fossile varmeinstallasjoner og krever klimagassregnskap for boligblokker og yrkesbygg. Nye energi- og klimakrav var på høring til 5. mai 2026, men er ikke vedtatt.

Byggteknisk forskrift (TEK17) har fire hovedgrep for energi og klima i nye bygg: en energiramme for totalt netto energibehov (§ 14-2), minstenivåer for isolasjon og lufttetthet som alltid gjelder (§ 14-3), forbud mot å installere varmeinstallasjoner for fossilt brensel (§ 14-4) og krav om klimagassregnskap fra materialer for boligblokker og yrkesbygg (§ 17-1). Forskriften krever ikke passivhus eller nullutslippsbygg, og klimagassregnskapet har i dag ingen grenseverdi.

Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) sendte 5. februar 2026 på høring to forslag som vil endre dette: nye energikrav i kapittel 14 og grenseverdier for klimagassutslipp fra materialer i kapittel 17. Høringsfristen var 5. mai 2026. Per 8. oktober 2026 er forslagene ikke vedtatt, og dibk.no viser fortsatt den gjeldende teksten som er beskrevet under.

Oversikt: gjeldende krav og forslag

Energirammene i § 14-2

Hovedregelen er at bygningens totale netto energibehov ikke skal overstige en ramme som er fastsatt per bygningskategori. Netto energibehov er det bygningen trenger av energi til oppvarming, ventilasjon, varmtvann, belysning, utstyr og eventuelt kjøling – uten hensyn til virkningsgraden i energisystemet. En varmepumpe eller solceller på taket reduserer derfor ikke netto energibehov i kontrollberegningen. Det er dette som er bakgrunnen for forslaget om å gå over til levert energi (se under).

Beregningen gjøres etter NS 3031:2014 med standardiserte verdier for innetemperatur, driftstider, internlaster og et referanseklima. For yrkesbygg skal det i tillegg lages et energibudsjett med reelle verdier for den konkrete bygningen (§ 14-2 femte ledd).

Tall i parentes gjelder arealer der varmegjenvinning av ventilasjonsluft gir risiko for spredning av forurensning eller smitte. Energi til prosesser og utstyr ut over det standarden forutsetter – for eksempel dataservere, svømmehaller og kjølelagre – inngår ikke i kontrollberegningen.

Arealleddet for småhus er verdt å forstå. Multipliserer du rammen med arealet, får du 100 kWh per kvadratmeter pluss et fast tillegg på 1 600 kWh for hele boligen. Det skal kompensere for at små hus har stor ytterflate i forhold til gulvarealet:

Merk at dette er normerte beregningstall, ikke forventet strømregning. Faktisk forbruk avhenger av klima på stedet, innetemperatur, antall beboere og vaner.

Tiltaksmodellen – alternativet for boliger

Boliger kan i stedet oppfylle § 14-2 ved å følge ni energitiltak (annet ledd). Tiltakene kan omfordeles, så lenge varmetapstallet ikke øker og minstenivåene i § 14-3 holdes. Spesifikk vifteeffekt kan ikke omfordeles.

Lekkasjetallet 0,6 er det samme nivået som brukes for passivhus. Forskjellen til et passivhus etter NS 3700 ligger først og fremst i kravet til oppvarmingsbehov og isolasjonstykkelse, ikke i tettheten.

Minstenivåene i § 14-3

Uansett hvilken metode som velges, må disse nivåene holdes (unntatt laftede boliger): U-verdi yttervegg ≤ 0,22, tak ≤ 0,18, gulv ≤ 0,18, vinduer og dører ≤ 1,2 W/(m²K) og lekkasjetall ≤ 1,5. For laftede boliger og fritidsboliger gjelder minst 6″ laft og lekkasjetall ≤ 6. Begrepet ble endret fra «minimumskrav» til «minimumsnivå» 1. juli 2022.

Minstenivåene skal hindre at et bygg med svært god teknikk (for eksempel høy varmegjenvinning) kompenserer for et dårlig klimaskall. Klimaskallet varer gjerne i bygningens levetid, mens tekniske anlegg skiftes ut flere ganger.

Forbudet mot fossil oppvarming (§ 14-4)

§ 14-4 første ledd lyder: «Det er ikke tillatt å installere varmeinstallasjon for fossilt brensel.» Forbudet gjelder romoppvarming og oppvarming av tappevann i nye bygg. Biobrensel som ved, pellets, bioolje og biogass er tillatt.

To ting forveksles ofte:

• TEK17 § 14-4 forbyr å installere fossile varmeinstallasjoner ved byggetiltak.
• Forbudet mot å bruke mineralolje til oppvarming av bygninger, også eksisterende, trådte i kraft 1. januar 2020 og står i forurensningsforskriften, ikke i TEK17.

§ 14-4 har også krav om energifleksible varmesystemer i bygg over 1 000 m² oppvarmet BRA: systemet skal kunne dekke minst 60 prosent av normert netto varmebehov (gjelder ikke småhus). Småhus skal ha skorstein, med unntak for boliger med vannbåren varme eller med oppvarmingsbehov på passivhusnivå etter NS 3700:2013.

Utfasingen av fyringsolje er hovedgrunnen til at direkte utslipp fra oppvarming av bygg har falt kraftig. Ifølge SSBs foreløpige tall var utslippene fra oppvarming i andre næringer og husholdninger 0,5 millioner tonn CO₂-ekvivalenter i 2025, 82,1 prosent lavere enn i 1990. Det er om lag 1,1 prosent av Norges samlede utslipp på 44,1 millioner tonn. Hvor stor del av utslippene som knyttes til bygg når materialer og bygging tas med, er drøftet i artikkelen om utslipp fra bygg og boliger i Norge.

Klimagassregnskap fra materialer (§ 17-1)

Siden 1. juli 2022 skal det ved oppføring og hovedombygging av boligblokk og yrkesbygning utarbeides et klimagassregnskap etter NS 3720:2018. Kravet gjaldt med ett års overgangsperiode regnet fra innsendt rammesøknad. Det omfatter ikke småhus (eneboliger, tomannsboliger, rekkehus), og ikke tilbygg, påbygg eller underbygg.

• Livsløpsmoduler: minst A1–A4 (produksjon av byggevarer og transport til byggeplass), B2 og B4 (vedlikehold og utskifting), pluss avfall fra byggeplassen.
• Bygningsdeler: pele- og direkte fundamentering (215/216), bæresystem (22), yttervegger (23), innervegger (24), dekker (25) og yttertak (26), etter NS 3451:2022.
• Beregningsperiode: 50 år.
• Biogent karbon (karbon lagret i tre) inngår ikke.
• Generiske verdier skal gis 25 prosent påslag hvis datakilden ikke allerede har det. Miljødeklarasjoner (EPD) anbefales som dokumentasjon.

Kravet er et dokumentasjonskrav. Det finnes ingen øvre grense for hvor store utslippene kan være. Hvordan materialvalget slår ut, er drøftet i artiklene om tre, betong og stål og betong og klima. At biogent karbon holdes utenfor, betyr at trebygg ikke får «fradrag» for karbonlagring i forskriftsregnskapet, se også massivtre som byggemateriale.

Kapittel 9 i TEK17 har i tillegg krav om avfallsplan, kartlegging av materialer egnet for ombruk (§ 9-7) og sortering av minst 70 vektprosent av byggavfallet (§ 9-8), der levering til ombruk teller med. Bakgrunnen er forklart i artikkelen om ombruk av byggematerialer.

Krav ved rehabilitering og ombygging

TEK17 gjelder fullt ut for nybygg. For arbeid på eksisterende bygg er hovedregelen i plan- og bygningsloven § 31-2: søknadspliktige tiltak skal prosjekteres og utføres etter kravene i loven og forskriften. Ved hovedombygging gjelder kravene for byggverket i sin helhet. Ved øvrige tiltak gjelder relevante krav for de delene av byggverket som tiltaket omfatter. Kommunen kan sette vilkår om at også andre deler skal oppfylle kravene hvis bygget er i så dårlig stand at det ellers ikke er forsvarlig av hensyn til sikkerhet, helse eller miljø. § 31-4 gir dessuten kommunen adgang til å gi helt eller delvis unntak fra krav ved tiltak på eksisterende byggverk.

I praksis betyr det at et tilbygg må oppfylle energikravene, mens resten av huset ikke må etterisoleres. Det finnes i dag ikke noe generelt krav om å oppgradere hele boligen ved oppussing. Det er nettopp dette DiBK nå foreslår å endre med egne energikrav for eksisterende bygninger – se under.

Forslag 1: Nye energikrav (høring februar–mai 2026)

DiBK sendte på oppdrag fra Kommunal- og distriktsdepartementet forslag til endringer i kapittel 14 på høring 5. februar 2026, med frist 5. mai 2026. Direktoratet mottok 86 høringssvar. Ifølge høringsbrevet går forslaget ut på å:

1. endre beregningen av energirammene fra netto energibehov til vektet levert energi, slik at varmepumper, solenergi og fjernvarme får uttelling i rammen,
2. skjerpe enkelte krav noe, og
3. innføre egne energikrav for eksisterende bygninger.

Formålet er ifølge DiBK økt energieffektivitet, energifleksibilitet og lokal energiproduksjon i nye og eksisterende bygg. DiBK begrunner forslaget blant annet med at bygg står for nærmere halvparten av det årlige strømforbruket i Norge. Vektet levert energi er samme logikk som energimerket har brukt siden 1. januar 2026, der fjernvarme og biobrensel vektes 0,45, strøm 1 og eksportert energi 0. Hvilke vektingsfaktorer TEK17 vil bruke, er ikke avgjort.

Forslag 2: Grenseverdier for klimagassutslipp (høring februar–mai 2026)

I det parallelle høringsnotatet om klimakrav (5. februar 2026, frist 5. mai 2026, 133 høringssvar) foreslår DiBK:

• at klimagassregnskapet i § 17-1 utvides til småhusprosjekter på minst 1 000 m² bruttoareal (BTA). DiBK viser til at gjennomsnittsarealet i 2024 var 223 m² for en enebolig og 131 m² for en rekkehusbolig, slik at grensen kan treffe for eksempel 4 eneboliger eller 7 rekkehusboliger,
• at regnskapet skal omfatte hele byggefasen A5, og flere bygningsdeler (bl.a. trapper og balkonger og prefabrikkerte rom); for prosjekter over 5 000 m² BTA også tekniske installasjoner som varme, ventilasjon og lokal elkraftproduksjon,
• en ny § 17-2 med grenseverdier for klimagassutslipp fra materialer, i kg CO₂-ekvivalenter per m² BTA.

Grenseverdiene skal gjelde modulene A1–A4, B2, B4 og byggeplassavfall for bæresystem, vegger, dekker, yttertak, trapper/balkonger og prefabrikkerte rom. Biogent karbon skal fortsatt ikke regnes med. DiBK skriver at begge nivåene skal kunne oppfylles uten merkostnader for de fleste prosjekter, men at usikkerheten er større for det strengeste alternativet. Direktoratet viser til at utslippene fra materialer har falt 2,5–4 prosent i året de senere årene, og vurderer at grenseverdiene kan strammes inn med om lag 10 prosent hvert annet år i to omganger – uten at dette foreslås forskriftsfestet nå.

For en tenkt boligblokk på 5 000 m² BTA ville hovedforslaget gi et tak på 354 × 5 000 = 1 770 tonn CO₂-ekvivalenter for de bygningsdelene og modulene som omfattes.

Hva betyr dette for deg?

Byggherrer og utbyggere av boligblokker og yrkesbygg bør allerede nå lage klimagassbudsjett tidlig i prosjekteringen; det anbefaler DiBKs veiledning også i dag. Utbyggere av småhusfelt bør følge med på om kravet utvides til prosjekter over 1 000 m² BTA.

Rådgivere og prosjekterende bør være oppmerksomme på overgangen til levert energi. Med dagens regel gir varmepumpe ingen uttelling i rammen; med forslaget vil valg av energiforsyning telle direkte.

Private som pusser opp berøres i dag bare for den delen tiltaket gjelder. Enova gir støtte til enkelttiltak som etterisolering og vinduer i eldre boliger, men søknad og tilsagn må foreligge før arbeidet starter. Se Enova-støtte til boligen.

Ny forskriftstekst kunngjøres av Kommunal- og distriktsdepartementet og publiseres med endringshistorikk på dibk.no. Sjekk alltid gjeldende tekst og eventuelle overgangsregler før prosjektering.