Sommeren 2021 brant det i Sibir. Brannen spredte seg over et område på størrelse med Hellas og Danmark til sammen – mer enn 16 millioner hektar. CO₂-utslippene fra de sibirske skogbrannene den sommeren ble anslått til 505 megatonn, mer enn de nordiske landene og Benelux-landene slipper ut på et helt år. I 2023 ble Canada rammet av en rekordsesong med skogbranner. Vinteren 2025 herjet ødeleggende branner i Los Angeles, drevet av ekstremvarme og tørke.

Skogbranner er ikke noe nytt. De har alltid vært en del av naturens kretsløp. Men noe har endret seg. Brannene kommer oftere, de er mer intense, de rammer nye områder, og de kommer til andre tider av året enn før. Bak denne utviklingen ligger en mekanisme forskere kaller en positiv tilbakekoblingsmekanisme – et begrep som til tross for sitt navn ikke beskriver noe positivt. Det beskriver en ond sirkel der klimaendringer fører til mer brann, som fører til mer utslipp, som fører til mer oppvarming, som fører til enda mer brann.

Hvordan klimaendringer gir mer brann

En skogbrann trenger tre ting for å oppstå og spre seg: brennbart materiale, varme og oksygen. Klimaendringene påvirker de to første direkte. Høyere temperaturer og lengre tørkeperioder gjør at vanligvis fuktige skoger tørker ut. Trær, busker, strølag og dødt plantemateriale på bakken blir til knusktørr brensel. Når en brann først antennes – av lyn, menneskelig uaktsomhet eller brannstiftelse – sprer den seg raskere og brenner mer intenst enn den ville gjort i et fuktigere klima.

Brannsesongen har blitt lengre mange steder i verden, inkludert i nordområdene. Tørre perioder som tidligere varte noen uker, kan nå strekke seg over måneder. Ekstremvær blir vanligere i takt med oppvarmingen, og hetebølger legger grunnlaget for brann på måter som var sjeldne for bare noen tiår siden. I juni 2020 ble det målt 38 grader i Sibir – den høyeste temperaturen som noen gang er registrert så langt nord.

Brannene frigjør enorme mengder karbon

Når skog brenner, frigjøres karbon som trærne har brukt tiår eller hundreår på å bygge opp gjennom fotosyntese. En stor skogbrann kan på dager slippe ut like mye CO₂ som et helt land gjør på et år. Det karbonet havner i atmosfæren og forsterker drivhuseffekten – altså den samme oppvarmingen som økte brannrisikoen i utgangspunktet.

Men det er ikke bare trærne som brenner. I nordlige områder lagrer jordsmonnet og torva under skogen enorme mengder karbon. Boreal torv har bygget seg opp over tusenvis av år. Når brannene er intense nok til å antenne torva, frigjøres karbon som har vært lagret i tusener av år på bare timer. Nord i Sibir brenner det stadig hyppigere og mer intenst i tundra og myr, noe som gjør at store karbonlagre konverteres direkte til klimagassutslipp.

En studie av Amazonas viste at CO₂-mengden fra skogbranner i regnskogen var tre ganger så stor som mengden trærne kunne absorbere gjennom fotosyntese i 2020. Verdens mest kjente regnskog pustet med andre ord ut mer karbon enn den tok opp – den hadde gått fra å være et karbonsluk til å bli en karbonkilde.

Skogen som forsvinner

Når skog brenner ned, tar det tid å bygge den opp igjen. En boreal skog trenger mange tiår for å komme tilbake til et nivå der den binder like mye karbon som den gjorde før brannen. I mellomtiden er arealet en nettokilde til utslipp – karbon fra jord og døde trær frigjøres gjennom nedbrytning, uten at nye trær er store nok til å kompensere.

I noen tilfeller kommer ikke skogen tilbake i det hele tatt. Hvis klimaet har endret seg nok i mellomtiden – hvis det har blitt for tørt eller for varmt – kan området gå over til gress- eller buskvegetasjon. Forskere har observert dette i deler av Nord-Amerika og Sibir, der gjentatte branner hindrer skogen fra å regenerere. Resultatet er varig avskoging – ikke forårsaket av motorsager, men av flammer.

I USA frykter landbruksdepartementet at skogbranner innen 2050 kan bli så omfattende at landets skoger går fra å være et netto karbonsluk til å bli en netto utslippskilde. Det ville være et dramatisk vendepunkt. Skog som i dag hjelper oss med å bremse klimaendringene, ville i stedet bidra til å akselerere dem.

Insekter forverrer situasjonen

Skogbrann alene er ikke den eneste branntruende konsekvensen av et varmere klima. Insekter som granbarkbillen trives bedre i varme somre og milde vintre. Masseangrep av barkbiller kan drepe store skogområder, og de døde trærne blir stående som tørt, lettantennelig brensel. Sommeren 2018, som var uvanlig varm og tørr i Sør-Norge, ga både økt skogbrannrisiko og et betydelig barkbilleangrep i etterkant.

Slik henger det sammen: varme somre gir barkbilleutbrudd, barkbilleutbrudd gir døde trær, døde trær gir mer brennbart materiale, og neste tørre sommer gir brann. Hver ledd i kjeden forsterker det neste.

Brann og biologisk mangfold

Små, naturlige skogbranner er ikke bare negativt. De er en del av mange økosystemers naturlige dynamikk. Brann rydder underskogen, skaper åpne flekker i skoglandskapet, og gir rom for lyskrevende arter som ellers ville blitt skygget ut. Noen arter er direkte avhengige av brann for å formere seg – visse plantefrø spirer først etter å ha blitt utsatt for varme.

Problemet oppstår når brannene blir for store, for hyppige og for intense. Da rekker ikke økosystemene å hente seg inn mellom hendelsene. Arter som er avhengige av gammel skog – fugler, insekter, lav og sopp som lever i og av gamle trær og død ved – mister leveområdene sine. Biologisk mangfold som har utviklet seg over hundrevis av år, kan bli satt tilbake til null på en enkelt sommernatt.

I tropiske strøk er bildet enda mer alvorlig. Regnskog er ikke naturlig tilpasset brann. Når branner antenner i Amazonas eller i Sørøst-Asia – ofte som følge av rydding for beitemark og jordbruk – ødelegges økosystemer som kanskje aldri kommer tilbake i sin opprinnelige form. Amazonas-regnskogen skaper sitt eget klima gjennom en syklus der vegetasjonen holder på fuktighet som fordamper og faller tilbake som regn. Når nok skog forsvinner, bryter denne syklusen sammen, og regnskogen kan gå over til tørr savanne – et vippepunkt som forskere frykter vi nærmer oss.

Hva med Norge?

Norge er ikke kjent for de store skogbrannene, men risikoen øker. En analyse fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap anslo at risikoen for alvorlige skogbranner i Norge vil være doblet i 2030 sammenlignet med 2011. Sommeren 2018 ga oss en forsmak, med mange branner i Sør-Norge drevet av ekstrem tørke.

Økt nedbør i deler av Skandinavia kan delvis motvirke risikoen, men nedbøren fordeler seg ujevnt. Et varmere klima gir mer fordamping fra noen områder og mer nedbør i andre. Det betyr at tørkeperioder kan bli mer intense lokalt, selv om den totale nedbøren øker. Og det er nettopp kombinasjonen av varme, tørke og vind som skaper brannvær.

I tillegg gjør mildere vintre og lengre vekstsesong at det bygger seg opp mer biomasse i norske skoger – mer strølag, mer buskas, mer kratt. Det er bra for karbonbinding i normale år, men gir mer brennbart materiale den dagen tørken treffer.

Kan vi bryte sirkelen?

Den eneste varige løsningen på den onde sirkelen mellom skogbrann og klimaendringer er å redusere utslippene av klimagasser. Så lenge oppvarmingen fortsetter, vil brannrisikoen øke. Det betyr at klimapolitikk og skogpolitikk henger uløselig sammen.

På kortere sikt handler det om bedre forebygging, overvåking og beredskap. Satellittbaserte systemer gjør det mulig å oppdage branner tidlig, og tidlig innsats er avgjørende for å hindre at små branner vokser seg ukontrollerbare. I noen områder brukes kontrollert brenning – planlagte, forsiktige branner under trygge forhold – for å redusere mengden brennbart materiale i skogen og dermed risikoen for katastrofale branner.

Skogforvaltning spiller også en rolle. Variert skog med ulike treslag og aldersklasser er mer motstandsdyktig mot brann enn ensaldret monokultur. Og skogplanting i degraderte områder kan på sikt gjenoppbygge karbonlagre – forutsatt at de nye skogene forvaltes på en måte som tar hensyn til brannrisiko, artsmangfold og lokale forhold. Å plante tett med én tresort i et område som blir stadig tørrere, er å bygge neste generasjons brannfelle.