Hvorfor global oppvarming fører til både varmerekorder og kulderekorder

Global oppvarming gir flere varmerekorder og færre kulderekorder. Kulderekorder settes fortsatt, men sjeldnere, fordi været varierer rundt et stadig varmere gjennomsnitt.

Global oppvarming betyr høyere temperaturer i snitt og flere varmeekstremer – og samtidig færre kuldeekstremer. Likevel opplever mange både hetebølger og bitende kalde vintre i samme tiår, og det skaper forvirring. Forklaringen er at været fortsatt svinger mye fra år til år, men rundt et gjennomsnitt som blir stadig varmere. Kulderekorder kan derfor fortsatt settes, men de blir sjeldnere, mens varmerekordene blir flere.

Hva er global oppvarming?

Global oppvarming refererer til den langsiktige økningen i jordens gjennomsnittstemperatur som følge av økte nivåer av drivhusgasser i atmosfæren. Disse gassene, som karbondioksid (CO₂), metan (CH₄), og lystgass (N₂O), fanger varme som ellers ville strålt ut i verdensrommet. Dette fenomenet har akselerert siden den industrielle revolusjonen, primært på grunn av forbrenning av fossile brensler, avskoging, og industriell aktivitet.

2024 er det varmeste året som er målt globalt, om lag 1,55 °C over førindustrielt nivå (1850–1900) ifølge Verdens meteorologiorganisasjon (WMO). I Norge var 2025 det varmeste året siden målingene startet i 1901, 1,5 °C over normalen for 1991–2020. Les mer om hva global oppvarming betyr.

Hvorfor kan det fortsatt bli kulderekorder?

Den viktigste grunnen er enkel: vær er ikke klima. Det globale gjennomsnittet sier lite om hva som skjer på ett sted en enkelt uke. En kald luftmasse fra Sibir eller Arktis kan fortsatt gi kraftig kulde i Norge, selv om kloden som helhet er varmere enn før. Forskjellen er forklart i artikkelen om forskjellen på vær og klima.

• Naturlig variasjon: Selv om den globale trenden er oppvarming, kan lokale værforhold føre til uvanlig lave temperaturer. Kulden blir sjeldnere, men den forsvinner ikke.
• Økt fordampning og snøfall: Varmere luft kan holde på mer vanndamp, som kan gi kraftigere snøfall når fuktigheten møter kald luft. I Norge har snømengdene faktisk økt i høyfjellet over omtrent 850–1 000 meter, mens skisesongen i lavere strøk er blitt opptil 4–7 uker kortere (Klima i Norge 2025).
• Kort måleserie mange steder: En målestasjon som bare har målt i noen tiår, kan sette «rekord» ved en kuldeperiode som ville vært ganske vanlig for hundre år siden.

Hva med jetstrømmen?

Jetstrømmen er de sterke luftstrømmene høyt oppe i atmosfæren som styrer værmønstre på den nordlige halvkule. Noen forskere mener at klimaendringene kan påvirke den slik at kald luft lettere slipper sørover.

• Hypotesen: Når Arktis varmes opp raskere enn resten av planeten (arktisk forsterkning), reduseres temperaturforskjellen mellom polene og tropene. Ifølge hypotesen kan det svekke jetstrømmen og gjøre den mer bølgete, slik at kald luft fra Arktis oftere strømmer sørover.
• Usikkerheten: Denne sammenhengen er omstridt i forskningen. Studiene spriker, og det er ikke slått fast at arktisk oppvarming gir flere kuldeutbrudd hos oss. Den kan derfor ikke regnes som en etablert forklaring på kulderekorder.

Det som er godt dokumentert, er at Arktis de siste 40–50 årene er blitt varmet opp tre til fire ganger raskere enn jorda i snitt. Hvorfor, står i artikkelen om hvorfor Arktis varmes raskere.

Hvorfor flere varmerekorder er mer bekymringsfullt

Antallet varmerekorder øker, mens kulderekordene blir færre. Dette er et tegn på ubalanse i klimasystemet.

• Varme slår kulde: I et klima som blir varmere, settes det flere varmerekorder enn kulderekorder. De elleve årene 2015–2025 er de elleve varmeste som er målt globalt (WMO).
• Effekter på økosystemer: Høyere temperaturer påvirker alt fra havnivå til biologisk mangfold. Havet steg 4,75 millimeter i året i perioden 2012–2025, nesten dobbelt så raskt som i 1993–2011 (WMO).
• Mer intenst ekstremvær: Hetebølger blir lengre og farligere, mens tropiske stormer intensiveres.

For Norge betyr ikke dette at kulde er blitt ufarlig. Folkehelseinstituttet vurderte i 2026 at kulde fortsatt er en større helseutfordring enn hete her i landet. Men balansen forskyves sakte mot varmen. Hvordan hetebølger rammer kroppen, er forklart i artikkelen om hetebølger og helse.

Ekstremvær: Begge ender av skalaen

Global oppvarming gir mer energi og mer vanndamp i atmosfæren, og det endrer flere typer ekstremvær.

• Flom og tørke: Noen områder opplever mer nedbør og oversvømmelser, mens andre sliter med tørke. I Norge har nedbøren økt med omtrent 21 prosent fra 1901 til 2024.
• Stormer og orkaner: Varmere hav gir energi til kraftigere tropiske stormer. For Norge venter forskerne derimot bare små endringer i vindklimaet.
• Havstigning: Isbreer og innlandsis smelter, og havvannet utvider seg når det blir varmere, noe som fører til stigende havnivåer.

Mer om dette står i artikkelen om hvorfor vi får mer ekstremvær.

Hva er løsningen?

For å håndtere global oppvarming må vi redusere utslippene av drivhusgasser og samtidig forberede oss på mer ekstremvær.

• Kutte utslipp: Overgang fra fossil til fornybar energi er avgjørende. Skogplanting og bevaring av skog kan hjelpe, men er et supplement – det kan ikke erstatte utslippskutt.
• Klimaresiliens: Samfunn må tilpasse seg gjennom bedre flomsikring og tørkeresistente avlinger.
• Internasjonalt samarbeid: Klimautfordringene krever samarbeid på tvers av landegrenser.

Lurer du på hvorfor det fortsatt kan komme mye snø, finner du svaret i artikkelen om hvorfor det snør selv om jorden blir varmere.