Norges havområder gjennomgår dramatiske endringer. De varmeste årene som noensinne er observert i Norskehavet var i løpet av det siste tiåret, og i Barentshavet var alle årene 2004-2007 varmere enn ved siste varmeperiode. Denne oppvarmingen setter fiskebestandene under press og skaper både vinnere og tapere i det marine økosystemet.

Temperaturen i norske farvann har steget jevnt siden 1980-tallet. Til sammen har temperaturøkningen i Barentshavet siden begynnelsen av 1980-tallet vært på cirka 0,8 grader. Dette høres kanskje ikke så mye ut, men for kaldblodige dyr som fisk kan selv små temperaturendringer ha store konsekvenser for overlevelse og reproduksjon.

Temperaturens dobbelte effekt

Økt havtemperatur påvirker fiskebestandene på flere måter. Økt temperatur kan isolert sett ventes å medføre økt mengde planteplankton, tang og tare. Dette vil igjen kunne gi økt næringsgrunnlag for organismer høyere opp i næringskjeden, for eksempel noen fiskebestander. Samtidig kan høyere temperatur endre hvilke arter som trives best.

I Barentshavet har de høye temperaturene ført til konkrete endringer i økosystemet. Det er vist at de varme forholdene har ført til en økning i nordlige, varmekjære dyreplanktonarter og påfølgende gode føde- og vekstforhold for artene som lever av disse, for eksempel torsk og lodde. Samtidig har det vært en nedgang i mengde arktisk dyreplankton.

Temperaturendringene påvirker også hvor lenge fiskelarvene er i sine mest sårbare stadier. Temperaturen påverkar også veksthastigheita hos dyreplankton og fiskelarvar, og med det kor lenge fisken er i dei mest sårbare levestadia. Raskere utvikling kan være positivt, men det kan også føre til at larver og fødeorganismer kommer ut av synkron med hverandre.

Havforsuring - den andre klimatrusselen

Mens temperaturøkning får mest oppmerksomhet, representerer havforsuring en like alvorlig trussel. Havet er i dag svakt basisk, men ved auka CO2 blir vatnet mindre basisk. Dette kallar vi «havforsuring». Prosessen skjer gradvis, men konsekvensene kan bli dramatiske.

Det forventes totalt sett moderate negative konsekvenser av havforsuring for planteplankton, dyreplankton, fiskeegg, korallrev og sild innen 2025. Innen 2080 forventes store negative konsekvenser for disse gruppene, og moderate negative effekter for øvrige vurderte fiskebestander.

Havforsuring rammer særlig organismer som bygger skall og skjelett av kalk. Dette inkluderer viktige bunnledd i næringskjeden som mange fiskearter er avhengige av for føde. Forsuringa gjer at kalk løyser seg lettare opp, og mange dyr i havet får problem sidan dei er avhengige av kalk for å produsere skjelett og skal.

Geografiske forskyvninger av fiskebestander

En av de mest synlige effektene av klimaendringene er at fiskearter flytter seg nordover. I havet og langs kysten flytter ulike fiskearter og andre dyr seg nordover og endrer forholdene for andre arter i næringskjeden. Dette skaper nye konkurranseforhold og kan endre hele økosystemets struktur.

Makrellen er et godt eksempel på denne geografiske forskyvningen. Makrellen vandrar til dømes no mykje lenger vest og nord om sommaren, og torsken går lenger nord og aust. For fiskerne betyr dette at tradisjonelle fiskefelt kan bli mindre produktive, mens nye områder åpner seg.

I Barentshavet har temperaturøkningen ført til store endringer i hvilke områder som er tilgjengelige for ulike arter. Områdene dekket av kaldt vann (arktisk vann) har minsket kraftig slik at mesteparten av havområdet i de siste årene har hatt temperaturforhold som tilsier at for eksempel torsk kan gå hvor den vil.

Vinnere og tapere i et varmere hav

Ikke alle fiskebestander påvirkes likt av klimaendringene. Havforskningsinstituttet har gjennomført omfattende analyser som viser et sammensatt bilde av fremtidige utviklingstrekk.

Lysing i Nordsjøen sammen med torsk og hyse i Barentshavet er de bestandene som ser ut til å profitere mest på de ventede klimaendringene frem mot 2050. Lysingen, som er en varmekjær art i torskefamilien, sprer seg nå nordover i Nordsjøen etter hvert som temperaturene stiger.

For torsk varierer bildet etter område. I Barentshavet er det derimot sannsynlig at varmere forhold vil føre til bedre torskeproduksjon, det vil si raskere vekst og bedre rekruttering. Men i Nordsjøen er situasjonen annerledes. I Nordsjøen er det allerede relativt varmt i forhold til det torsken foretrekker. En ytterligere temperaturøkning kan derfor være negativt for rekrutteringen og føre til en minking i bestanden.

Blant taperne finner vi polartorsken, som er nært knyttet til havisen. Polartorsken er avhengig av is – som det blir stadig mindre av i Barentshavet – og den møter konkurranse fra sørligere arter. Denne arten representerer mange arktiske fiskebestander som presses nordover eller forsvinner helt.

Endringer i næringsgrunnlaget

Klimaendringene påvirker ikke bare fisken direkte, men hele næringskjeden de er avhengige av. Dyreplanktonet raudåte spelar ei spesielt viktig rolle i nord som matgrunnlag for mange av våre store fiskebestandar. Med høgare temperatur og eit større område som er dekka av atlantisk vatn, stig talet på meir varmekjære artar av dyreplankton medan raudåta blir pressa nordover.

Disse endringene i planktonsamfunnene kan få store konsekvenser oppover i næringskjeden. Hvis fiskelarvenes viktigste fødeorganismer endrer seg eller blir mindre tilgjengelige, kan det ramme rekrutteringen til fiskebestandene selv om voksen fisk tilpasser seg nye temperaturforhold.

Utfordringer for fremtiden

Prognosene for fremtiden viser at endringene kan bli dramatiske hvis klimaendringene fortsetter med dagens tempo. Dersom utslippene av drivhusgasser fortsetter med dagens tempo, kan temperaturen i Barentshavet øke med så mye som ni grader innen slutten av dette århundret.

En slik temperaturøkning vil kunne endre økosystemene fundamentalt. Hvis så skjer, vil vi stå overfor et så fundamentalt forskjellig økosystem at vi ikke har erfaringsgrunnlag til å engang gjette konsekvensene. Men det som er klart, er at det ikke vil være levelig for flere kommersielt viktige fiskebestander, som torsk og hyse.

Dersom klimaet endrer seg med uforminsket styrke frem mot 2050, kan imidlertid torsken få det vanskeligere. Det er grenser for hvor langt nord og nordøst torsken kan trekke i Barentshavet for å finne rikelig med egnet føde, spesielt lodde.

Konsekvenser for norsk fiskeri

Endringene i fiskebestandene får direkte konsekvenser for norsk fiskerinæring. Klimaendringer påvirker tilstanden i økosystemene, noe som fører til strukturelle endringer over store områder. Dette påvirker fiskebestander, lokasjonstilstand for havbruk og råstoffgrunnlaget for fiskeindustrien.

For fiskerne kan dette bety økte kostnader og behov for omstilling. For fiskeriene vil temperaturøkning gi mer spredt utbredelse av fiskebestander og dermed større kostnader ved å overvåke og høste fisken. Samtidig kan det åpne seg nye muligheter når varmekjære arter etablerer seg i norske farvann.

På den andre siden kan det bli større bestander av varmekjære arter som ansjos og sardin, og det kan dessuten komme nye fiskeslag inn. Dette kan kompensere for tap av tradisjonelle bestander, men krever omstilling av fiskeriflåten og markedsføring.

Havbruk under press

Oppdrettsnæringen står overfor særlige utfordringer fordi fisken ikke kan flykte fra endrede miljøforhold. I motsetning til ville fiskebestander er fisk i oppdrettsmerdene bokstavelig talt låst til gitte lokaliteter.

Høyere temperaturer kan gi både positive og negative effekter for havbruk. I de sørligste fylkene kan oppdretterne komme til å erfare at sommertemperaturen blir så høy at fisken ikke vokser. I verste fall vil det medføre sykdomsutbrudd og massedød. På den annen side vil oppdretterne i nord kunne oppleve at fisken vokser raskere slik at de får økt produktivitet.

Endret temperatur påvirker også sykdomspresset i oppdrett. Høyere temperatur vil ofte medføre redusert motstandsdyktighet mot sykdom, noe som kan kreve økt bruk av medisiner eller flytting av anlegg til kjøligere områder.

Usikkerhet og tilpasning

Til tross for omfattende forskning er det fortsatt store usikkerheter knyttet til hvordan fiskebestandene vil reagere på fremtidige klimaendringer. Vi vet for eksempel lite om hvilken evne de marine organismene har til å tilpasse seg klimaendringer. Marine organismer kan skifte byttedyr dersom mattilgangen krever det. Hvor lang tid en art trenger for å tilpasse seg vet vi lite om.

Forskerne arbeider kontinuerlig med å forbedre prognosene og forstå de komplekse sammenhengene i marine økosystemer. Systematisk kunnskapsinnhenting vil fortsette å være viktig, for forvaltning og ressursutnyttelse, så vel som for å utvikle bedre metoder for å varsle om endringer.

Norges marine økosystemer står ved et historisk veiskille. De endringene vi ser i dag er bare begynnelsen på det som kan bli en fundamental omforming av livet i havet. Hvordan vi forvalter fiskebestandene og tilpasser oss disse endringene vil være avgjørende for fremtiden til både marine økosystemer og de næringene som er avhengige av havet.