De siste årene har begrepet nullutslippsbygg blitt stadig mer brukt i debatten om hvordan vi kan gjøre byggsektoren mer klimavennlig. Bygg står for en betydelig andel av klimagassutslippene, både gjennom produksjon av materialer, energibruk under drift og håndtering når bygget en dag skal rives. Nullutslippsbygg er ment å være en løsning, men hva innebærer det egentlig, og hvor miljøvennlige er disse byggene i praksis?

Definisjonen av nullutslippsbygg

Et nullutslippsbygg er et bygg som i løpet av sin levetid skal produsere like mye eller mer fornybar energi enn det bruker. Dette kan oppnås på flere måter: ved å bygge svært energieffektivt, ved å bruke materialer med lavt klimafotavtrykk, og ved å integrere solceller eller andre energiproduserende løsninger i bygget. Hensikten er å redusere eller eliminere netto klimagassutslipp fra bygget sett under ett.

Det finnes ulike nivåer av definisjoner. Noen regner kun driftsfasen, altså energibruken når bygget er i bruk. Andre inkluderer også utslipp fra produksjon av materialer, transport og rivning. Jo mer helhetlig man regner, jo vanskeligere er det å oppnå reelt nullutslipp.

Energieffektivitet som grunnlag

Kjernen i nullutslippsbygg er energieffektivitet. Bygget må bruke lite energi til oppvarming, kjøling og belysning. Dette oppnås gjennom god isolasjon, tetthet, ventilasjon med varmegjenvinning og smarte styringssystemer. Vinduer med høy isolasjonsverdi og riktig plassering av rom kan redusere behovet for kunstig belysning og oppvarming.

Det er ofte lettere å bygge energieffektivt i nye bygg enn i eksisterende bygninger. Derfor blir nullutslippsbygg ofte fremhevet som et viktig element i nybyggingsprosjekter, selv om renovering av eldre bygg i mange tilfeller kan gi like store utslippskutt på samfunnsnivå.

Produksjon av energi i bygget

Et nullutslippsbygg må ikke bare bruke lite energi, men også kunne produsere energi selv. Det vanligste er solceller på tak og fasader. I noen tilfeller kombineres dette med solfangere til varmtvann eller små vindturbiner. Produksjonen varierer gjennom året, og derfor kobles byggene ofte til strømnettet slik at overskudd om sommeren kan «lagres» ved å levere inn til nettet, og hentes tilbake om vinteren.

Dette gjør at bygget kan ha en positiv energibalanse sett over et år, selv om det i enkelte måneder er avhengig av energi utenfra. Systemet bygger på en gjennomsnittsberegning, og derfor kan det diskuteres om det virkelig er «nullutslipp» i praksis.

Materialvalg og klimagassutslipp

Et område som ofte overses i markedsføringen av nullutslippsbygg, er utslippene knyttet til materialer. Betong og stål har høyt klimafotavtrykk på grunn av energikrevende produksjon. For å komme nær nullutslipp, må man derfor bruke mer tre, resirkulerte materialer eller nye varianter av betong med lavere utslipp. Her skjer det mye forskning, men det er fortsatt en utfordring å bygge store bygg uten betydelige utslipp fra materialbruk.

Noen arkitekter og utbyggere mener at livsløpsperspektivet er helt avgjørende. Det hjelper lite om bygget er energieffektivt i drift dersom produksjonen av materialene ga store utslipp. Derfor er helhetlig regnskap en forutsetning for at nullutslippsbygg skal være reelt klimavennlige.

Er nullutslippsbygg virkelig så miljøvennlige?

I teorien er nullutslippsbygg svært miljøvennlige, men i praksis er bildet mer nyansert. Det er ofte mulig å redusere energibehovet kraftig, men å komme helt til null er krevende når man inkluderer materialbruk og vedlikehold. For eksempel kan solceller produsere mye energi i løpet av levetiden, men produksjonen av panelene gir utslipp som må regnes med.

Et annet poeng er at energieffektive bygg ofte har avanserte systemer som krever vedlikehold. Dersom disse ikke fungerer optimalt, kan energibruken bli høyere enn planlagt. Brukernes vaner spiller også en rolle. Selv et bygg med topp moderne teknologi kan bruke mye energi dersom beboerne har høyt forbruk av elektronikk og varmtvann.

Helse og komfort i nullutslippsbygg

Et viktig spørsmål er hvordan det er å bo i et nullutslippsbygg. Helse og inneklima er avgjørende, og moderne bygg har ofte balansert ventilasjon med filtre som gir renere luft enn i eldre hus. Dette kan være positivt for allergikere og for generell trivsel. Samtidig kan for tette bygg gi problemer dersom ventilasjonen ikke fungerer som den skal. Fukt, mugg og dårlig luftkvalitet kan oppstå dersom systemene svikter.

Opplevelsen av komfort henger også sammen med temperaturstyring og lysforhold. Store vindusflater kan gi mye dagslys, men kan samtidig føre til overoppheting om sommeren. God planlegging og riktig teknologi er derfor avgjørende for at et nullutslippsbygg skal være både klimavennlig og helsefremmende.

Kostnader og tilgjengelighet

Å bygge nullutslippsbygg krever ofte høyere investeringer enn tradisjonelle bygg. Solceller, avanserte ventilasjonsanlegg og ekstra isolasjon koster mer i starten, men kan gi lavere energiregninger over tid. For utbyggere og boligeiere er det derfor en avveining mellom høyere kostnader nå og mulig gevinst senere.

Tilgjengelighet er et annet spørsmål. De fleste nullutslippsbygg bygges som pilotprosjekter eller på større næringsbygg. For vanlige boligkjøpere er det foreløpig mer vanlig med energieffektive hus som ikke nødvendigvis når hele veien til null. Etter hvert som teknologien blir rimeligere, kan flere få tilgang til slike løsninger.

Teknologiens rolle i utviklingen

Nullutslippsbygg er tett knyttet til teknologisk utvikling. Uten bedre solceller, smartere styringssystemer og materialer med lavere utslipp ville det vært umulig å nærme seg målet. På denne artikkelen om teknologi og klimakrisen kan man lese mer om hvordan ny teknologi generelt kan bidra til å redusere utslipp. Nullutslippsbygg er et tydelig eksempel på hvordan innovasjon gir praktiske løsninger i hverdagen.

Det er likevel viktig å huske at teknologi ikke alene er svaret. Byggenes funksjonalitet og hvordan folk faktisk lever i dem er minst like viktig. En kombinasjon av smart teknologi og bevisst bruk er nødvendig for å oppnå reelle utslippskutt.

Fremtidens bygg

Selv om nullutslippsbygg i dag ofte fremstår som noe eksperimentelt og avansert, peker mye på at slike løsninger kan bli mer vanlige fremover. Myndigheter og kommuner stiller stadig strengere krav til energibruk i nye bygg, og det gjør at standardene gradvis skjerpes. For entreprenører og arkitekter betyr det at nullutslipp ikke lenger er et nisjeprosjekt, men en del av normalen.

For de som bor i byggene, kan dette bety bedre inneklima, lavere energikostnader og en følelse av å bo på en mer klimavennlig måte. For samfunnet kan det bety lavere utslipp fra en sektor som har vært vanskelig å gjøre grønnere. Spørsmålet er ikke lenger om vi trenger slike bygg, men hvordan vi kan bygge dem slik at de både er miljøvennlige og gode å bo i.