Hver enkelt nordmann slipper ut rundt 8 tonn CO2 årlig, noe som er betydelig høyere enn det globale gjennomsnittet. Mye av disse utslippene kommer fra valg vi tar i hverdagen, og mange av disse valgene kan vi påvirke direkte.

Det finnes tiltak som kutter utslipp drastisk, og andre som bidrar med mindre besparelser. Noen endringer koster penger på kort sikt, mens andre sparer deg for utgifter. Det viktige er å finne kombinasjonen som passer for din livssituasjon.

Transport - dine største muligheter

Transport står for rundt 30 prosent av nordmenns personlige utslipp. Her ligger de største mulighetene for kutt.

Å droppe bil til fordel for sykkel, gange eller kollektivtransport kan spare deg for 2-4 tonn CO2 årlig, avhengig av hvor mye du kjører. Dette tilsvarer omtrent halvparten av det årlige karbonavtrykket ditt. Samtidig sparer du rundt 50 000-80 000 kroner årlig på bileierskap.

Hvis du må ha bil, gjør elbil en stor forskjell. En elbil slipper ut 80-90 prosent mindre CO2 enn en bensinbil over sin levetid, når du tar hensyn til norsk strømmiks. Det tilsvarer en besparelse på 1-3 tonn CO2 årlig for en gjennomsnittlig bilist.

For kortere avstander gir elsykkel mange av de samme fordelene som vanlig sykkel, men lar deg sykle lengre distanser uten å bli svett. En elsykkel koster en brøkdel av en bil å kjøpe og drifte.

Transportvalg CO2-utslipp per år (typisk bruk) Årlig kostnad
Bensinbil (12 000 km) 2,5 tonn 65 000 kr
Elbil (12 000 km) 0,3 tonn 45 000 kr
Kollektivtransport 0,2 tonn 12 000 kr
Sykkel/gange 0 tonn 2 000 kr

Flyreiser - høyt utslipp per time

En tur-retur til Thailand slipper ut like mye CO2 som en gjennomsnittsnordmann gjør på tre måneder. Flyreiser er den mest CO2-intensive aktiviteten de fleste av oss gjør.

Å kutte ut én langdistanseflyvning årlig kan spare 2-4 tonn CO2. Dette er like mye som mange andre tiltak til sammen. Kortere flyreiser i Europa slipper ut mindre, men er fortsatt betydelige sammenlignet med tog eller bil.

Hvis du flyr, velg direkte ruter når det er mulig. Mellomlanding øker utslippene med 20-30 prosent. Economy class har også lavere utslipp per passasjer enn business class, siden flere personer deler på flyets totale utslipp.

Innenlandske reiser kan ofte erstattes med tog. Oslo-Bergen med tog slipper ut 95 prosent mindre CO2 enn fly, og reisen tar bare noen timer lenger når du regner med reisetid til og fra flyplasser.

Mat og forbruk - mange små bidrag

Maten vi spiser står for 15-20 prosent av vårt karbonavtrykk. Her kan du gjøre grep som både reduserer utslipp og ofte sparer penger.

Å spise mindre kjøtt, spesielt storfe, gir betydelige utslippskutt. Norsk storfekjøtt slipper ut 15-20 ganger mer CO2 per kilo enn belgfrukter. Du trenger ikke bli vegetarianer for å gjøre en forskjell – å redusere kjøttforbruket med halvparten kutter matutslippene dine med 20-30 prosent.

Kylling og fisk har langt lavere utslipp enn storfekjøtt, mens plantebaserte proteiner som bønner og linser har lavest utslipp av alle. Norsk lam ligger mellom kylling og storfe i utslipp.

Lokal mat er ikke alltid beste valg for klimaet. Norske tomater dyrket i oppvarmede drivhus om vinteren kan ha høyere utslipp enn importerte tomater fra Spania. Transport utgjør nemlig bare 5-10 prosent av matens totale utslipp for de fleste matvarer.

  • Kjøp sesongvarer når de er i sesong
  • Reduser matsvinn ved å planlegge måltider
  • Bruk restene til nye retter
  • Kjøp mindre mengder oftere for bedre kvalitet

Bolig og oppvarming

Oppvarming av hjemmet kan stå for 20-40 prosent av husholdningens utslipp, avhengig av energikilde og hvor godt isolert boligen er.

Varmepumpe er den mest effektive oppvarmingsformen for norske forhold. Den kan redusere oppvarmingsutslippene med 60-80 prosent sammenlignet med elektrisk oppvarming. For et gjennomsnittshus sparer dette 1-2 tonn CO2 årlig.

Bedre isolering gir også betydelige besparelser. Ettersisolering av loft og vegger kan redusere energibehovet med 30-50 prosent. Dette koster penger på kort sikt, men sparer både utslipp og strømregning over tid.

Enklere tiltak koster ingenting og gir umiddelbare resultater. Å senke romtemperaturen med én grad reduserer energiforbruket med 5-7 prosent. Det betyr lavere strømregning og mindre utslipp uten at komforten påvirkes nevneverdig.

Investeringer og pensjon

Pengene dine jobber hele tiden, og hvor de jobber påvirker klimaet. Mange nordmenn vet ikke at pensjonssparingen deres finansierer fossil energi.

Å flytte pensjonsmidler til miljøfond kan kutte utslippene fra investeringene dine med 50-80 prosent. Dette utgjør ofte 1-3 tonn CO2 årlig for en gjennomsnittlig sparer, avhengig av størrelsen på porteføljen.

De fleste banker tilbyr nå grønne sparefond og miljøprofiler for pensjon. Forskjellen i avkastning mellom tradisjonelle og miljøfokuserte fond er som regel liten over tid.

Også bankvalg kan påvirke klimaet. Noen banker låner mer penger til fossil energi enn andre. Flere banker tilbyr nå profiler hvor de ikke investerer i kull, olje eller gass.

Husk imidlertid at når du velger investeringer kun ut ifra miljø, så kan det gå ut over avkastningen. Kanskje det er verdt å ikke tenke på miljøet i investeringene, men heller bruke meravkastningen på egne investeringer i miljøtiltak (isolere bolig, varmepumpe, solcellepanel o.l.) eller gaver til direkte miljøtiltak? Valget er ditt.

Forbruk og innkjøp

Det vi kjøper og hvor ofte vi kjøper nytt har stor betydning for det totale karbonavtrykket.

Elektronikk som telefoner, datamaskiner og TV-er har høye utslipp når de produseres. Å bruke elektronikk lenger før du kjøper nytt reduserer utslippene per år med 30-50 prosent. En telefon som brukes i fire år i stedet for to år halverer de årlige utslippene fra telefonen.

Klær har også betydelige utslipp i produksjonsfasen. Å kjøpe færre nye klær og bruke det du har lenger er effektivt. Brukthandel, bytte og reparasjon reduserer utslippene ytterligere.

For større innkjøp som møbler og hvitevarer lønner det seg å velge kvalitet som varer. Billige produkter som må skiftes ofte gir høyere totale utslipp enn dyrere produkter som varer lenger.

Små grep med stor samlet effekt

Mange små endringer i hverdagen kan til sammen utgjøre en merkbar forskjell.

Kortere dusjer sparer både vann og energi til oppvarming. Å redusere dusjetiden fra 10 til 5 minutter sparer 200-300 kWh årlig. Det tilsvarer 30-50 kg CO2 og flere hundre kroner i strømregning.

Å henge opp klær til tørk i stedet for å bruke tørketrommel sparer 200-400 kWh årlig for en familie. Tørketrommelen er blant de mest energikrevende apparatene i hjemmet.

LED-pærer bruker 80 prosent mindre energi enn gamle glødepærer og varer ti ganger så lenge. For et hus med 20 lyskilder kan dette spare 300-500 kWh årlig.

Å skru av apparater helt i stedet for å la dem stå på standby sparer 100-200 kWh årlig for en gjennomsnittshusholdning. Mange apparater bruker strøm selv når de ikke er i bruk.

Dine valg påvirker også andre. Når du velger miljøvennlige alternativer, signaliserer du til venner og familie at dette er viktig. Forskning viser at miljøvennlig atferd smitter over på andre i nettverket ditt.

Hver enkelt handling kan virke liten, men når millioner av mennesker gjør det samme, blir effekten betydelig. Samtidig sparer mange av disse tiltakene deg for penger over tid, slik at klimahensyn og økonomi går hånd i hånd.