Å dyrke egen mat har blitt mer populært i Norge de siste årene. Det handler ikke bare om å få tilgang til ferske grønnsaker og urter, men også om å bidra til et mer klimavennlig kosthold. Når vi dyrker mat selv, reduserer vi behovet for transport, emballasje og energi som ellers ville gått med til å bringe maten fra åkeren til butikken. Det finnes mange måter å gjøre hjemmedyrking mer miljøvennlig på, og selv små tiltak kan ha stor effekt når de legges sammen over tid.

Kortreist mat rett fra egen hage eller balkong

En av de største fordelene med å dyrke selv er at maten blir kortreist. Transport står for en betydelig del av utslippene knyttet til matproduksjon. Når man kan gå rett ut i hagen eller på balkongen og hente tomater, salat eller urter, slipper man lastebilkjøring, skipstransport og flyfrakt. Samtidig unngår man plastemballasje som ofte brukes i butikken.

For mange nordmenn holder det med små prosjekter som potter med basilikum eller jordbær i kasser. Andre velger å utnytte større hager til poteter, gulrøtter og kål. Felles for dem alle er at selv små mengder selvforsynt mat reduserer klimaavtrykket sammenlignet med å kjøpe alt ferdigpakket.

Bruk av resirkulerte materialer i dyrkingen

Dyrking krever beholdere, jord og vanningssystemer. I stedet for å kjøpe nytt, kan man bruke resirkulerte materialer. Gamle pallekarmer blir til dyrkekasser, plastbokser kan brukes som plantepotter, og glasskrukker kan bli små drivhus for spirer. Å gjenbruke materialer reduserer avfall og bidrar til en sirkulær bruk av ressurser.

Her ligger også et poeng i å se sammenhengen mellom dyrking og avfallshåndtering. På denne artikkelen om å redusere avfall kan man lese mer om hvordan små grep hjemme gir store effekter i klimaregnskapet. Når man kombinerer dyrking med avfallsreduksjon, oppnår man dobbelt gevinst.

Kompostering – naturens eget kretsløp

En viktig del av klimavennlig hjemmedyrking er å bruke jorda på en bærekraftig måte. Kompostering gjør det mulig å omdanne matrester og hageavfall til næringsrik jord. Dermed reduserer man både avfall og behovet for kunstgjødsel, som har høye klimagassutslipp knyttet til produksjon.

Kompostering kan gjøres på mange måter. Tradisjonelle hagekomposter passer for dem med god plass, mens innendørs kompostering er et alternativ for dem som bor i leilighet. På denne guiden om hjemmekompostering innendørs finnes enkle tips til hvordan man kan komme i gang. Ved å bruke kompostjord i potter og bed, skaper man et lokalt kretsløp som både sparer penger og reduserer utslipp.

Dyrke etter sesong

Å dyrke etter sesong er en annen måte å gjøre prosessen mer klimavennlig. Tomater, agurker og paprika kan dyrkes om sommeren, mens grønnsaker som kål, poteter og gulrøtter tåler et kjøligere klima. Ved å tilpasse hva man dyrker etter årstidene, slipper man å bruke mye energi på oppvarming og kunstig lys. Det er også en naturlig måte å spise mer variert på gjennom året.

I Norge kan drivhus være et godt hjelpemiddel, men selv der bør man tenke på energibruken. Små drivhus som varmes opp av sola er langt mer klimavennlige enn store, oppvarmede varianter. Derfor er det ofte bedre å dyrke mindre, men til gjengjeld følge sesongene, fremfor å produsere eksotiske grønnsaker året rundt.

Vannbruk og regnvannssamling

Vanning kan være en utfordring i tørre perioder. I stedet for å bruke drikkevann fra springen, kan man samle regnvann i tønner eller beholdere. Regnvann er godt egnet til planter, og ved å utnytte det naturlige kretsløpet reduserer man belastningen på vannforsyningen. I tillegg sparer man penger på vannregningen.

Dryppvanning er en annen teknikk som gjør vanningen mer effektiv. Den gir vannet direkte til røttene og reduserer fordampning. Slike løsninger kan være enkle å sette opp med enkle slanger og små hull, og er spesielt nyttige i drivhus eller større dyrkingskasser.

Pollinatorvennlig dyrking

Å ta hensyn til bier og andre pollinatorer er også en del av klimavennlig dyrking. Ved å plante blomster som tiltrekker bier og humler, bidrar man til å opprettholde naturens egne prosesser. Uten pollinering blir det færre frukter og bær, og økosystemene svekkes. En liten blomstereng i hagen eller et par potter med lavendel på balkongen kan utgjøre en forskjell.

Unngå bruk av sprøytemidler som skader insekter. Naturlige metoder som å bruke marihøner mot bladlus eller å sprøyte med såpevann kan være like effektive. Slik tar man vare på både plantene og de viktige hjelperne i naturen.

Lokale frø og sorter

Valg av frø har mye å si for hvor vellykket dyrkingen blir. Lokale sorter som er tilpasset norsk klima krever mindre stell og tåler værforholdene bedre. Det betyr mindre behov for ekstra energi og innsats, og dermed lavere klimaavtrykk. Gamle kulturplanter kan også bidra til å bevare genetisk mangfold i landbruket.

Ved å bytte frø med andre hobbydyrkere, bidrar man til et mer robust frøgrunnlag. Frøsamfunn og bytteordninger er også en sosial måte å engasjere seg i mer bærekraftig matproduksjon.

Urbant landbruk og felleshager

Selv i byer finnes det muligheter for klimavennlig dyrking. Felleshager gir folk uten egen hage tilgang til jordlapper hvor de kan dyrke grønnsaker og urter. Urbane prosjekter på tak eller i bakgårder reduserer transportbehov og bidrar til grønnere bymiljø. Slike prosjekter skaper også bevissthet om matens verdi, særlig blant barn og unge som får oppleve hvordan maten blir til.

Delt ansvar i felleshager kan også bidra til mindre matsvinn. Når man deler overskudd med naboer eller fellesskapet, sørger man for at mer av det som dyrkes faktisk blir spist.

Det lille ekstra – kreative tiltak

For de som ønsker å gå enda lenger, finnes det mange kreative løsninger:

  • Bygge små solcelledrevne vanningssystemer.
  • Bruke kjøkkenavfall som kaffefilter og eggeskall direkte i jorda for ekstra næring.
  • Eksperimentere med vertikale hager på vegger og balkonger for å spare plass.
  • La enkelte planter gå i frø og bruke frøene neste sesong, i stedet for å kjøpe nytt.
  • Kombinere dyrking med høns som gir både egg og gjødsel.

Disse tiltakene krever kanskje litt mer innsats, men de viser hvordan hjemmedyrking kan utvikle seg fra en hobby til en livsstil med klare klimaeffekter.

Et helhetlig perspektiv

Å dyrke egen mat klimavennlig handler om mer enn bare å sette noen frø i jorda. Det er et spørsmål om hvordan vi bruker ressurser, hvordan vi håndterer avfall, og hvordan vi kan gjøre små justeringer i hverdagen som til sammen utgjør en stor forskjell. Når vi komposterer, reduserer avfall, tar vare på pollinatorer og utnytter lokale forhold, skaper vi en helhetlig tilnærming som gagner både miljøet og oss selv.

Hjemmedyrking gir derfor ikke bare grønnsaker på tallerkenen, men også en dypere forståelse for hvordan klima og natur henger sammen med vår egen hverdag.