Solcelleanlegg er installasjon av paneler som omdanner sollys til elektrisk energi og har blitt stadig mer populære i norske hjem de siste årene. Økte strømpriser, miljøbevissthet og teknologisk utvikling har gjort at mange nordmenn ser på muligheten for å produsere sin egen strøm. Men er det faktisk økonomisk fornuftig å investere i solceller hvis man ikke kan regne med offentlig støtte?

Hva er et solcelleanlegg?

Et solcelleanlegg består av solcellepaneler som monteres på tak eller fasade og som omdanner solenergi til strøm. Systemet inkluderer også en vekselretter som gjør om likestrøm (DC) fra solcellene til vekselstrøm (AC) som kan brukes i hjemmet eller selges til strømnettet. Et typisk anlegg for en enebolig har en installert effekt på 3-10 kilowatt (kWp) og kan produsere mellom 3000-10000 kilowattimer (kWh) årlig, avhengig av størrelse og plassering.

Hvorfor økt interesse for solenergi i Norge?

De siste årene har interessen for solenergi økt kraftig i Norge. I 2022 ble det installert over 7600 nye solanlegg, en tredobling fra året før. Hovedgrunnen er de høye strømprisene som har gjort mange huseiere oppmerksomme på fordelene ved å produsere egen strøm. Miljøhensyn spiller også en rolle – mange ønsker å bidra til grønn energiproduksjon. Samtidig har prisene på solcelleteknologi falt betraktelig over tid, selv om det har vært noen svingninger de siste årene.

Støtteordninger som Enova

I dag kan privatpersoner søke om støtte fra Enova til installasjon av solcelleanlegg. Støtten består av et grunnbeløp på 7500 kroner, pluss 1250 kroner per kilowatt installert effekt opp til 20 kW. Dette betyr at man kan få inntil 32 500 kroner i støtte. Men hvordan ser regnestykket ut hvis man ikke regner med denne støtten?

Kostnader for et solcelleanlegg

Et solcelleanlegg til en gjennomsnittlig enebolig koster i dag typisk mellom 100 000 og 200 000 kroner, avhengig av størrelse og kvalitet. Et anlegg på 10 kWp (som produserer rundt 10 000 kWh årlig) koster vanligvis mellom 135 000 og 150 000 kroner etter Enova-støtte. Uten støtten ville prislappen vært rundt 25-30 000 kroner høyere.

I tillegg til selve installasjonen må man regne med at vekselretteren må byttes ut etter 10-15 år, noe som utgjør en ekstrakostnad på rundt 15 000-30 000 kroner.

Inntjening over levetiden

Et solcelleanlegg har en forventet levetid på 25-30 år. Solcellepanelene har vanligvis 25 års effektgaranti, men kan fungere lenger. I løpet av denne tiden vil anlegget produsere strøm som enten brukes direkte i husstanden eller selges til strømnettet.

Verdien av strømmen som produseres avhenger av flere faktorer:

  • Hvor mye av strømmen man bruker selv (egenforbruk)
  • Prisen på strøm man ellers ville kjøpt fra nettet
  • Prisen man får for overskuddsstrøm som selges tilbake til nettet

Strøm som brukes selv er verdt hele strømprisen inkludert nettleie og avgifter (rundt 1,20-1,50 kr/kWh ved dagens priser), mens strøm som selges til nettet typisk gir en inntekt på 50-80 øre per kWh.

Rentekostnader og inflasjon

Når man vurderer lønnsomheten av et solcelleanlegg, er det avgjørende å ta høyde for både rentekostnader og inflasjon. De fleste huseiere vil finansiere et solcelleanlegg delvis eller helt gjennom lån, og rentekostnadene utgjør en betydelig del av totalinvesteringen over tid.

Ved dagens rentenivå på 4-5% for boliglån vil et annuitetslån på 150 000 kroner over 25 år medføre en total rentekostnad på rundt 90 000-100 000 kroner. Dette betyr at den reelle kostnaden for anlegget blir vesentlig høyere enn bare kjøpesummen.

Samtidig spiller inflasjonen en viktig rolle. Mens lånebeløpet er fast, vil verdien av fremtidige strømbesparelser øke med inflasjonen. Med en gjennomsnittlig inflasjon på 2-2,5% per år vil strømprisene sannsynligvis stige over tid, noe som øker verdien av egenprodusert strøm. Dette betyr at den reelle lånekostnaden blir lavere over tid, målt i fremtidig kjøpekraft.

Beregninger som tar hensyn til både rentekostnader og inflasjon viser at et solcelleanlegg med 6000 kWh årsproduksjon og en strømpris på 1 kr/kWh som øker med 4% årlig (1,5% over inflasjonen), vil kunne være nedbetalt på 18-20 år, selv uten subsidier. Dette er betydelig lengre enn de 10-12 årene man ofte ser i markedsføring, som gjerne ser bort fra rentekostnader.

Strømprisen – den store usikkerhetsfaktoren

Den framtidige strømprisen er den faktoren som har størst innvirkning på lønnsomheten til et solcelleanlegg. Ingen vet med sikkerhet hvordan strømprisene vil utvikle seg over de neste 25-30 årene. Flere ekspertmiljøer, inkludert NVE, forventer høyere strømpriser fram mot 2030, blant annet fordi industrien og transportsektoren skal elektrifiseres for å kutte klimagassutslipp.

Ifølge flere analyser kan et solcelleanlegg være lønnsomt uten subsidier hvis den gjennomsnittlige strømprisen over anleggets levetid er minst 70-80 øre per kWh. I perioden 2018-2023 har strømprisen inkludert nettleie og avgifter i gjennomsnitt ligget over dette nivået i Sør-Norge, men det har vært store svingninger.

Geografiske forskjeller

Hvor i Norge man bor har stor betydning for hvor mye strøm solcelleanlegget produserer. Et anlegg i Kristiansand vil produsere mer enn et identisk anlegg i Tromsø på grunn av flere soltimer. Forskjellen i årlig produksjon kan være opp mot 20-30% mellom Sør- og Nord-Norge.

Det er imidlertid verdt å merke seg at solceller fungerer godt i kaldt klima. Faktisk øker virkningsgraden når det er kjølig, og forskning viser at solceller har best effekt rundt -5 grader. Dette gjør at norske solceller kan være mer effektive enn tilsvarende anlegg i varmere land. Faktorer som snø og is vil kunne redusere produksjonen noe, men dette utgjør bare 1-2% av årsproduksjonen.

Nåværende lønnsomhet

Basert på dagens priser og teknologi er et solcelleanlegg uten statlige subsidier sjelden lønnsomt på kort sikt, med mindre strømprisene holder seg på et høyt nivå over lang tid. Beregninger som inkluderer både rentekostnader og inflasjon viser at tilbakebetalingstiden uten støtte typisk ligger på 18-25 år, avhengig av strømpris og lokale forhold. Med dagens Enova-støtte reduseres tilbakebetalingstiden til 12-18 år.

Men lønnsomhet handler ikke bare om ren tilbakebetaling. Et solcelleanlegg gir forutsigbarhet i strømutgifter og kan øke verdien på boligen. Dessuten er det en langsiktig investering – etter at anlegget er nedbetalt, gir det gratis strøm i mange år.

Framtidsutsikter

Flere faktorer kan gjøre solceller mer lønnsomme i årene som kommer:

  • Fortsatt fallende priser på solcelleteknologi. Ifølge International Energy Agency kan prisene falle med opptil 59% innen 2040.
  • Mer effektiv teknologi som gir høyere strømproduksjon per panel.
  • Høyere strømpriser på grunn av elektrifisering av samfunnet og mer variabel kraftproduksjon.
  • Bedre lagringsløsninger som batteribanker, som gjør det mulig å utnytte egenprodusert strøm bedre.

Eksperter anslår at solcelleanlegg i Norge kan bli lønnsomme uten subsidier på bred basis innen 2030, forutsatt at strømprisene ikke faller dramatisk og at teknologien fortsetter å utvikle seg.

Miljøkostnaden ved solcelleanlegg

Selv om solceller produserer ren energi i drift, er det miljøkostnader forbundet med produksjon og avfallshåndtering. Produksjon av solcellepaneler krever energi og råvarer, inkludert enkelte sjeldne metaller. Sammenlignet med vannkraft har solenergi en høyere CO2-kostnad i produksjonsfasen.

Et solcelleanlegg betaler normalt tilbake sin "energigjeld" (energien som gikk med til å produsere det) i løpet av 1-3 år i norske forhold. Resten av levetiden produserer det ren, fornybar energi.

Når det gjelder avfall, blir håndtering av utrangerte solcellepaneler en stadig viktigere utfordring. Solcellepaneler inneholder verdifulle materialer som kan og bør gjenvinnes. I Norge er solcellepaneler klassifisert som elektrisk og elektronisk avfall (EE-avfall) og omfattes av returordninger. Teknologien for gjenvinning av solcellepaneler er under utvikling, og det forventes at en stadig større andel av materialene vil kunne gjenbrukes i fremtiden.

Konklusjon: Er vi der ennå?

Uten statlige subsidier er solcelleanlegg i Norge på grensen til å være lønnsomme, avhengig av lokale forhold og framtidige strømpriser. For mange huseiere kan det være fornuftig å vente noen år til før man investerer, særlig hvis man bor i områder med færre soltimer eller har et tak som ikke er optimalt for solceller.

Samtidig viser beregninger at hvis strømprisene holder seg over 70-80 øre per kWh i gjennomsnitt, og øker i takt med eller raskere enn inflasjonen, kan selv usubsidierte solcelleanlegg gi positiv avkastning over levetiden. For husholdninger med høyt strømforbruk om sommeren, når solproduksjonen er på topp, kan lønnsomheten være enda bedre.

Vi er sannsynligvis bare noen få år unna et vippepunkt der solceller blir lønnsomt for de fleste norske husstander, også uten offentlig støtte. Kombinasjonen av synkende priser på teknologi og forventninger om høyere strømpriser gjør at solceller stadig blir mer attraktivt som investering. For miljøbevisste huseiere som vil sikre seg mot framtidige strømprisstigninger, kan solceller allerede nå være et fornuftig valg.