Hva vi spiser til daglig har stor betydning for klimaet. Mange tenker kanskje først og fremst på bilbruk og strømforbruk når det gjelder utslipp, men matproduksjon og matsvinn utgjør en stor del av klimapåvirkningen. For norske familier finnes det mange enkle grep som kan redusere klimaavtrykket uten at det går på bekostning av hverken smak eller helse. Samtidig kan man spare penger og oppleve gleden av å dyrke litt av maten selv.

Kortreist og sesongbasert mat

I Norge har vi etter hvert fått et godt utvalg av kortreiste varer, spesielt frukt og grønt i sommerhalvåret. Norske jordbær, epler, poteter og kålrot er eksempler på råvarer som ofte ikke trenger lang transport før de havner på middagsbordet. Når familien velger disse fremfor importerte alternativer, reduseres transportutslippene og man støtter også norske bønder.

Å spise mer etter sesong er et annet viktig poeng. Epler som er lagret i norske kjølelager gjennom vinteren kan være et bedre valg enn epler som fraktes langveisfra. Rotgrønnsaker som gulrøtter og kålrot er tilgjengelige nesten hele året og er både rimelige og næringsrike.

Dyrke selv – en praktisk start

Mange tenker at det å dyrke sin egen mat krever en stor hage, men selv små uteplasser eller en veranda kan gi gode resultater. Tomater trives godt i potter på en solrik balkong, og krydderurter som basilikum og persille kan dyrkes i vinduskarmen året rundt. Poteter kan dyrkes i sekker, og med litt jord og noen settepoteter får man en fin avling selv på liten plass.

Å involvere barna i dyrkingen gjør det ekstra lærerikt. De får et forhold til hvordan maten blir til, og det gir ofte mer lyst til å spise grønnsaker når man selv har vært med å dyrke dem. Slik kan små skritt i hverdagen bli en viktig del av familiens klimavennlige matvaner.

Redusere kjøttforbruket uten å kutte helt

Kjøttproduksjon står for en stor del av klimagassutslippene fra mat. Man trenger ikke å bli vegetarianer for å gjøre en forskjell, men ved å bytte ut noen middager i uken med plantebaserte alternativer blir utslippene lavere. Retter som linsegryte, grønnsakssuppe eller pasta med bønner og grønnsaker kan være både mettende og rimelige.

I Norge har vi gode råvarer som er fine alternativer til kjøtt, for eksempel norske erter og bønner, eller sopp som kan plukkes i sesong. Mange setter pris på fisk, og spesielt arter som torsk og sei gir både proteiner og omega-3, samtidig som de ofte har lavere klimaavtrykk enn kjøtt fra storfe.

Unngå matsvinn i hverdagen

En stor del av matens klimapåvirkning handler om at vi kaster mat som kunne blitt spist. Norske husholdninger kaster mange kilo mat hvert år, og mye av dette er helt unødvendig. For en familie kan enkle tiltak som å planlegge ukemenyer, bruke rester i nye retter og oppbevare maten riktig bety mye.

Et gammelt brød kan bli til krutonger eller arme riddere, grønnsaker som begynner å bli slappe kan bli til suppe eller gryte, og middagsrester fungerer fint som lunsj dagen etter. Å se verdien i maten man allerede har, er like viktig som å velge de riktige råvarene i butikken.

Valg av meieriprodukter

Melk, ost og yoghurt er en viktig del av kostholdet i mange norske familier. Samtidig er produksjonen av meieriprodukter forbundet med klimagassutslipp. Et grep kan være å redusere mengden ost i matlagingen eller å velge meieriprodukter med lavere fettinnhold, som ofte har lavere klimaavtrykk.

Noen velger også plantebaserte alternativer til melk og yoghurt. I norske butikker finnes det nå et bredt utvalg basert på havre, soya og mandel. For de som ønsker å prøve, kan det være lurt å starte med å bytte ut én type produkt, for eksempel melk i kaffen, og se hvordan det fungerer i hverdagen.

Klimavennlige drikkevalg

Drikkevarer er en del av klimaregnskapet som ofte overses. Importert juice og mineralvann kan ha et høyt transportavtrykk. Norske epler og bær kan presses til saft eller brukes til smoothies. Vann fra springen er både billig og klimavennlig, og med en kullsyremaskin kan man enkelt lage sitt eget mineralvann hjemme.

Klimavennlige vaner på tur

Familier i Norge tilbringer ofte mye tid ute i naturen. Matpakken er derfor en viktig del av hverdagen, både for voksne og barn. Å pakke med seg hjemmelagde rundstykker, grønnsakspålegg og frukt er både rimelig og klimavennlig. I stedet for å kjøpe ferdigsmurte baguetter i plast kan man bruke matbokser som kan vaskes og gjenbrukes.

Mat og klima i et bredere perspektiv

Maten vi velger påvirker ikke bare klima, men også andre miljøfaktorer. Overfiske og avskoging er eksempler på problemer som henger tett sammen med matproduksjon. På denne siden om avskoging kan man lese mer om hvordan dyrking av råvarer som soya og palmeolje øker presset på regnskogen. Når familier velger varer med sertifiseringer eller produserte i Norge, bidrar de til å redusere dette presset.

Også plastbruken rundt mat er en viktig del av klimaregnskapet. Mange norske butikker har nå løsvekt på frukt og grønt, og man kan ta med egne poser eller bokser. Det reduserer behovet for engangsplast, som i seg selv er et miljøproblem. Mer om plast og klima finner du på siden om plastforsøpling.

Å lære barna gode vaner

Klimavennlige matvaner handler ikke bare om hva vi voksne velger. Når barn vokser opp med en naturlig forståelse av hvorfor man velger norske epler fremfor importerte eller hvorfor man tar vare på restene etter middagen, bygger man grunnlaget for vaner som kan vare livet ut.

Å la barna være med på innkjøp, matlaging og dyrking er en fin måte å gi dem denne forståelsen på. Når de opplever at det gir mening å spise klimavennlig, er det større sjanse for at de tar med seg vanene videre.

Praktiske tips for hverdagen

  • Lag ukemeny for å unngå impulskjøp og matsvinn.
  • Kjøp norsk frukt og grønt i sesong.
  • Prøv å dyrke noe selv, selv om det bare er urter i vinduskarmen.
  • Reduser kjøttforbruket gradvis med én til to kjøttfrie dager i uken.
  • Bruk opp restene – de kan bli nye måltider.
  • Velg vann fra springen som hoveddrikke.

Klimavennlige matvaner for familier handler altså om små og gjennomførbare endringer i hverdagen. Det er ikke nødvendig å endre alt på én gang, men ved å ta ett skritt av gangen kan man skape vaner som både gagner klimaet, økonomien og helsen.