Desember er den måneden i året der forbruket i Norge er aller høyest. Vi kjøper mer mat, mer klær, mer elektronikk, mer pynt og mer emballasje enn i noen annen måned. Julaften alene genererer like mye avfall som flere vanlige uker til sammen. Alt dette har et klimaavtrykk — og det er større enn de fleste forestiller seg.

Det handler ikke om å ødelegge julekosen, men om å vite hvor utslippene faktisk ligger. For det er ikke nødvendigvis der du tror.

Gavene: den desidert største posten

Gaverunder julaften er den enkeltfaktoren som gjør desember til en klimatopp i norske husholdninger. En typisk norsk familie bruker mellom 10 000 og 20 000 kroner på julegaver. Det betyr klær, elektronikk, leker, kosmetikk, bøker, kjøkkenredskaper og en lang rekke ting som alle har sin egen produksjonskjede med tilhørende utslipp.

Det er vanskelig å sette et eksakt CO₂-tall på en gjennomsnittlig norsk julehandel, men britiske beregninger anslår at gaver alene står for rundt 60 prosent av julens samlede klimaavtrykk. Det er produksjonen av varene — ikke transporten, ikke innpakningen — som dominerer. En ny nettbrett har et avtrykk på 100–150 kilo CO₂-ekvivalenter. En ny smarttelefon ligger på 60–80 kilo. Et par sko kanskje 15–20 kilo. En parfyme 5–10 kilo. Multipliser med antall gaver under treet, og tallene vokser raskt.

Elektronikk er den klart tyngste gavekategorien klimamessig. En mobiltelefon har en overraskende klimatung reise fra gruve til søppel, og mye av det samme gjelder nettbrett, spillkonsoller og smartklokker. Utvinning av sjeldne metaller, energikrevende produksjon i fabrikker drevet av kullkraft, og frakt over halve kloden — alt for noe som i mange tilfeller erstatter et fullt fungerende produkt mottakeren allerede eier.

Klær er den nest største kategorien, og her er problemet dobbelt. Julegaver i form av klær er ofte impulskjøp basert på gjetning — feil størrelse, feil stil, feil farge. En betydelig andel av klær gitt som julegaver brukes sjelden eller aldri. Resultatet er at produksjonsutslippene bæres av et plagg som i praksis er overflødig. Fast fashion gjør dette verre ved å gjøre det fristende å kjøpe flere og billigere plagg i stedet for færre med høyere kvalitet.

Julematen: pinnekjøtt, ribbe og klimagasser

Julens mattradisjoner er kjøtttunge. Pinnekjøtt, ribbe, medisterkaker, julepølser, lammestek — de fleste norske julebord har kjøtt som den ubestridte hovedretten. I tillegg kommer ost, smør, fløte, egg og melk i julekaker, desserter og tilbehør.

Pinnekjøtt fra lam har et klimaavtrykk på rundt 25–30 kilo CO₂-ekvivalenter per kilo kjøtt. Ribbe fra gris ligger lavere, på rundt 5–8 kilo per kilo. Forskjellen er betydelig, og den skyldes i hovedsak at drøvtyggere som sau og lam produserer metan i fordøyelsen — en klimagass som er over 80 ganger sterkere enn CO₂ på kort sikt.

Til julebordet for en familie på fire–fem personer med pinnekjøtt, tilbehør, desserter, julekaker og julebrus kan det samlede matrelaterte klimaavtrykket fort komme opp i 80–120 kilo CO₂-ekvivalenter over julehelgen. Det er omtrent det samme som å kjøre en bensinbil fra Oslo til Trondheim.

Matsvinn er den andre store posten. Nordmenn kaster i gjennomsnitt langt mer mat i juleperioden enn ellers. Rester som ikke blir spist, julebakst som tørker ut, og grønnsaker som ble kjøpt inn «for sikkerhets skyld» havner i søpla. Maten som kastes har allerede bæret hele klimakostnaden av å bli produsert, foredlet og transportert — utslippene er de samme uansett om den spises eller ikke.

Innpakning: mer enn bare papir

Nordmenn bruker anslagsvis 5 000 tonn innpakningspapir i juleperioden. I tillegg kommer cellofan, limbånd, tekstilsløyfer, gavebånd, gaveposer og esker. Det aller meste brukes én gang — i noen tilfeller i under ett minutt — og kastes.

Klimaavtrykket fra innpakningspapir alene er ikke dramatisk sammenlignet med gavene inni. Men det illustrerer et bredere poeng: julen er en periode der engangsforbruk er normen. Vi pakker inn for å pakke opp. Vi dekorerer for å ta ned. Vi kjøper for å gi bort noe som kanskje ikke trengs.

Gjenbruk av gaveposer, bruk av aviser eller tøybiter som innpakning, eller rett og slett å gi gavene uten innpakning er enkle grep som kutter avfall uten å redusere gleden ved å gi.

Juletreet: naturtro dilemma

Naturlig eller kunstig juletre? Spørsmålet dukker opp hvert år, og svaret er faktisk ganske klart. Et naturlig juletre som er dyrket i Norge og komposteres eller flises opp etter bruk, har et beskjedent klimaavtrykk. Treet har bundet CO₂ mens det vokste, og karbonet frigjøres gradvis når det brytes ned. Transporten fra gård til utsalgssted er som regel kort.

Et kunstig juletre er laget av plast og metall, produsert i Kina med tilhørende produksjons- og transportutslipp. Avtrykket per tre er mange ganger høyere enn for et naturlig. De fleste beregninger konkluderer med at du må bruke et kunstig tre i 10–20 år for at det totale avtrykket skal komme i nærheten av å bruke et nytt naturtre hvert år. Og få kunstige trær varer så lenge — de fleste kastes etter 5–6 sesonger.

Det mest klimavennlige juletreet er med andre ord et norskdyrket naturtre som brukes så lenge som mulig og komposteres etterpå. Eller enda bedre: et levende tre i potte som kan plantes ut eller brukes år etter år.

Julelys og dekorasjon

Julebelysning har blitt en stadig større del av det norske desemberlandskapet. Lyslenker, lysfigurer, projektorer og lysende reinsdyr pryder hus og hager i ukevis. Energiforbruket er reelt — LED-lys har riktignok kuttet strømforbruket dramatisk sammenlignet med gamle glødepærelenker, men mengden belysning har økt tilsvarende.

I et land med ren vannkraft er strømforbruket fra julelys et begrenset klimaproblem isolert sett. Men produksjonen av lyslenker og dekorasjon — plast, elektronikk, kobbertråd, transformatorer — har et avtrykk, særlig når varene er billig produsert i Asia og designet for å vare noen få sesonger. Også her er holdbarhet det viktigste kriteriet: en lyslenke du bruker i femten år er bedre enn tre billige som kastes etter fem.

Engangsdekorasjon som glitter, metallisert pynt og plastbaserte juleduker er i samme kategori. Klimaavtrykket per gjenstand er lite, men volumet over et helt land i en hel sesong er betydelig — og det meste ender som restavfall.

Reising: den variabelen som sprenger skalaen

For mange nordmenn innebærer julen reising — til familien på den andre siden av landet, til hytta på fjellet, eller for noen til syden for å unnslippe mørketiden. Transportutslippene kan fort overskygge alt annet.

En tur–retur flyreise Oslo–Tromsø for å feire jul med familien gir rundt 300 kilo CO₂-ekvivalenter per person. For en familie på fire er det over et tonn — mer enn hele resten av julens klimaavtrykk til sammen. Bilkjøring fra Oslo til Vestlandet og tilbake med en bensinbil legger til 100–150 kilo.

Toget er det klart mest klimavennlige alternativet for de som har mulighet, med et avtrykk som er en brøkdel av fly og bil. Men for mange norske familier er avstanden for lang og togtilbudet for dårlig til at det er et reelt alternativ, og det er lite hensiktsmessig å moralisere over valg som i praksis er diktert av geografi.

Hva monner mest?

Hvis du vil redusere julens klimaavtrykk uten å gjøre den til en asketisk øvelse, er det noen grep som monner langt mer enn andre.

Færre og bedre gaver er det mest effektive enkelttiltaket. En avtale i familien om å gi færre gaver, sette en prisgrense, gi brukte ting eller gi opplevelser i stedet for produkter kan kutte julens klimaavtrykk med en tredel eller mer. Mange hverdagsprodukter har et overraskende høyt klimaavtrykk, og julen er perioden der vi kjøper flest av dem på kortest tid.

Å planlegge julematen bedre — kjøpe riktig mengde, bruke restene bevisst, vurdere om hele bordet må være kjøttbasert — er det nest viktigste. Et julebord med noen vegetariske retter ved siden av ribba er ikke en revolusjon, men det kutter utslipp uten at noen trenger å gå sultne hjem.

Og for alle andre grep, store og små, finnes det en praktisk oversikt over hvordan du kan redusere ditt eget karbonavtrykk — som gjelder like mye i desember som resten av året, bare at desember er måneden der potensialet for kutt er aller størst.